– Vi var forundret over avslaget. Vi tenkte ubeskjedent nok at denne boka passet inn i innkjøpsordningen, sier Sven Egil Omdal.
Sist uke ble boka «Borgerlønn» av Omdal og ektefellen Ingeborg Eliassen nominert til årets Brage-pris for beste sakprosa. To måneder tidligere fikk «Borgerlønn» avslag fra Kulturrådets innkjøpsordning for sakprosa, og blir dermed ikke sendt ut til landets bibliotek.
Brageprisens jury karakteriserte «Borgerlønn» som «et viktig sakprosaverk som gir et situasjonsbilde av vår tid».
Brageprisen nominerer fire bøker i hver klasse. Halvparten av de nominerte sakprosabøkene til årets Bragepriser fikk avslag fra kulturrådets innkjøpsordning.
Disse bøkene er alle nominert til Brage-pris, men avslått i kulturrådets innkjøpsordning for sakprosa.
Brage-nominert, klasse sakprosa:
* Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal: «Borgerlønn» (ResPublica)
* Helene Uri «Hvem sa hva: Om kvinner, menn og språk» (Gyldendal)
Brage-nominert, klasse populærvitenskap for voksne, barn og unge:
* Anja Røyne: «Menneskets grunnstoffer. Byggeklossene vi og verden vi er laget av» (Kagge)
* Katharina Vestre: «Det første mysteriet. Historien om deg – før du ble født» (Aschehoug).
Bøkene har fått gode kritikker. Katharina Vestres bok om livets begynnelse er solgt til 19 land.
Les også: Dette er de nominerte til Brageprisen 2018
23 millioner
Innkjøpsordningen for sakprosa får 23 millioner kroner over statsbudsjettet i år, mens innkjøpsordningen for skjønnlitteratur har en ramme på 51 millioner kroner. Bøkene blir innkjøpt i 773 eksemplarer til alle norske folkebibliotek.
Mens skjønnlitterære bøker for voksne automatisk blir kjøpt inn av Kulturrådet, må sakprosabøker påmeldes innkjøpsordningen og vurderes av et fagutvalg. Utvalget skal vurdere om bøkene «har dei naudsynte litterære, språklege, innhaldsmessige og formidlingsmessige krava som gjeld for å få ei bok kjøpt inn», som det heter i retningslinjene.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
«Viktig verk»
– Vår bok er den typen sakprosa som er ment for å utløse debatt. Vi har fått innkjøpt to titler tidligere, og jeg kan ikke se boken om borgerlønn noe tilbake for dem. Vi har gjort en grundig journalistisk jobb. Ut fra det jeg vet om innkjøpsordningen ble jeg overrasket over avslaget, sier Omdal. Han er tidligere leder for Norsk Journalistlag, mangeårig redaktør i Stavanger Aftenblad, og tidligere leder for Pressens Faglige Utvalg. «Noe innen media» av Omdal og Halvor Hegtun ble innkjøpt i 2016, og Ingeborg Eliassens reportasjebok om europeisk arbeidsliv «Harde tider» ble kjøpt inn i 2014.
– Innkjøpsordningen skal sørge for at ny norsk sakprosa når ut til bibliotekene. Mitt lokale bibliotek, Sølvberget i Stavanger, har seks måneders venteliste på «Borgerlønn», forteller Omdal.
– Bokas tema tiltrekker seg unge lesere. På lanseringen av boken var det stappfullt, de fleste var 35 og under. Dette er et publikum som ikke så ofte har penger til å kjøpe bøker, og som gjerne låner. Derfor synes jeg det er synd at boka ikke blir tilgjengelig i bibliotekene, sier Omdal.
262 bøker er hittil i år oppmeldt til innkjøpsordningen for sakprosa. 178 av bøkene er avslått innkjøpt.
TV-serier: Det er disse du må se nå
Vekker debatt
Også tidligere i år var det debatt om innkjøpsordningen for sakprosa. I mars ble kritikerprisen tildelt Anne Bitsch «Går du nå, er du ikke min datter». Denne og flere andre kritikerroste sakprosabøker fra 2017 ble avslått av innkjøpsordningen for sakprosa.
– Innkjøpsordningen fungerer bra, men den er for liten. Jeg har jobbet mye med sakprosafeltet, det kommer enormt mye sakprosa av glimrende kvalitet. Ordningen burde vært utvidet, sier Omdal.
– Vi får mange av våre bøker innkjøpt. Jeg skal ikke klage, sier redaksjonssjef i Res Publica, Gerd Johnsen.
– Men det blir en kontrast til Kulturrådets avslag når Brage-juryen sier at boka både har litterær verdi og tar opp et viktig tema. Kulturrådet gir ingen begrunnelse for sine avslag. Mange har etterlyst det. Så lenge det ikke gis noen begrunnelse, kan man bare spekulere i hvorfor bøker blir avslått, sier Johnsen.
Les anmeldelse: «Kastanjemannen»: Tidvis spennende, men litt for lang krim
– Ikke et skille på kvalitet
– Jeg er den første til å beklage at ikke alle bøkene utvalget har vurdert som gode, kan bli kjøpt inn, sier Ida Berntsen. Hun er leder for vurderingsutvalget for sakprosa, som består av fem medlemmer oppnevnt av Kulturrådet, og avdelingsdirektør ved Nasjonalbiblioteket.
– Vi forholder oss til budsjettrammen for innkjøpsordningen som settes i statsbudsjettet og forvaltes av Kulturrådet. Den gir rom for å kjøpe inn i underkant av 30 prosent av påmeldte titler. Nærmere 50 prosent av alle påmeldte titler holder høy nok kvalitet til å kunne bli innkjøpt. etter mitt syn, sier Berntsen, som er avdelingsdirektør ved Nationalbiblioteket.
– Innkjøpsordningen for sakprosa definerer ikke et skille for hvilke bøker som holder høy nok kvalitet. Dette er ikke en parallell til den skjønnlitterære innkjøpsordningen der en bok kan bli nullet, understreker Berntsen.
– Alle vurderinger av innkjøp og avslag er selvfølgelig begrunnet gjennom diskusjoner i utvalgsmøtene. Det er Kulturrådet som avgjør hvorvidt begrunnelsene bør være offentlig tilgjengelige, ikke vurderingsutvalget. Vi gjør skjønnsmessige vurderinger med utgangspunkt i kriteriene som er satt for innkjøpsordningen.
Les også: Her blir det flest menn som vinner
Les også: – Borgerlønn kan redde oss fra kaos
