Drukner i klager på psykologer

Hittil i år er det kommet inn 60 klager på psykologer, til Psykologforeningen. Det er klagerekord. Fram til 2009 var antallet formelle klager på ca. 30. Det kom et hopp i 2010, og i år kommer det altså et nytt hopp.

Klagene på psykologer ser ut til å ha blitt mer omfangsrike de siste årene. Psykologforeningen vedgår at de for tiden drukner i klager, at klagene hoper seg opp og at det er lang behandlingstid. Det er ikke uvanlig at klagene har vedlegg på over hundre sider. Klagere legger ved både bøker og cd-er. Bruk av advokat er også blitt mer vanlig.

Bortimot halvparten av klagesakene handler om psykologer som har gjort en sakkyndigvurdering. Det klages ofte på påståtte faktiske feil i en sakkyndigrapport, og at psykologen skal ha tatt stilling og parti for en av partene. Noen av klagesakene er innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi, på feltet arbeidsmiljøkartlegging, der enkeltpersoner kan føle seg uthengt. Noen saker gjelder pasienter som klager på behandlere, men Psykologforeningen mener det er færre saker om det siste enn man skulle tro.

Det har kanskje noe med klagereglene å gjøre. Psykologforeningens fagetiske råd behandler for eksempel ikke anonyme klager. Reglene er annerledes i Helsetilsynet. Til Helsetilsynet kan alle og enhver sende inn en formell klage, eller sende inn en bekymringsmelding. Og i Helsetilsynet kan man få vite navn på hvilke psykologer som er klaget inn, det er offentlig informasjon. Slike opplysninger får man ikke fra Psykologforeningen.

«Når det er så vanskelig å klage, kan jo en hvilken som helst psykolog holde på fritt og lenge, uansett hvor uegnet vedkommende måtte være», sier pårørende jeg har snakket med.

«Det er ingen informasjon for unge når det kan være grunner til å klage, og ingen veiledning i hvordan de kan gjøre dette», sier Cecilia Dinardi, driftsansvarlig i Unge DUER.

«Det er viktig å informere både om muligheten til å klage på psykologer, og også om hvordan man kan klage. Informasjon om dette må være lett tilgjengelig hos psykologen, for eksempel på venterommet», sier Anne Grethe Klunderud, landsleder i Mental Helse.

«Det er ikke så enkelt og kurant, i et terapiopplegg, å klage på psykologer», sier Pascal G. E. Lhote, generalsekretær i LPP.

Det er intern uenighet om vurdering av klager i Psykologforeningen. I en sak i 2010 konkluderte for eksempel Fagetisk råd med «brudd på flere forhold», mens Ankeutvalget vurderte det som at psykologen hadde oppført seg «perfekt». Det er spesielt i sakkyndigsaker at uenigheten internt er stor. «I noen sakkyndigsaker virker det som om Fagetisk råd rett og slett ikke har forstått hva saken dreier seg om», mener Karen Hassel i Ankeutvalget.

Gisken Holst, leder i Fagetisk råd, oppfordrer Psykologforeningen til å se spesielt på sakkyndigfeltet. Hun får støtte av Karen Hassel i Ankeutvalget, som også ønsker seg endringer på sakkyndigfeltet.

Psykologspesialist Einar Salvesen har vært involvert i en rekke barnevernssaker som både sakkyndig, fagdommer og veileder. Han mener at de sakkyndige for ofte har et svakt observasjonsgrunnlag å bygge sine konklusjoner på, samtidig som deres definisjonsmakt i rettssalen er stor.

Les gjerne temasak i Tidsskrift for Norsk Psykologforening i november om dette. Også Dagbladet har en sak om det her.