Kultur
Halloween vs. julebukk
Annonse
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Halloween vs. julebukk
Noen timer før halloween-kvelden tok til delte liksom Facebook-vennene mine seg i to: Småbarnsforeldrene la ut søte skrytebilder av ungene sine i demon- og heksedrakter, mens resten ergret seg voldsomt over denne unorske, frekke og fremmede amerikanske skikken som den grådige handelsstanden har funnet på bare for å tjene penger. «Og hvor er det blitt av de koselige julebukkene?» er det alltid noen som spør.
Her må jeg komme med en saksopplysning. Jeg har aldri sett en eneste julebukk i hele mitt liv. Aldri. Ikke kan jeg huske at jeg noensinne har gått julebukk heller. Det kommer vel kanskje av at jeg har aldri har bodd i det poetiske Prøysen-landet, aldri vøri fire år i romjul. Jeg har i stedet vokst opp på den forblåste Finnmarkskysten, der ingen - etter det jeg vet - gikk julebukk. Jeg aner ikke hvorfor. Kanskje det var for dårlig vær rundt nyttårstider, slik at foreldrene våre var redde vi skulle blåse på havet? Jeg vet ikke.
Men selv om julebukktradisjonen for meg er fremmed, så foreslår jeg likevel et godteripolitisk kompromiss: La ungene gå «knask eller knep» på halloween, og så kan de gå julebukk i romjula. Det er jo minst to måneder imellom der. Og de to tradisjonene er jo ganske like: Begge innebærer at man kler seg ut, ringer på dører og får godteri, og sett fra et barns synspunkt: Hva er det ikke å like?
Annonse
Men halloween-kritikerne vil nok likevel innvende at halloween er en kunstig, importert skikk som skaper «kjøpepress», og som handelsstanden har funnet på (i ledtog med amerikanerne). Her vil jeg jo hevde at er det en skikk som er billig, så er det halloween. Det holder med litt godteri fra Nille og en demondrakt fra Toys R Us til 199,90, så er du i mål. Det kan da ikke være rare greiene handelsstanden tjener på det? Da er jeg mer skeptisk til den nær forestående farsdagen. For mens morsdagen selvsagt er en viktig høytid med lange og gode tradisjoner i vårt land, er farsdagen virkelig blitt en dyr, unødvendig greie. Far nøyer seg jo ikke bare med noe billig Nille-godteri. Han vil heller ha VIP-billetter til cupfinalen eller den siste krigsboka til Antony Beevor til mange hundrelapper. Jeg er sikker på at «handelsstanden» gnir seg i hendene allerede.
hanne.mauno@dagsavisen.no
Journalist i Dagsavisen
