Kultur

Moderne og historiske Katmandu

Juvelen i kronen og legendarisk reisemål. Himalayas eneste hovedstad bærer fortida med seg. Verdens høyeste fjellkjede, og trolsk jungel, er ren bonus.

Bilde 1 av 4

Ofte får jeg følelsen av å vandre gjennom et av Rembrandts malerier når jeg går i Katmandus gater. Ansiktene og menneskene er selvfølgelig annerledes. Men det er noe spesielt med det matte lyset, det holder liksom byen fast i middelalderen. Samtidig som den hektiske nåtida ruser i gatene. Trafikken i krysset ved Chetrapati hakker seg fram, tregt og høylytt. På et trebord i veikanten ligger slakterens blodrøde kjøttstykker.

Jeg fortsetter forbi tettbygde kvartaler i rød tegl. To geitekillinger hviler på en seng av halm. Lenger bort, det buddhistiske Swayambhunathstupan som reiser seg over Nepals hovedstad som en forgylt vannlilje. Rett nedenfor sitter en jhankri – en sjaman – og slår på sin magiske tromme. Likevel hevder min nepalske venn Ram Sapkota:

– Katmandu har blitt veldig moderne.

I et lengre perspektiv er det helt korrekt. Fram tils 1951 var Katmandudalen i prinsippet stengt for omverdenen. I dag holder byen på å koke over av nyankomne.

Moderniseringen

Kanskje er 1990-tallets borgerkrig årsaken, eller kanskje er det bare en utvikling som uansett ville trengt seg på: Folk velter inn fra landsbygda. På to tiår har befolkningen steget fra drøyt 500.000 til to millioner. Like lang tid har passert siden Ram Sapkota ankom, fra en landsby lenger sør i Himalaya.

Rams start som bærer var tung. Men nå har han jobbet seg opp til reisebyråeier, og byttet ut det leide lille værelset med et eget hus i utkanten av storbyen.

– Da jeg kom til Katmandu, handlet livet for de fleste her bare om å overleve. I dag snakker folk om livsstil, shopping og helse. Men likevel lever de kortere her enn på landsbygda, påpeker Ram.

Latte og shopping

Framveksten av en kjøpesterk middelklasse har endret den nepalske hovedstaden. På den trendy kafeen Himalayan Java er det ikke bare turister, men også unge nepalesere med lattekrus.

Noen sitter bøyd over lesebrett og smarttelefoner, andre sammenligner dagens shoppingkupp fra den nærliggende handlegaten Durbar marg med merkebutikker som Benetton, Giordano og Apple.

Få hovedsteder er preget av like sterke kontraster som Katmandu: Rikdom og overflod mot slumområdenes fattigdom. Snøkledde fjell over tropiske dalfører. Mengder av språk og ansikter.

– Newarer, tamanger og magarer snakker tibetoburmanske språk. Braminer og chetiri, som er høykaste, finnes selvsagt, og dertil 14–15 folkeslag til, sier Ram når han greier ut om hovedstadens etniske miks over en dobbel espresso.

Levende gudinne

På den andre andra siden av Bagmatielven ligger søsterbyen Patan, som i middelalderen var sete for et selvstendig kongedømme. I dag har de to gamle rivalene vokst sammen til ett storbyområde.

Men mye er som før i tida i Patan: Ved Durbartorget lytter rundt hundre publikummere spent når den gullkledde guden Vishnu utgyter sine fanfarer. Gateteateret kalles «kartik naach» og har røtter fra 1600-tallet. Noen kvartaler bortenfor bor den seks år gamle, levende gudinnen Unica Bajra Charya, utnevnt til Patans «kumari». Hun representerer gudinnen Taleju, som kan lege sykdom og oppfylle ønsker. For turistene er hun først og fremst et pikant fotoobjekt.

– Dere skal neie foran henne, og ofre noen rupisedler, forklarer guiden, mens fotoblitsene lyser opp det mørke rommet.

Til skogs og til fjells

Utenfor tempelet forsvinner Himalaya i en hvit skumring. I neste øyeblikk befinner jeg meg ved fjellkjedens første trappetrinn. I det nordlige hjørnet av Katmandudalen venter nasjonalparken Shivapuri-Nagarjung. Jeg forlater taxien i byen Kakani. Stien østover skjærer gjennom en tett jungel av knudrete eik, bambus og rododendron.

Lattertrost og fasaner flyr gjennom luften, villsvin og hjort finner vei gjennom vegetasjonen. Plutselig peker trekkingguide Ajib Bhatta på en haug lort på bakken:

– Leopard, fastslår han.

Morgenen etter har vi nådd 2.732 meters høyde og toppen av Shivapuri. Fjellet er hellig både for buddhister og hinduer. Langs fjellsidene ligger klostre og templer, og i noen av områdets hule kjempetrær mediterer hellige menn.

Klosterliv

Anup Rah Karel går i lære hos en lokal guru og søker inspirasjon hos Shivapuri Baba som levde på fjellet.

– Han ble 136 år gammel og hadde en unik evne til å spre glede og harmoni, forklarer Anup mens vi tilbereder grønnsakssuppe i en røykfylt hytte.

Lag på lag av vekster følger oss på vandringen nedover Shivapuri. Jungelens lianer, løvtrær og skjegglav vokser oppover, nedover, innover og utover. Når veven åpner seg, er vi ved det buddhistiske klosteret Nagi Gompa.

Noen av nonnene bygger en underjordisk vannsisterne. Andre lager mat. Sveitsiske Sara Bonetti hjelper to klosternoviser med å kna momo, en slags tibetansk ravioli.

– Å bo her hjelper meg å bli kjent med landet, sier Sara, som har reist til Nepal gjennom organisasjonen Karmalaya.

Månen har akkurat steget opp over Himalaya. Nedenfor Nagi Gompa ser vi de fjerne lysene fra Katmandu. (NTB tema)

Nyeste fra Dagsavisen.no: