På ustødige ben

TV-SERIE
«Ping-pong»
NRK1 og NRK Super, lørdag

Karakter 3

Det er ikke ofte at en barne-TV-produksjon får mye pressedekning, men NRKs innspilling av deler av «Ping-pong» i Kina ble behørig omtalt i riksavisene i fjor. NRK sendte et team på 20 til Kina, og spilte også inn serien i samarbeid med kinesiske skuespillere. «Ping-pong» er altså en svær produksjon i barne-TV-sammenheng.

Serien handler om den norsk-kinesiske Catia, som føler seg som en outsider i det nordnorske miljøet hun bor i, ikke bare fordi hun er adoptert og har mange tanker om hvor hun kommer fra. Men også fordi hun er en guttejente, mer interessert i sport enn å vanke med jevnaldrende jenter. Catia føler seg også uønsket hjemme, fordi foreldrene skal ha barn. Samtidig kan denne nye lillesøsteren komme i veien for bordtennisturneringen i Beijing hun kan få delta på. At Catia er i brytningstida mellom barn og ungdom hjelper heller ikke på humøret.

Det mangler ikke på alvorlige problemstillinger i denne serien, og det spørs om det ikke blir vel mange temaer på en gang. Til tider kan første episode framstå mer som opplysningsfilm enn som underholdning.

Rundt alt dette alvorstunge er Catias omgivelser framstilt som en nordnorsk sommeridyll, attpåtil med et bekymringsløst, plystrende musikktema. Denne kosen blir litt forvirrende i forhold til alvoret som skal prege hovedpersonen.

Og det skurrer noe når flere av ungene i en nordnorsk bygd snakker Oslo vest-dialekt. Fortellingen halter også litt når de voksne skuespillerne framfører dialoger som om de er med på barneteater, og de voksne framstilles stort sett som hjelpeløse figurer.

Hvem serien er myntet på, er ikke helt lett å se. Her er ungdommer som snakker om fest og klining, og dialog som foregår på engelsk, mens de komiske innslagene er mest egnet til å more mindre barn. Sendetida klokka halv sju på lørdag tyder derimot på at serien er beregnet på eldre barn og fjortiser.

Dette publikummet hadde nok tålt en mer realistisk og slagkraftig fortelling. I stedet blir handlingen litt overflatisk og forsiktig.

Samtidig stråler serien av overskudd, de kinesiske barneskuespillerne er gode, og serien er godt fotografert.

Men det er lov å forvente mer av enn produksjon til 15 millioner kroner, et budsjett som tilsvarer nær to kinofilmer.

Anmeldelsen er basert på første og siste episode i serien.