Kultur

Ga opp Dagbladet

Ulf André Andersen fikk nok av Dagbladets nyhetsprioriteringer og valgte å gå til Se og Hør.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg fikk et spennende jobbtilbud fra Se og Hør, men det er ingen hemmelighet at jeg har vært kritisk til veivalgene, eller mangel på veivalg i Dagbladet. Jeg har også vært uenig i utnevnelsen av noen av lederne.

Andersen har vært sentral i Dagbladets nyhetsavdeling i ti år og har også vært journalistenes fremste tillitsvalgte i en periode da avisen gjennomførte store nedbemanninger. De siste årene har han vært sterkt kritisk til avisens nyhetsprioriteringer.

– Vemodig

– Fra jeg ble klubbleder mente jeg at Dagbladet måtte ta et veivalg og finne ut av hva vi skal være best på. Jeg mente avisen burde satse på gode og avslørende nyheter innenfor sentrale områder av stor samfunnsmessig betydning. Men jeg følte ledelsen ikke prioriterte å finne svar på de spørsmålene jeg stilte, sier Andersen og legger til:

– Men siden jeg har vært en del av nyhetsavdelingen, må jeg ta min del av ansvaret for at avisen ikke har vært gode nok på avslørende nyheter.

Andersen vil ikke gå inn i detaljer rundt sommerens oppslag i Dagbladet siden han har vært på ferie. Om en måned begynner han i Se og Hør.

– Det er klart det er vemodig å slutte etter ti fantastiske år. Jeg ønsker Dagbladet hell og lykke og håper de greier å få opplagstallene under kontroll. Siden det er mange som slutter, har ledelsen nå sjansen til å bygge opp en ny redaksjon slik de selv ønsker, sier han.

Eiketrær og småkratt

Det har vært mye bråk i Dagbladet de siste årene og mange sentrale medarbeidere har forsvunnet. Peter Normann Waage jobbet som kommentator og lederskribent i Dagbladet i tidsrommet 1992-2005.

– Jeg fikk valget mellom sluttpakke eller å jobbe i «Idolavdelingen», eller «lettere kultur» som de kaller det. Da jeg valgte sluttpakke, fikk jeg til svar at «det regnet vi med». Det var ikke jeg som gikk fra Dagbladet. Dagbladet gikk fra meg, sier Waage.

Han beskriver årene i avisen som de fineste arbeidsårene han har hatt.

– Det var et intellektuelt stimulerende sted å jobbe.

Men nå kjøper han ikke Dagbladet lenger.

– Ledelsen har sanert avisen for alt som ikke peker i retning av VG. Etter at de har gjort det, prøver de nå å profilere seg på en annen måte. Men ressursene er borte, så det ser ikke ut som de klarer det.

Waage, som i dag skriver for Aftenposten, synes det har vært trist å følge Dagbladet fra utsiden.

– Nå står Gudleiv Forr og John Olav Egeland som to gjenglemte eiketrær blant småkratt.

Men Waage mener det vil være en «tragedie» hvis avisen forsvinner.

– Vi trenger flere stemmer og flere organer i norsk offentlighet.

Synd på journalistene

Forfatter og tidligere Dagblad-journalist, Ragnar Kvam jr., har rettet hard kritikk mot Dagbladets ledelse i sommer. Han synes synd på avisens journalister.

– Det er nesten merkelig at journalistene lar seg bruke til å skrive rent sprøyt som ikke har noe med journalistikk å gjøre.

Kvam mener bøtta for dårlig journalistikk nå er full.

– Det er trist å se at avisen ikke greier å produsere egne nyheter og at de kompenserer det med å skrive artikler om sex. Alle reaksjonene som er kommet i sommer, viser at bøtta er full, folk orker ikke mer. Jeg skjønner ikke hva Dagbladet tror om sine lesere.

Men i motsetning til Waage kjøper Kvam fortsatt avisen.

– Dagbladet er på sitt beste når den står på barrikadene og retter søkelyset mot skjevheter i samfunnet. Avisens holdninger i samfunnsdebatten er viktige. Men ledelsen må forstå at det uopplyste mennesket ikke finnes. Det nytter ikke å levere lettvinte løsninger og skvalder.

Mangeårig nyhetsjeger i Dagbladet, Ulf André Andersen, sa opp jobben for å bli redaksjonssjef i Se og Hør.

Powered by Labrador CMS