Rapper ble feminist: «Jeg var ukritisk»

Fem fotomodeller ligger og vrir seg i undertøyet mens den norske rapperen Whimsical konstaterer: «It‘s a man‘s world». Dette er videoen til hans hit «Coming Home» fra 2004, som startet en debatt om kvinnesyn i norsk hip hop. Nå tar Jo Morten «Whimsical» Weider (30) avstand fra kvinnesynet som rådet i det norske hip hop-miljøet tidlig på 2000-tallet.

Angrep ham

– Jeg slukte ukritisk et amerikansk machouttrykk, konstaterer han.

I det nye nummeret av det feministiske magasinet Fett, som er ute i dag, har Jo Morten Weider skrevet en større artikkel om feministiske forbilder i amerikansk hip hop. Dette er det samme magasinet som i 2004 angrep ham for bruken av kvinner i videoene og hevdet at han hadde en «talibansk holdning til kvinner». I artikkelen innrømmer han at kritikken fra Fett var berettiget. Whimsical var en del av en norsk hip hop-scene sammen med artister som Paperboys, Madcon, KleenCut og miljøet rundt PassIt Records, som lagde rap på amerikansk vis. De etablerte en estetikk med glorete videoer, regissert av blant andre Ray Kay, der kvinner danset rundt med lite klær på mens gutta rappet.

Egne premisser

– Mange av låtene jeg lagde var bra. Men en del sider ved uttrykket var tullete. Der og da syntes jeg det var stas å spille inn video med fotomodeller, jeg skal ikke juge. Men de siste årene har jeg fått et større perspektiv på dette. En del av de typiske uttrykkene for hip hop-kulturen egner seg ikke her i Norge, sier Weider.

– Hip hop sprang ut fra helt andre samfunnsforhold enn det sosialdemokratiske Norge. Men den norske hip hop-kulturen på den tida hadde ikke rukket å utvikle seg på sine egne premisser. Det var en underforstått oppfatning av at norsk rap skulle høres ut som tradisjonell amerikansk rap, sier Weider.

I en annen video, til låten «Superstar», står Whimsical foran en hvit limousin med tre-fire fotomodeller og rapper om at «I don‘t have to beg for puss‘/they just hand it to me». «Naken hud og flotte jenter selger», konstaterte Weider og innrømmet overfor kritikerne at bruken av nakenmodeller var «kynisk og bevisst», men understreket at han «ikke mistet nattesøvnen av å vise fram sexy jenter i en musikkvideo».

Rigide kjønnsskiller

– Selv i mine Whimsical-dager mente jeg ikke at kvinner bare skulle være til pynt. Men jeg skjønner at det kunne se sånn ut, sier Weider nå.

De siste årene har han studert samfunnsgeografi på Blindern og kommet i kontakt med teorier og tenkere som har endret hans syn på både samfunnet og hip hop. «Kapitalismens konkurranse om materielle goder, og mantraet om «enhver mann for seg selv», er til sjuende og sist de samme verdiene som ligger til grunn for kvinneforakten i rap», skriver Weider i Fett.

– Helt siden starten har hip hop trukket opp rigide kjønnsskiller, men de er ikke unike for hip hop-kulturen. Den speiler samfunnet for øvrig, der gutter i det offentlige rom er breiale bajaser, mens jenter oppfordres til å oppføre seg pent innenfor husets fire vegger. Det er viktig å rette kritikken ikke bare mot hip hop, men mot et kvinnesyn som gjennomsyrer hele samfunnet. I reklame, i magasiner, i populærkultur framstilles damer som pene og lett tilgjengelige for mannen, sier Weider.

Og når skjønte han alt dette?

Opplever ikke respekt

– Jeg la musikken på hylla i noen år, studerte på Blindern, leste mye og utvidet min intellektuelle horisont. En øyeåpner for meg var bell hooks, en svart amerikansk feminist som ser hip hop i et større perspektiv: Grunnleggende rasistisk undertrykkelse er årsaken til det problematiske kvinnesynet i mye tradisjonell hip hop. Bell hooks spør hvordan man kan forvente at svarte menn behandler kvinner med respekt, når de selv ikke opplever respekt fra samfunnet, sier Weider.

– Men det var lite snakk om bell hooks i det norske hip hop-miljøet. Med noen få hederlige unntak opplevde jeg den norske hip hop-kulturen som lite reflektert. Man bare kjørte på. Det var en annen tid. Det var mindre rom for avvik. Men da som nå er jeg glad i hip hop, også gangsterrap, og det vi gjorde på 2000-tallet var viktig for å etablere hip hop som et selvstendig uttrykk i norsk musikkliv.

«Meg deg»

En av årsakene til at de norske rapperne overtok problematiske sider ved amerikansk hip hop, ligger i språket, konstaterer Weider nå.

– Siden hip hop kom fra USA, skulle man bruke hip hop-ens originalspråk. Så jeg rappet på engelsk, jeg også. Men språk bærer ideologi, det ligger holdninger og verdier i ordene og uttrykkene vi adopterte. Og jeg hadde ikke stort nok vokabular til å formidle det jeg ville på andre måter enn sjargongen vi overtok. Nå som jeg har fått et annet perspektiv på både hip hop og livet, føles det mer naturlig og autentisk å bruke mitt eget språk, sier Weider, som nå lager musikk med norske tekster under navnet Whims. På nettet har han nå sluppet låten «Meg deg».

Kvinnelige rappere er fortsatt en sjeldenhet både i amerikansk og norsk hip hop. Men hip hop er likevel blitt mer åpen for annerledes stemmer og problematisering av kjønnsroller, mener Weider. I Fett trekker han fram Nicki Minaj som et eksempel på en som endrer rapkulturen innenfra. I gjesteopptredener har hun matchet de største rapperne fra Lil Wayne til Kanye West, og med sommerens hit «Super Bass» og albumet «Pink Friday» er hun blitt en av amerikansk pops største stjerner. I sine videoer og opptredener leker hun med synet på kvinner som rosa barbie-dokker og tause sexobjekter.

Ikke kvinnefiendtlig i dag

– Nicki Minaj utfordrer mannshegemoniet i hip hop. Hun iscenesetter seg selv med kostymer og parykker og effekter, og påpeker at kjønn og rase er konstruerte størrelser. Hun setter spørsmålstegn ved at kvinnelighet defineres av biologi, istedenfor av kultur og personlige valg, sier Weider.

– Også norsk hip hop har fått et mer variert uttrykk. Populære rappere som Karpe Diem og Lars Vaular utfordrer standardoppskriften på hip hop, istedenfor å adoptere det amerikanske uttrykket, slik vi gjorde. Hovedstrømmen av norsk hip hop er ikke videre kvinnefiendtlig i dag, sier Whimsical.

Samtidig ser man eksempler på det motsatte, eller altså det samme gamle kvinnesynet, i fjorårets største norske raphit: Erik & Kriss «Ølbriller». Der treffer de populære rapperne en jente som er så stygg at de må drikke seg fulle for å orke å ha sex med henne.

– Erik og Kriss går i det tradisjonelle sporet der gutter jakter på passive, pene sexobjekter. Jeg synes ikke det er så kult. Det er kanskje ikke så langt unna det jeg gjorde på 2000-tallet, men & jeg ser i ettertid at jeg burde gjort ting annerledes, sier Jo Morten Weider.

Bernt Erik Pedersen

Journalist