– Vi er forsinket, men vi håper å kunne overta bygget i Bjørvika i løpet av mars måned, sier museumsdirektør Stein Olav Henrichsen til Dagsavisen.
– Når vi er på plass der, må vi bruke et par måneder på å kjøre tester og sjekke at alt fungerer som det skal. Først da kan vi våge sette en konkret åpningsdato. Men planen nå er å åpne for publikum til høsten, sier Henrichsen, som legger til at koronaen alltid et usikkert kort, men at han tror det blir en fysisk åpning.
– Uansett vil vi ha en stor digital åpning. Det blir en verdensbegivenhet, og vi opplever stor internasjonal interesse for dette, sier Henrichsen.
[ Les også: Forsinket flytting til Bjørvika ]
Flere forsinkelser
Munchmuseets nye navn når de åpner i Bjørvika er MUNCH. Den fysiske overtakelsen av det 13 etasjer høye museumsbygget i Bjørvika er blitt forsinket flere ganger det siste året. Sist skjedde det fordi overtakelsen fra entreprenør til Kultur- og idrettsbygg ble forsinket. Etter at museet har overtatt bygget fra Kultur- og idrettsbygg følger flere måneders arbeid med testing av klimaanlegget før man tør å la museets 42.000 kunstverk og objekter flytte inn. I denne prosessen er konservator Eva Storevik Tveit sentral. Hennes fagfolk skal sørge for at Munch-samlingen kommer seg velberget fra Tøyen og til Bjørvika. Arven etter kunstneren Edvard Munch er ekstra skjør, og generelt tåler ingen kunstverk store svingninger i temperatur og luftfuktighet. Derfor må klimaanlegget være grundig testet før kunsten kan flyttes inn i det nye bygget.
– Hvis du har veldig høye eller lave temperaturer eller luftfuktighet, kan det oppstå skader på verkene. Vi har lenge testet og prøvd ut anlegget, men det må vise stabilitet i minst tre måneder etter overtakelsen før vi kan flytte kunsten til Bjørvika, sier Tveit.
Munch fortalte sjøl at han hadde vært ute og feid snø av maleriene sine
— Eva Storevik Tveit
Ingen konservator
For om Edvard Munch er en genial og verdensberømt kunstner, så var han ingen stor konservator. Faktisk var Munch ganske røff og skjødesløs av seg, heter det i en tekst Dagsavisen har fått fra museet. Da Oslo kommune arvet samlingen etter hans død i 1944, var noen malerier lagret i utendørsatelierer og i kjellerne under huset på Ekely. Munch malte friskt utendørs, og inne i trekkfulle lokaler.
– Det var ikke slik at Munch mente å ødelegge maleriene sine med vilje, forsikrer Tveit.
– Det var nok en konsekvens av praktiske omstendigheter, som at noen av maleriene hans var så store at han ikke hadde plass til å lagre dem inne. Men også de maleriene han malte innendørs, ble malt i et slags utendørsklima. Det var trekkfullt der han bodde. Munch fortalte sjøl at han hadde vært ute og feid snø av maleriene sine, med en holdning som sa: «Ja, hva skal en gjøre, da?» Han gjorde nok så godt han kunne, tror Tveit.
[ Les også: Munchmuseet vet når de ønsker å åpne ]
«Arbeidere i snø»
Hun forteller at Munchmuseet sitter på en stor samling Munch-bilder som er ekstra porøse og skjøre. Det gjelder særlig de som bildene som har stått mye utendørs i snø og fuktighet.
– Skjørheten skyldes en kombinasjon av måten Munch malte på, og materialene han valgte. Han likte å eksperimentere med ulike typer materialer. Det var nok ikke så heldig på sikt, sier Tveit, som har vært med på å behandle maleriet som treffende nok heter «Arbeidere i snø» (1913-1915). Deler av dette bildet ble stående utendørs i snøen.
– På nederste del av bildet var det store skader etter fukten og kulden fra bakken. Det er fortsatt et skjørt maleri, sier konservatoren, som minner om at ingen av Munchs bilder uansett vil vare til evig tid, selv om klimaanlegget skal være ideelt i Bjørvika. Men nedbrytingen kan bremses så lenge det går, og anlegget sikrer også at Munchmuseet nå kan låne inn andre kunstverk fra andre museer.
