Barn som skriker seg blå i ansiktet

Kolikk rammer opptil 25 prosent av de minste barna. Ekstrem gråt er et tegn på en forferdelig situasjon. På grunn av manglende forskning og retningslinjer er det bingo hvilken oppfølging som blir gitt fra helsetjenesten. Kolikkbarna gråter sammenhengende i 3-7 måneder, noen enda lengre. Å ha ubehandlet kolikk er et overgrep i seg selv. Når man i tillegg vet at det kan føre til mishandling, er det fare for at de minste barna utsettes for dobbelt overgrep.

Mia Cathrine Myhre sin nye doktoravhandling avslører at utrøstelig gråt, søvnløshet og det å ikke takle foreldrerollen kan føre til alvorlig mishandling av barn. To av tre barn med hodeskader er påført av foreldre eller andre. Det er forferdelig å si, men jeg kan forstå at det kan skje dersom man ikke får hjelp og ikke barnets smerter blir tatt på alvor.

Det ble ingen idylliske trilleturer, kaffe latte og babysang. De første månedene krummet gutten vår seg i smerte og hylte til han var blå i ansiktet. Når vi la han på ryggen gurglet han og hev etter pusten. Han hadde plager store deler av døgnet, men på dagtid var han rimelig i form. Han vokste bra og ble et motorisk vidunder av treningen som all krampegråten ga ham. Vi oppsøkte barselpoliklinikken, fastlegen og helsestasjonen. Alle steder ble vi møtt med at det er vanlig at babyer gråter. Ingenting var i veien med gutten. Diagnosen kolikk ble satt og vi fikk beskjed om å ta tiden til hjelp.

Hvorfor skriker disse barna som ellers er friske? Hos fastlegen fikk vi en artikkel fra Norsk Helseinformatikk som hevder at det ikke er noe galt med kolikkbarna. De tilhører bare gruppen av spedbarn som skriker mest. Symptomene er anfall av intens, utrøstelig gråt og mye uro i minst tre timer per dag, i minimum tre dager per uke, i minst tre uker. Hvilket voksent menneske ville funnet seg i å leve med denne tilstanden uten å be om utredning?

På grunn av lite forskning og kunnskap fikk vi all verdens kjerringråd, både av helsepersonell og folk rundt oss. Desperate som vi var, prøvde vi det meste. Fenikkelte, akupunktur og fotsoneterapi. Apper med hårfønerlyd og manuell terapi. Jeg unnlot jordbær, løk og kaffe. Hver gang var vi overbeviste om at det hjalp. Hver gang spilte placeboeffekten oss et puss. Hylene var permanente, akkurat som de blå ringene under øynene våre. Heldigvis hadde vi god avlastning fra familie rundt oss, hvis ikke tør jeg ikke å tenke på hva som kunne skjedd. Vi var også heldige som var to og kunne sove på skift.

Likevel ble forholdet satt på prøve. Vi gikk hverandre på nervene og vi bar på oss ryggplager. Det eneste som hjalp på natten var å ta knebøymed ungen i bæresele. Man blir sprø av å sove for lite over lang tid. I artikkelen «Understanding Shaken baby Syndrome, SBS» skriver amerikanske Suzanne F. Carbaugh at barn som har hyppige skriketokter, som har kolikk eller har et vanskelig temperament er spesielt utsatt for SBS. Barnets endeløse utrøstelige skriking er ofte den utløsende årsak til at foreldre mister kontrollen og rister barnet så hardt at det får nakke- og hodeskader, i et forsøk for å få det til å tie.

Barneombud Anne Lindboe har tidligere forsket på vold mot barn og har tatt til orde for at systemet rundt voldsutsatte barn må forbedres. Hun har obdusert barn som har blitt ristet i hjel av sine foreldre. Foreldrene som kan være omsorgsfulle mennesker, men som er veldig slitne. Hun tror også at overgrepene påføres i impulsivitet og desperasjon.

Et gammelt stev kan vitne om at vold mot barn for å få det til å slutte å gråte har vært et samfunnsproblem i lang tid:

«ro ro reia,

barnet vilkje teia,

tek han så i leggen,

og sleng han så i veggen,

då vil barnet teia»

Gutten vår ble sju måneder før han kunne slappe av. Det viste seg da at han hele tiden hadde vært plaget av sure oppstøt og hadde fått en konstant betennelse i spiserøret. Da han fikk syredempende medisiner opphørte gråten umiddelbart. En rapport om behandling av spedbarnskolikk fra 2009 viser at redusert stimulering, morsmelkserstatning fri for myse og sukkervann til spedbarn også kan redusere gråt. I tillegg hevder flere fagmiljøer at noen av kolikkbarna har nakkelåsing (KISS), samt at kumelkprotein-allergi er en årsak. Da vil total melkefri diett ved amming være løsningen.

Da gutten vår ble tre år fjernet han mandlene. Da kom kolikkgråten tilbake. Det var over to år siden sist. Det svartnet for ham. Han klorte og slo, kastet is og smokk veggimellom. Vi fikk ikke kontakt, uansett hva vi prøvde på. Vi var ikke i tvil et sekund om at han hadde sterke smerter. Kan det tenkes at kolikkbarna har tilsvarende smerter som nyopererte? Uten at de har mulighet til å si ifra? Det ville i tilfelle være mishandling å vente i månedsvis før man foretok seg noe for å hjelpe.

Kolikk kan føre til ammeproblemer, fødselsdepresjon, skilsmisse og i verste fall mishandling. I Norge har vi et godt etablert system for oppfølging av nyfødte og foreldre på helsestasjonen, men dessverre bagatelliserer helsepersonell ubehag hos de minste. I rapporten om spedbarnskolikk påpekes det at det er behov for mer og bedre forskning innen feltet. Helsedirektoratet utarbeider nå nye retningslinjer for helsestasjonen. Det er skrikende nødvendig at systematisk kartlegging, rådgivning og oppfølging av kolikk blir et satsingsområde. Gråter barn unormalt mye må tiltak også rettes mot foreldre for å forebygge vold, skilsmisse og depresjon.