Anspent OL-oppladning

I opptakten fram mot vinter-OL som starter i Sotsji i neste uke, er det angrepene på homofiles rettigheter som har fått mest oppmerksomhet, med gode grunner. Situasjonen for homofile i Russland er alvorlig. Den nye loven som forbyr «propaganda av ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner overfor mindreårige» bidrar til å legitimere trakassering og allerede svært utbredte, negative holdninger til homofile. De mange voldelige angrepene på homofile er avskyelige.

Men diskrimineringen av homofile må ses i en bredere kontekst der friheten snevres inn for folk flest i Russland. En rekke sivile organisasjoner som Amnesty, Human Rights Watch og Helsingforskomiteen har lenge advart om at utviklingen går i klart feil retning. Etter at Putin kom tilbake som president i 2012, er situasjonen blitt kraftig forverret, og en rekke lover som truer menneskerettighetenes stilling er innført. Sivilsamfunnet er blitt myndighetenes skyteskive.

Dessverre er utviklingen i Russland del av en større trend.

Organisasjonen Freedom house konkluderer i sin ferske årsrapport med at friheten i verden er i tilbakegang for åttende året på rad. I 2013 har verdens befolkning fått færre politiske rettigheter og sivile friheter, og demokratiet er på retur flere steder. Flertallet av verdens befolkning bor i delvis frie eller ikke frie land, ifølge statusrapporten. Russland er blant de ikke frie. På organisasjonens oversikt over de beste og verste enkelthendelsene for utviklingen av menneskerettighetene i året som gikk, ender Russland med hele to bidrag på «worst of»-lista: I forberedelsene til Sotsji-OL har president Vladimir Putin stått for en serie av angrep på sivilsamfunnet og minoritetsgrupper og slått hardt ned på myndighetskritikk. I tillegg er propagandaloven et stort tilbakeskritt for homofiles rettigheter, ifølge Freedom house.

Bakteppet rundt Sotsji-OL handler også om beliggenheten i utkanten av Nord-Kaukasus, sør i Russland. Her pågår Europas mest langvarige konflikt. Selv om den andre krigen i Tsjetsjenia tok slutt på begynnelsen av 2000-tallet, har ikke kampene mellom islamistiske grupper og myndighetene opphørt. I 2013 ble det gjennomført minst 33 terrorangrep i de sørlige delene av Russland. Regjeringen har svart med hard hånd og omfattende antiterrortiltak som rammer sivilsamfunnet bredt og begrenser befolkningens frihet. De siste årene har opprørerne spredd seg fra Tsjetsjenia til naborepublikkene, og Dagestan er blitt sentrum for opprøret. Dermed er også de statlige sikkerhetstiltakene spredd over et større område. Personer som mistenkes for å ha forbindelser til terrorgruppene, opplever å bli bortført, arrestert, torturert og i verste fall drept.

De mest grunnleggende menneskerettighetene er retten til liv og frihet fra tortur, påpekte forsker Julie Wilhelmsen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt på et frokostseminar om Sotsji-OL hos tankesmien Civita i går. Likevel har det vært stille om disse overgrepene etter at krigen i Tsjetsjenia tok slutt. Wilhelmsen foreslår at en forklaring kan være at det er vanskelig å forestille seg så alvorlige menneskerettighetsbrudd som forsvinninger og tortur, mens innskrenkninger i mediefriheten, ytringsfriheten og angrep på homofiles rettigheter virker nærmere og lettere å forstå.

Sotsji-OL har vekket debatt om boikott og offentlige protester. Sist Norge boikottet et OL, var sommer-OL i 1980 i Moskva. Da var det fortsatt kald krig, og Sovjetunionen hadde nettopp invadert Afghanistan. Hele 65 land deltok i boikotten og lot være å delta.

Denne gangen er det ingen land som boikotter, men flere statsledere skal bli hjemme. Verken USA, Frankrike eller Tysklands presidenter drar. USA sender i stedet to åpent homofile idrettsutøvere til å representere landet og bryter med tidligere tradisjon - for to år siden dro Michelle Obama til OL i London, og visepresident Joe Biden dro til vinter-OL i Canada i 2010. Også den tyske presidenten Joachim Gauck var publikum under OL i London. Gauck har lenge vært kritisk til menneskerettighetssituasjonen i Russland og åpent kritisert Putin.

Statsminister Erna Solberg skal derimot reise, det skal også kongeparet og kronprins Haakon. De fleste sivile organisasjoner som jobber med menneskerettigheter og demokratispørsmål i Russland anbefaler heller ikke statsledere å ikke dra til Sotsji. I Tyskland er Gaucks nei til invitasjonen fra Russland kontroversiell. Kansler Angela Merkel skal ha blitt sint da hun fikk høre om det og har sagt klart ifra at hun mener boikott er feil medisin i møte med Russland. Tilstedeværelse og samtaler gir større og bedre muligheter for positiv påvirkning.

Men skal tilstedeværelsen ha noen positiv effekt, må myndighetspersoner og andre som drar til Sotsji utnytte muligheten til å si ifra og vise sin støtte til de modige som kjemper for rettigheter og frihet i Russland. Erna Solberg har sagt at regjeringen tar opp menneskerettighetsspørsmål hver eneste gang den møter russiske kolleger. Det må også gjelde i Sotsji.

Iselin Stalheim Møller

Nyhetsredaktør i Dagsavisen