Kultur

TV-året 2017: De beste av de beste

Det har aldri vært laget så mye TV-drama som i 2017, så mange serier at det er umulig å få fråtset i alt. Dagsavisen kan hjelpe. Her er lista over de beste seriene fra året som gikk.

Bilde 1 av 11

Det er den nye konkurransen fra underholdningsgigantene på nettet som er årsaken til mangfoldet. Den knallharde kampen Netflix, Amazon og Hulu gir den tradisjonelle TV-bransjen har gjort tilbudet av TV-drama større og mer mangfoldig enn noen gang. Kampen om et globalt publikum har gitt TV-skaperne større kreativ frihet, muligheter til å fortelle andre historier og kaste seg ut i genrelek. Problemet for publikum er at lista over må-se-serier blir altfor lang. Kanskje kan Dagsavisens anmelders årsbesteliste være til hjelp.

Den råeste

«The Handmaid's Tale» (HBO Nordic)

Dramatiseringen av Margaret Atwoods sci-fi om et amerikansk samfunn overtatt av patriarkalsk, ekstremistkristent terrorregime fikk mer nerve av den politiske samtiden da Donald Trump tiltrådte som president på samme tid serien fikk premiere. Elisabeth Moss spiller June, tvangsomdøpt Offred og forsøkt indoktrinert til tjener og konkubine som skal betjene og befruktes av mannen i huset. Denne dystopiske, ubehagelige skildringen av en nådeløs verden fikk fem priser ved årets Emmy-utdeling, inkludert beste drama og hovedrollepris til Elisabeth Moss selv.

Les Dagsavisens intervju med Elisabeth Moss: Moss tar grep om egen karriere

Les om Margaret Atwood: Hun er et strålende Nobelvalg

Intens og fascinerende: «Mindhunter».

Fra «Mindhunter».

Politiserien

«Mindhunter» (Netflix)

Netflix-serien som fornyet politidramaet ved å gå tilbake i tida og fokusere på etterforskningsmetodikk. Den gikk rett inn på lista over tidenes beste politiserier da den kom i høst. Uten dramatiske virkemidler klarer den å være intens, spennende og fascinerende, selv om den er fri for sjokkeffekter, og er basert på virkeligheten.

Les anmeldelsen av «Mindhunter»: Helt sykt bra

Beste western

«Godless» (Netflix)

Bister, tøff og morsom ville vesten-historie med feministisk tilsnitt – men en mer tradisjonell de gode mot de onde-historie enn nyskapende. En gruveby full av enker møter bande ledet av en nådeløs pastor, glimrende spilt av Jeff Daniels. Han er skikkelig fæl, men nybyggertyper som Alice Fletcher er ikke lettskremt. Her er det flust av tøffe, uredde kvinnekarakterer, både rå og rettskafne. Mennene – de som ikke allerede har krepert – er en annen historie.

Les også: Hollywood i svart-hvitt

Moderne morsom

«Master of None 2» (Netflix)

Aziz Ansaris serie er en sympatisk, lett tankevekkende fortelling om den unge, ikke altfor suksessrike skuespilleren Dev. Han er et moderne menneske, med et bein i foreldrenes indiske kultur, det andre i en moderne millenium-tilstand, Han må takle alles forventninger om å fikse livet, hverdagen, alderen, romantikk, etableringsfasen, rasisme, u name it.

Les også: Dette er årets beste bøker i 2017

Moderne morsom II

«Better Things» (HBO)

Handler om alenemor og skuespiller Sam, som håndterer tre døtre, jobb- og sosialt liv med mye svart humor, guts og fuck off-holdning. Serien er skapt av hovedrolleinnehaver Pamela Adlon og Louis CK, en mann Adlon har sagt får henne til å føle seg skikkelig dårlig, etter avsløringene om at mannen med det feministiske, humanistiske imaget i flere år sextrakasserte kvinner med pervers oppførsel. «Better Things» er både morsom og rørende, siden den byr på mye ektefølte livsanskuelser og familiekjærlighet.

Les om «The Deuce»: Utforsker kvinneforakt og seksualitet

Årets anti-Dickens

«Taboo» (HBO)

Tom Hardy er episk knalltøff som eventyreren James Keziah Delaney, den fortapte sønn tilbake i et skremmende førvictoriansk og nådeløst London. Byen er like bekmørk og truende som stemningen i denne miniserien, som Hardy og faren hans heldigvis skal lage mer av. Hardys fascinerende, ramsalte, bistre framtoning kler gamle London fullstendig fritt for Dickensck fattigdomsromantikk.

