Skattejakt i Paris

- Skal du skrive en artikkel om markedet ved Clignancourt? hadde den franske bloggeren spurt forundret, nærmest vantro.

Der er det bare juggel og søppel, mente han.

Og idet du går av metroen på Porte de Clignancourt, er det nettopp dette som møter deg. Overivrige selgere med kroppene fulle av mistenkelig billige designervesker og armene fulle av gullklokker. Deretter tallrike boder med billige sko, solbriller, klær og ræl. Like eksotisk som markedene du finner i de fleste turistbyer i de fleste land.

Var ryktene om verdens største, beste og mest eksklusive loppemarked her i nordre utkant av Paris tomme? Hadde bloggeren rett?

Bak juggelet

Nei da. Det er gode grunner for at Les Marché aux Puces de Saint-Ouen har blitt en av Frankrikes best besøkte turistattraksjoner. For biter du tennene sammen og tar deg forbi de glorete bodene, finner du ut at dette bare er skallet som omkranser det virkelige markedet.

Bruktmarkedet i Saint-Ouen, også kalt Clignancourt-markedet, er et eldorado for alle som liker interiør, mote og nostalgi. 14 atskilte avdelinger, fordelt på rundt 2,5 kvadratkilometer, har det meste du kan tenke deg av lopper.

- Hver avdeling har sin spesialitet. Her er vi generelt størst på antikk. Avdelingen Dauphine har mengder av bøker, mens andre har spesialisert seg på art deco-møbler, sier Agette.

Hun jobber på den lille butikken Tombées du Camion i Vernaison, markedets eldste avdeling. Rundt henne ligger stabler av gamle industrilamper, esker med gamle, ubrukte lysbrytere og plastblomster, det meste fra 1950-tallet.

- Vi får tak i ting fra nedlagte fabrikker. Noen gjenstander er brukt i fabrikkene, men aller helst vil vi ha produkter som aldri nådde markedet, sier Agette.

Har vokst

Bruktmarkedet i Saint-Ouen ble offisielt født i 1885, men har røtter som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Skraphandlere som livnærte seg på å samle og selge det andre hadde kvittet seg med, ble fordrevet fra Paris. Men utenfor bymurene samlet de seg i grupper for å fortsette forretningene.

Markedsplassen ble stadig mer profesjonalisert, og i 1920 ble den første organiserte avdelingen etablert. Den fikk navnet Vernaison, etter grunneier Romain Vernaison, og er fremdeles den største. Langs ti smale alleer ligger rundt 250 små butikker tett i tett.

- Jeg kan vise deg hva jeg har kjøpt, sier australske Chelsea Cochrane og drar opp et perlekjede fra handleposen.

Etter en kjapp titt gjennom en stabel med CD-er er også kjæresten Kevin Holden én eiendel rikere og 5 euro fattigere. Så det er ikke bare antikke gjenstander backpackerparet finner i mengden av varer.

- Vi har vært litt rundt og sett på mye fint. Men møbler blir jo litt vanskelig å ta med seg i sekken, smiler Holden.

For du bør møte med god plass i bager og sekker i Saint-Ouen. Men finner du noe stort du ikke klarer å motstå, kan en del av forhandlerne hjelpe deg med transporten. Noe annet du bør ha, er god tid og gode sko. Selv den kresne trenger ikke å gå store runden for å finne noe som er verdt å ta med seg hjem. Men med rundt 2.500 butikker å besøke, flyr timene fort.

Turistattraksjon

- Vi har vært innom et par av de andre avdelingene, men synes Vernaison er best. Selv om prisene nok generelt er litt stive, sier Holden.

Men selv om markedet er blitt en turistattraksjon, er det langt ifra noen turistfelle. Noen av selgerne har tatt seg fri denne mandagen, men de som er der, tar livet med knusende ro. Du får gå uforstyrret mellom gammelt designinteriør og vintagemote fra Chanel og Hermès. En møbelselger løser sudoku i stolen sin på gata. På et annet hjørne møtes butikknaboer over et slag kort.

- Det er gratis å komme inn og utrolig mye fint å se på. Så da er litt høyere priser noe jeg godt kan leve med, sier Cochrane. (NTB Tema)