5
DOKUMENTAR
«David Lynch: The Art Life»
Regi: Jon Nguyen, Rick Barnes & Olivia Nergaard-Holm
USA, Danmark, 2017
«The Art Life» kunne knapt ha kommet på et bedre tidspunkt: mens Lynch er i innspurten av det mest ambisiøse prosjektet i hele sin regikarriere. HBO-fortsettelsen av «Twin Peaks», en kompromissløs, kreativ triumf fungerer som en slags rundreise i hele hans karriere. «The Art Life» understreker at film og TV bare er del av det kreative utbudet til Lynch, som ellers vier mye av tiden til å lage musikk, møbler og bildekunst. Kanskje ikke så rart at det passerte elleve år mellom hans hittil siste film «Inland Empire» og «Twin Peaks». Skal vi tro denne dokumentaren fortrekker han allikevel å pusle alene i kunstatelieret ved villaen i Hollywood Hills. «The Art Life» starter med et sitat som er nøkkelen til hele filmen: der Lynch innrømmer at ideene han har som kunstner kan være manet frem fra fortiden, og er farget av egne opplevelser.
Som tittelen understreker snevrer «David Lynch: The Art Life» inn fokuset til kunstnerlivet hans, noe som kanskje vil skuffe dem som forventer et mer konvensjonelt overblikk på hele filmkarrieren. Dette temaet er allerede er dekket i blant annet dokumentaren «Pretty as a Picture: The Art of David Lynch» (1997), men «The Art Life» har en mer personlig vinkling. Her er det er bare oss og David Lynch: som kjederøyker, drikker enorme mengder kaffe og lager kunst. Urovekkende malerier som ofte ser ut til å ha en nær tilknytning til hans egen fortid.
Lynch forteller oss anekdoter fra oppveksten, han viser oss super8-opptak fra barndommen, som kartlegger en idyllisk oppvekst i rurale omgivelser. «A super-happy household», med mye frihet og kjærlighet. Han gjentar blant annet historien om hvordan han som barn plutselig så en naken dame med blodig munn gå gjennom det trygge nabolaget hans, en traumatiserende opplevelse som senere dannet grunnlaget til «Blue Velvet». Han forteller om sin miserable tid som ung far i Philadelphia, i et nærmest postapokalyptisk industriområde som senere inspirerte hans debutfilm «Eraserhead». Men først og fremst holdes fokuset på kunsten.
[ Les flere filmanmeldelser på Dagsavisen.nos filmseksjon ]
De av oss som har vært heldige nok til å slå av en prat med David Lynch vet at han er en imøtekommende, vennlig fyr – som slett ikke har noen intensjoner om å svare på noe konkret om arbeidet sitt. «The Art Life» gir oss et sjeldent, intimt innblikk i den kreative prosessen, selv om Lynch er alt for bevisst sin offentlige fasade til å avsløre noe særlig mer enn han er komfortabel med. Vi kommer allikevel tett på en mann som foretrekker å holde sin avstand, og han gir oss noen flyktige glimt av ting han tidligere har holdt for seg selv. Lynch forteller om den første gangen han røyket marijuana, gjør noen vage referanser til et ungdomsopprør med «dårlige venner», og en mental kollaps da han startet på universitetet i Boston. Rett som det er får vi se raske glimt av kunstverk som korresponderer med anekdotene Lynch forteller, og i en alder av over sytti bearbeider han fortsatt minner fra sine yngre år. Et besøk på et likhus som kunststudent ser ut til å ha satt dype spor, det samme har angsten over å leve et normalt ni-til-fire-liv.
Det er avslørende at Lynch viser null følelser da han snakker om sin første kone Peggy og deres datter Jennifer Lynch (senere selv en filmregissør), men blir rørt til tårer da han tenker tilbake på den kreative friheten under arbeidet med «Eraserhead» etter at ekteskapet var over. «The Art Life» runder av før opptakene av «Eraserhead» er fullført, og personlig håper jeg at dette bare er første del i en hel serie David Lynch-dokumentarer i samme stil, som fokuserer på hver sin del av det kreative arbeidet hans.