«Sammen», for livet

I kveld er det norsk finale i Melodi Grand Prix. Med tre sanger som ikke skjemmer ut popbegrepet. Og sju som vi håper vi aldri trenger å høre igjen. Å tippe utfallet er nærmest håpløst. Vi kan derimot forsøke å forklare hvilke sanger som er best. Da går vi for Yaseen og Julie Marias «Sammen». En sang som begynner 22. juli og ender i et stort jubelkor som hyller fellesskapet etterpå. Når vi først skal sende en sang til musikkfest i et strengt diktatur kan det godt være en sånn sang. Om hip hop og flerkultur får folkets tillit er imidlertid tvilsomt. Heldigvis finnes det akseptable alternativer med countrymusikk og en god, gammeldags ballade. Noe annet kan vi ikke gå med på.

Mye norsk popmusikk er flott å høre på denne vinteren. Fra fire minutter med Anja Elena Viken og «Klæssar deg ned» til 80 minutter med Motorpsycho og «The Death Defying Unicorn». Melodi Grand Prix gjør et godt forsøk på omfavne ytterpunktene, men de får ikke med essensen i den beste popmusikken. Et typisk eksempel er Thom Hell, som har gitt ut et flott nytt album denne uka. Han var den mest spennende deltakeren på låtskriversida, men falt igjennom i delfinalen med «I've Got You» som har skrev for Isabella Ødegård – fordi også han høres ut til å ha gått gjennom et slags Grand Prix-filter som tar bort spenningen. Konkurransen sliter fortsatt med å prestere på et alminnelig norsk popnivå.

Jeg er ikke så opptatt av dette med å finne ut hvilke låter som har best sjanse for å vinne internasjonalt. For det første: Vi vil vi jo for all del ikke vinne dette spetakkelet igjen i overskuelig framtid. For det andre: Det er vanskelig å beregne sitt internasjonale publikum. I fjor vant Aserbajdsjan med en sang jeg skrev hørtes ut som «en joggetur». For det tredje: Nasjonens anseelse står ikke på spill, hvem vi enn sender til Melodi Grand Prix. Det skal mye til for at ikke minst halvparten av de andre landene kommer med tullinger som skjemmer seg minst like mye ut. Derfor slår vi igjen et slag for de låtene som treffer oss i hjertet, som Jan Fredrik Karlsen så entusiastisk uttrykte det i vorspielsendingen torsdag.

1. Yaseen & Julie Maria: «Sammen».
Duoen før kjent som Mira og Tariq i TV-serien AF1. En sang som fortsetter der serien slapp, med rock møter hip hop, som beveger seg i urbane miljøer etter 22. juli, med ungdommer som lever sammen uansett «hvilken tro eller rase vi kommer fra». Forsterket med god opptreden i Florø forrige helg. Søtt og tøft på én gang.

2. Bobby Bare & Petter Øien: «Things Change»
Det er nesten rørende å se den gamle countryveteranen Bobby Bare konkurrere med en gjeng unge norske oppkomlinger. Og nærmest feie gulvet med de fleste av dem. «Things Change» er en velkommen avveksling i dette selskapet. Vi sender heller en amerikaner med cowboyhatt ut i verden enn «Ola nordmann» med flagg og ryggsekk.

3. Nora Foss Al-Jabri:
«Somewhere Beautiful».
Balladene strømmer forbi i Melodi Grand Prix. De må ha noe ekstra for å bli lagt merke til. Vi har hørt vår del av traurige ballader i årenes løp, men denne har noe mer. Litt Disney-aktig, i positiv forstand, og flott sunget.

4. Malin: Crush
Malin har erfaring fra MGP Junior. Konkurransen som avslører at barn skriver bedre poplåter enn den gjengse voksne MGP-klikken. Denne sangen er skrevet av voksne, de samme som sto bak «Haba Haba» i fjor. Uten den samme umiddelbare appellen.

5. Plumbo: «Ola Nordmann»
Bare i Melodi Grand Prix: Plumbo i den bedre halvdelen av deltakerne. Vi kan jo ikke si at melodien er dårlig, for den minner så sterkt om den smellvakre irske folkevisa «Foggy Dew» at det nesten er flaut i noe som egentlig er en låtskriverkonkurranse.

6. Tooji: «Stay»
Den mest moderne låten, med elektronisk lyd, pumping av beats og energisk sceneopptreden. Men i en melodifestival mangler melodien.

7. Lise Karlsnes: «Sailors»
Lise Karlsnes er den eneste i den norske finalen som er kvalifisert popstjerne, men låten står ikke i stil med resten av pakka. Kom med på en «wild card»-kvote, uten å ha kvalifisert seg i delfinalene. Folket har allerede sagt nei og får anledning til å si nei igjen.

8. Carburetors: «Don't Touch The Flame»
MGP skulle ha et rockeband også i år. Ingen andre har større fallhøyde i MGP enn rockeband. Etter denne låten å dømme hadde ikke Carburetors så mye å tape.

9. Reidun Sæther: «High On Love»
Reidun Berntsen har en stor stemme, er en frisk scenepersonlighet og har fått tatt nye, sexy bilder av seg selv. Sangen hun har fått, er det lite å gjøre med.

10. Tommy Fredvang: «Make it better»
Tommy Fredvang kaster klærne i ukebladet Her og Nå denne uka. Så hvis han ikke vinner nå ... Aftenposten beskrev denne som en «urkjip poplåt» for et par uker siden. Nå får bare alle ambisjoner om egne ideer og en differensiert presse fare: Dette er og blir en urkjip poplåt.

Geir Rakvaag

Journalist i Dagsavisen