Spøkelser inn fra kulden

Noen er igjen i gang med å mistenkeliggjøre enkelte Ap-folks kontakter med sovjetrusserne under Den kalde krigen. Denne gangen var det Dagbladet som kastet fram en påstand om at Ap-ledelsen for ti år siden hadde fått stoppet utgivelsen av en bok fordi den angivelig inneholdt navn på sovjetiske agenter med forbindelse til Ap.

Påstanden falt på sin egen urimelighet. Ingen Ap-topp har stanset noen bokutgivelse. Men påstanden har sådd mistanke om at alt ikke er sagt om norske spioner og agenter med tilknytning til Ap. Forfatter Alf R. Jacobsen er blant dem som aldri blir ferdig med å jage gamle spøkelser inn fra kulden. I en kronikk i Dagbladet skriver han at Stortinget må granske Ap-politikeres kontakter med KGB. Ifølge Jacobsen er det et av de store tabuene i norsk politikk.

Som journalist og forfatter har Jacobsen gjort mange forsøk på å jage spioner. Som redaktør for NRK Brennpunkt offentliggjorde han i 2000 at den lovende ungdomspolitikeren Jens Stoltenberg hadde en mappe og et kodenavn i KGBs arkiver. Årsaken var at Stoltenberg hadde hatt samtaler med det han trodde var kulturattacheen ved Sovjet-ambassaden. Det viste seg at russeren var en KGB-offiser som det var mange av ved ambassaden. Da overvåkingspolitiet (POT) gjorde Stoltenberg oppmerksom på hvem mannen var, kuttet han kontakten. Dermed burde saken være ute av verden.

Men for noen er denne og andre høyst ordinære saker ikke ute av verden. Alf R. Jacobsen vil at Stortinget skal fortelle han mer om forholdet mellom KGB og Ap-politikere. Han vil vite om KGBs kontakt med Reiulf Steen, med kodenavnet Dudin, om Thorbjørn Jagland med kodenavnet Juris og Einar Førde som hadde viklet seg farlig langt inn mot KGB før han ble advart av en leder for hysj-tjenesten.

Stortinget må gjerne granske, men jeg er sikker på at det ikke kommer noe nytt ut av det. Med ett viktig unntak i Arne Treholt var kontakten Ap-politikere som Steen, Jagland, Stoltenberg og Førde, og politikere i andre partier, hadde med sovjeterne, helt ordinær og viktig med tanke på å bidra til større forståelse mellom Sovjetunionen og Norge. Man ble verken agent eller spion av å snakke politikk med russerne.

Det var nødvendig å være på vakt. Ungdomspolitikerne fikk beskjed av sine foresatte om ikke å treffe russerne i hemmelighet, og at møter aldri måtte avtales på telefon hvis oppringingen kom fra en telefonkiosk. Da skulle man ringe opp til ambassadens sentralbord for å få samtalen bekreftet. Dermed var man på den sikre siden fordi telefonlinjene til ambassaden ble avlyttet av POT.

Det man kanskje ikke visste, var at KGB-folkene ved ambassaden misbrukte kontaktene for å gjøre seg selv interessante i Moskva. Hvis en KGB-mann kunne skrive hjem om at han hadde møtt for eksempel Thorvald Stoltenberg, fikk han stjerne i tjenesteboka. Nordmenn som hadde kontakt med sovjetrusserne under den kalde krigen, ble ikke bare arkivert og fikk kodenavn i KGB. Navnene ble også arkivert hos norske POT.

På 1960-tallet var jeg journalist i Arbeiderbladet som på den tida var den mest interessante politiske avisen i landet. Utenriksredaktøren fortalte oss unge journalister at vi måtte regne med å få invitasjoner til møter med folk fra den sovjetiske ambassade. Vi måtte gjerne si ja, men huske på å melde fra til POT. Jeg fikk aldri noen invitasjon. Jeg var vel ikke interessant nok. En kollega fikk derimot invitasjon og sa ja. Han meldte fra til POT og ble innkalt til en samtale. Kollegaen kom rystet tilbake og fortalte at man ville at han skulle holde kontakten med russerne og melde tilbake til POT. Bli dobbeltagent med andre ord. Han sa nei takk til både KGB og POT.

Einar Førde og Arne Treholt var også journalister i Arbeiderbladet. Førde meldte nok fra om sine kontakter. Treholt gjorde det antakelig ikke. Det ble hans bane. POT fulgte Treholt gjennom mange år til arrestasjonen i 1984. Einar Førde ble på et tidspunkt advart mot å ha kontakt med russerne og han ble bedt om å være forsiktig i sin omgang med vennen Arne Treholt. Hvorfor ble Førde advart mot KGB, men ikke Arne Treholt? Svaret er at man ikke trodde Førde var spion. Man satset på Treholt. Etter alle årene med overvåking av Ap-folk trengte POT en storfisk i garnet.

Publisert i Dagsavisen lørdag 9. juli.

Arne Strand

Politisk kommentator i Dagsavisen