Les intervju med Tom Hardy: Trives i mørket

Les anmeldelsen av «Taboo»: Skyggefull London noir

Norsktoppen

«Monster» (NRK)

NRKs høstserie var en annerledes nordic noir, et menneskelig mysteriedrama og sjangerlek, brukte natur, vidda og himmelhvelvet som effektivt virkemiddel. «Monster» er nydelig filmet og skikkelig gjennomført, levende fortalt og overbevisende framført av gode skuespillere. Den er det nærmeste vi kommer en norsk «Fargo», med touch av «True Detective» og «Justified», et dramalandskap etablert av amerikanerne, men som serieskaper Hans Christian Storrøsten og medforfatter og regissør Anne Sewitsky. gjør til sitt eget og med bravur.

Les anmeldelsen av «Monster»: Her er høstens monsterhit

Les intervju med Jakob Oftebro: Norges ambassadør til dansk film

Les også: «Monster»-salg internasjonalt

Årets superhelt

«The Tick»

En komedie om den blå, litt naive og forvirra blå billen som har fått nytt liv av Amazon, etter at Fox begravde serien i 2001. Komedien om unggutten Arthur som havner i kampen mellom The Tick og den tvers igjennom onde The Terror – superheltmorder som også drepte Arthurs far for 15 år siden. Arthur er en antihelt på beroligende medisiner, og motvillig blir dratt med i en superbatalje. En kvikk, underfundig komedie som lener seg litt på sekstitallets campe «Batman» og tegneserier, uten å bli retro gammeldags.

Fantasy-kos

«Stranger Things 2» (Netflix)

En miks av kjærkommen TV-happening og sjarmerende og godt laget fantasydrama. De modige guttene i småbyen Hawkins må takle mer styggedom. Serien balanserer hårfint åttitallsnostalgi og referansene til tiårets Steven Spielberg og John Hughes-filmer med vår tids strømme-dramas kunstnerisk friere fortellergrep. 80-tallsnostalgi, sci-fi, horror og eventyr i en vellykket miks.

Les også: Nerdenes hevn

Overraskelsen

«Glow» (Netflix)

Amerikansk damefribryting fra 1980-tallet på sitt aller beste! Og med Alison Brie fra «Mad Men» og «Community» i en TV-prisverdig rolle som den mislykka, egoistiske skuespilleren som bedrar sin beste venninne. Dramakomediens særegne tema kunne borge for lavmåls og lettvin komedie, men er sjarmerende, betagende mellommenneskelig drama. Marc Maron gjør en overraskende menneskelig karakter som den fallerte b-filmregissøren Sam. Er fortjent fornya med en sesong to.

Les også: Den vanskelige samtalen

Rystende og aktuell

«NSU» (NRK.no)

Tysk miniserie i tre deler, den sterke dramaversjonen av den sanne historien om tre nynazisters tyske drapstokt over mange år. Gripende, skremmende, tankevekkende, aktuell, og svært godt laget.

Les også: Dette er årets beste album 2017

Spennende igjen

«Narcos 3» (Netflix)

Serien som begynte som historien om jakten på kokainkongen Pablo Escobar i Colombia ble faktisk bedre uten Escobar. Den vanærede DEA-agent Javier Peña (Pedro Pascal) får jobben med å ta Escobars tronarvinger i Colombia, det beryktede Cali-kartellet som ønsker å forlate kokainbransjen og bli forretningsmenn – mot en symbolsk tid i fengsel. Agent Peña trosser colombianske og amerikanske interesser da han nekter å la Cali-toppene slippe billig unna.

###

Fra «The Crown 2».

Fortsatt kongedrama

«The Crown 2» (Netflix)

Historien om dronning Elisabeth og det britiske kongehuset, rettere sagt de ti første år av hennes regjeringstid er mer gripende når den forteller om historiske hendelser enn når den antyder at gemal prins Philip var mer opptatt av å være tro mot fedreland enn mot dronningen. Men vi savner en Churchill fra første sesong.

Les også: En juvel i Netflix-kronen

Tvilling-moro

«Baskets» (Viaplay)

Denne lavmælte komedien bæres av Zach Galifianakis, han sprøeste fra «Hang Over», her i sin beste rolle. Han spiller dessuten dobbeltrolle som tvillinger, og kommer bedre fra det enn Ewan MCGregors tvilling-innsats i «Fargo 3» – og James Francos tvillinger i «The Deuce».

Årets nedtur

«Twin Peaks»

Flimret over skjermen som en litt krevende, langdryg drøm – for TV-drama var det ikke.

Les også: Kaffe, sigg og kunst

Les også: Klart for «årets TV-begivenhet»

Vinterserier vi ser fram til

Tom Tykwers «Babylon Berlin» (NRK)

«Black Mirror sesong 4» (Netflix)

«Philip K. Dick’s Electric Dreams» (Viaplay).

Mer fra Dagsavisen