De kommer til å danse i Wien i år også. Men uten publikum

– En stund var vi litt engstelige for at det ikke ble noe av. Men nå blir det konsert, selv om det blir fryktelig merkelig at den blir uten publikum til stede, sier en av NRKs fremste eksperter på klassisk musikk, Arild Erikstad.

I rundt 30 år har han fulgt og kommentert denne årlige, musikalske begivenheten fra Wien. Han er på plass i år også, men da fra studio på Marienlyst. Korona og reiserestriksjoner hindrer ham fra en wienertur.

– Det interessante er jo at den denne ærverdige TV-konserten bare øker og øker i popularitet. I år sendes den 97 land, forteller Erikstad til Dagsavisen.

Les også: De beste filmene fra 2020 (+)

80 år siden

1. januar 2021 vil det være 80 år siden nyttårskonserten fra Wien første gang ble avholdt nettopp denne første dagen i et nytt år. Selve tradisjonen startet imidlertid på nyttårsaften i 1939, det mørke året da 2. verdenskrig startet i Europa. Orkesteret Wiener Philharmonikers klassiske nyttårskonsert har dermed overlevd det meste: En verdenskrig, 40 år med kald krig, terrorangrep og nå en pandemi. Uansett hva som har skjedd i en urolig verden, har Wien-orkesteret uforstyrrelig spilt sin Strauss, og festkledde menn og kvinner har danset seg gjennom den ene vakre slottssalen etter den andre. Først og fremst spilles det klassiske wienervalser komponert av medlemmer av Strauss-dynastiet, men det hender også at orkesteret spiller noe nytt.

– Men de er veldig klare på at musikken må ha en link til Wien. Stykkene de spiller er gjerne korte og lette, for dette er musikk blott til lyst! Det som imponerer meg mest, er at de aldri firer en tomme på den musikalske kvaliteten, sier Erikstad.

– De har heller ingen solister. Dette er orkestrets hilsen til en hel verden på nyttårsaften. Nå kringkastes den ikke bare til Europa og USA, men også til land i Afrika, Sør-Amerika og det meste av Østen. Særlig i Japan er denne nyttårskonserten kjempestor. Dette er en av de største internasjonale TV-eventene, det er nesten på OL-nivå, sier Erikstad, som legger til:

– Dette er også en av de kanskje siste store, lineære TV-begivenhetene som samler folk foran skjermene over hele verden.

Les også: Tok med seg perlekjede, Dior-jakke og 25.000 fra Karpe-showet

Nesten avlyst

I år var det likevel på nippet at konserten ble koronaavlyst, men i slutten av november ble det kjent at det blir Strauss på TV i år også, men da for første gang uten publikum i salen. Arrangørene, som er den østerrikske TV-kanalen ORF, har i stedet oppfordret folk til å registrere seg på nettet og delta i et eget opplegg for «digital applaus». Det ble så populært å registrere seg at ORF nå like før nyttår så seg nødt til å avslutte den biten. Det blir altså heller ikke noe celebert, velkledd publikum å se i salen, de som pleier å ha råd til å skaffe seg noen av verdens mest ettertraktede konsertbilletter, som iblant selges på svartebørsen eller blir vunnet i loddtrekning.

Wien-ball

Erikstad tror det er flere grunner til at folk fortsatt er så oppsatt på å få oppleve denne ærverdige konserten som en fin start på året:

– Du får jo en smak av den sterke nyttårsballtradisjonen i Wien. Den er som et musikalsk eventyr, der du kan drømme deg litt bort, uansett hva som skjer i verden, sier Erikstad, som har noen forklaringer på hvorfor de alltid spiller mest Strauss.

– Det var nære bånd mellom wienerfilharmonikerne og Strauss-familien i sin tid. Strauss-musikken og wienervalsen tilhører jo Wiens sterke tradisjon for nyttårsball og dans. Strauss-familien skrev musikk til nettopp disse ballene, og flere av dem dirigerte orkestret. Siden har orkesteret holdt seg med gjestedirigenter. Årets dirigent heter Riccardo Mutti. Det er omfattet med stor prestisje å få dirigere denne konserten, og den eneste «norske» dirigenten som har fått æren tidligere er latviske Mariss Jansons, tidligere mangeårig dirigent for Oslo Filharmoniske Orkester. Det skjedde i henholdsvis 2006, 2012 og i 2016.

Les også: Parasitt og putehumor - slik kan kulturåret 2020 også huskes (+)

Mørk fortid

Men selv om wienerfilharmonikerne så uforstyrrelig har spilt seg gjennom 80 år med både krig og politisk uro, har også de blitt preget av verden utenfor. I 2013 slo en historikerkommisjon fast at rundt halvparten av orkesterets medlemmer var med i nazipartiet under 2. verdenskrig. Sju jødiske orkestermedlemmer ble drept, mens ni ble drevet i eksil. Flere andre av musikerne levde i fare fordi de ble regnet som «halvjøder».

– Østerrike har sin historie, og orkesteret var en del av den. Men dette preger ikke orkestret i dag. I dag bruker de blant annet masse penger på humanitært arbeid. Jeg vet at de tror på musikkens samlende og fredsbevarende kraft. Kanskje særlig i år, i en mørk tid for verden, mener Erikstad.

Les også: 2020: Bok-Norges største krangler (+)