Kultur

Reddet kunsten fra tyskerne: Edvard Munchs krigsdrama

Mens tyskerne marsjerte i norske gater, signerte Munch sitt testamente. Det er 80 år siden Munch gjorde avtalen som reddet kunsten hans og skapte Munchmuseet.

– Munch var i 1940 blitt en aldrende, skrøpelig mann som lenge hadde grublet på hva han skulle gjøre med kunsten sin. Nærmere to tredjedeler av hans kunstproduksjon sto jo hjemme hos ham på Ekely, forteller Munchmuseets direktør Stein Olav Henrichsen til Dagsavisen.

– Da så tyskerne invaderte Norge 9. april 1940, skjønte han at han måtte gjøre noe.

Les også: Milliongave til Munch-profilering (+)

Saken fortsetter under bildet

Her er Edvard Munch i sitt «friluftstatelier» på Ekely, omgitt av deler av kunstsamlingen sin. Foto: Munchmuseet

Her er Edvard Munch i sitt «friluftstatelier» på Ekely, omgitt av deler av kunstsamlingen sin. Foto: Munchmuseet

Panikk i Oslo

Det hersket en panisk stemning i hovedstaden i aprildagene etter den tyske invasjonen. Mange flyktet ut av Oslo fordi det gikk rykter om allierte bombetokter. Men den da 76 år gamle Edvard Munch ble i stedet tydelig full av handlekraft, der han satt i sin sveitservilla Ekely, i det som den gangen var Aker kommune.

Munch var allerede blitt et internasjonalt kjent navn, også i Tyskland, og han visste at nazistene hadde et ambivalent forhold til både ham og hans kunst. 82 av Munchs malerier var blitt fjernet fra tyske museer og karakterisert som «degenerert kunst». Samtidig var de tyske okkupantene interessert i å bruke kjente norske kunstnere i sin propagandakamp.

Dermed bestemte Munch seg for å testamentere all kunsten sin til Oslo kommune.

Munch annullerte alle tidligere testamenter, og fikk raskt satt opp et nytt. Det ble signert for 80 år siden lørdag, den 18. april 1940.

– Uten dette testamentet, ville vi i alle fall ikke hatt et Munchmuseum i dag, sier Henrichsen, som forteller at Munch stolte på at nettopp Oslo kommune ville ta godt vare på kunstarven hans. Han ville ikke testamentere kunstsamlingen til staten, for den var jo i ferd med å bli nazifisert.

Les også: Utvikler eget Edvard Munch-senter i Gamlebyen (+)

Saken fortsetter under bildet

Edvard Munchs håndskrevne testamente fra 1940.
Foto: Munchmuseet

Edvard Munchs håndskrevne testamente fra 1940. Foto: Munchmuseet

– Han ville heller ikke testamentere til sin egen kommune, Aker, antagelig fordi han hadde en langvarig krangel med dem om skattesaker, sier Henrichsen, som mener at det også kan ha spilt inn at Munch visste at Oslo hadde behandlet Gustav Vigeland på en god måte.

– Han ville heller ikke testamentere til sin egen kommune, Aker, for de drev han og kranglet med om skattesaker, sier Henrichsen, som mener at det har variert hvor flink Oslo kommune har vært til å ta vare på Munchs samling i de 80 årene som har gått.

– Men han ville nok vært fornøyd med at vi nå får et nytt, stort museum som passer en internasjonalt kjent kunstner.

Les også: Munchmuseet: Slapp poet og musiker løs på «Skrik»

Knapt testamente

Tidligere direktør for Oslos kunstsamlinger, Alf Bøe, skal ha karakterisert Munchs testamente som «monumentalt i sin knapphet»:

Søsteren Inger Munch fikk 100.000 kroner, hundre grafiske blad og brorens brevsamling.

Niesen Andrea Munch-Ellingsen fikk 40.000 kroner.

30.000 kroner ble avsatt til «trengende kunstneres efterlatte».

Oslo kommune arvet alle etterlatte kunstverker, og alle trykkplater, samt alle «litterære arbeider».

Noen dager senere, den 21. april, fikk Oslo kommunens ledelse vite om testamentets innhold.

De kunne først ikke tro det, men dagen etter dukket Edvard Munch selv opp og bekreftet det hele. Testamentet inneholdt ikke noen forpliktelser om at kommunen måtte lage et museum, men akkurat det lå litt i kortene. Allerede i september 1940 ble det satt ned et utvalg som skulle utrede saken. Nå tok det mange år før et Munchmuseum ble en realitet, men det er en annen, og ganske lang historie.

Les også: Antikkforhandler løste mysteriet rundt Herman Heblers stjålne «Kvinne»

Saken fortsetter under bildet

Slik blir Munchs nye museum i Bjørvika, med 11 utstillingssaler fordelt over 7 etasjer.                                           Foto: Mina B. Ræge

Slik blir Munchs nye museum i Bjørvika, med 11 utstillingssaler fordelt over 7 etasjer. Foto: Mina B. Ræge

Interessert i Munch

Det hører med til historien at nazistene i løpet av krigsårene likevel ble svært så interessert i den aldrende kunstneren. Der de før mente at kunsten hans ikke var passende eller «entartet», ville de nå bruke Munch i sin propaganda. Munch greide på et slags vis å vri seg unna.

– Han var veldig ofte «indisponert» når nazistene kom til Ekely for å snakke med ham, forteller Henrichsen.

I januar 1944 døde Edvard Munch, 80 år gammel, etter lang tid med dårlig helse. Han fikk aldri oppleve at nazistene forlot Norge, eller at det en dag kom et museum for kunsten hans.

Les også: Åpningen av Munchmuseet utsettes

Mer fra Dagsavisen