Kultur

Om multikulturalisme

Både Cameron og Merkel (Sarkozy har jeg ikke fulgt like godt) har sagt at multikulturalismen har spilt fallitt. De har begge vært både beleste og ganske retorisk finurlige når de har skrevet det de har skrevet.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg håper en liten gjennomgang av begrepet, slik jeg har forstått det, kan være klargjørende.

"Multikulturalisme" har en ganske snever betydning i fagdebatt. Ordet har en mye bredere betydning i hverdagslivet. Den snevre betydningen av multikulturalisme er en strategi i møte med mangfold, som vil ta utgangspunkt i grupper, gjerne kulturelle, religiøse eller etniske. Disse gruppene sees på, i den snevre multikulturalismen, som utgangspunktet for å gi forskjellige folk forskjellige rettigheter, forskjellig systemer for tilgang på velferd etc.

Dette var fremgangsrikt på 1990tallet, men har blitt mye kritisert de siste 15 årene. Av omtrent alle, inkludert en så mangfoldsvennlig skribent som Thomas Hylland Eriksen. Denne formen for multikulturalisme har vært prøvd i noen få land. Canada, Australia (bittelitt), UK og delvis Nederland var innom slike strategier.

Det finnes mange kritikere av denne snevre formen for multikulturalisme (deriblant meg selv) som ikke ser noe negativt i kulturelt eller religiøst mangfold. Men de hevder gjerne at den snevre formen for multikulturalisme er et dårlig grep for å forvalte dette mangfoldet. Hovedproblemet kan være at det gjøre minoritetenes kvinner og indre minoriteter utsatt, at levende kulturer "fryses" fordi tradisjonelle autoriteter får representere gruppens interesser, og at grupper får mindre med hverandre å gjøre heller enn mer med hverandre å gjøre.

Mangfoldsvennlige kritikere av den snevre multikulturalismen hevder ofte at det er bedre å være god gammeldags liberal, eller de ønsker seg en større grad av kulturblanding og møteplasser (hybridister). Omtrent hver nye skribent forsøker å komme opp med en ny modell for å organisere mangfoldige samfunn "etter multikulturalismen".

I hverdagslivet, derimot, betyr multikulturalisme noe slikt som "en positiv holdning til kulturelt mangfold og innvandring".

Det både Cameron og Merkel har gjort med god retorisk teft (og en god porsjon sleiphet), er å følge opp den forskningsmessige dominerende analysen om at (den snevre) multikulturalismen har feilet, men de sørger for å bli hørt slik at mange hører at multikulturalismen er forfeilet, også når den forstått på hverdagsspråket.

Powered by Labrador CMS