Feliz navidad

Min første bortejul var som tenåring blant glorete neonstjerner og blinkende juletrepalmer i Playa del Carmen på Lanzarote. Med store øyne betraktet jeg det minimalistiske juletreet i sentrum som besto av blanke metallringer i minkende størrelse mot toppen pyntet med gull og glinsende pakker. Familiens to søstre hadde til våre foreldres dype fortvilelse fått den glupe ideen å slå til på 1595 kroner for en førjulsuke i den ikke altfor varme solen. Det var ikke så galt helt til flyturen hjem. På selveste julaften. Da jeg åpnet den lunkne slappe tortellinien i det simple flyplastfatet kjente jeg brått en nostalgisk klump i halsen. Den middelaldrende middelsberusede mannen på setet bak gjorde dessuten sitt til å skape en heidundrande julefeiring jeg i mitt unge liv heldigvis aldri hadde vært forunt å oppleve. Heldigvis ble vi hentet hjem fra flyplassen til en ekte norsk nattlig ribbejul som varte til langt ut på morgenkvisten.

Stadig flere nordmenn feirer julen i utlandet. Ifølge Star Tours beregninger vil rundt 40.000 nordmenn feire julen i palmesus ved blå bassenger. Stadig flere tilbringer dessuten jula i egne hus og leiligheter. Mange med medbrakt ribbe medisterkaker oppslåbart plastjuletre og spray med grantrelukt i bagasjen. Andre lar det stå til med nye smaker og opplevelser. Det kan også by på morsomme overraskelser.

Under min andre julefeiring utenlands i Mexico ble det lagt ekstra flid i hovedretten: El bacalao noruego! For det blir ikke skikkelig jul i mange meksikanske hus uten at den norske klippfisken står på bordet. Forundringen ble unektelig stor da jeg stammende forkynte at jeg aldri hadde spist bacalao før. Klokken 05 på julaftenmorgen ble jeg beordret opp for å se hvordan kokken sørget for at klippfisken fra Ålesund først fikk følge av spanske tradisjoner med blant annet tomatsaus hermetiserte paprika og oliven for så å avslutte med latinamerikansk pikant chili og en god dæsj rom (én til kokken én til bacalaoen og én til meg én til kokken...). Selve julemiddagen begynte like før midnatt på selveste julaften med 67 pyntede til bords inkludert 15 spillvåkne unger. Viva storfamilien! Til ære for la noruega var i tillegg treet ekte dette året. Og så har en snev av nordiske tradisjoner sneket seg inn i den meksikanske julefeiringen: De fleste grønne glitrende juletrærne i det sentrale Mexico i dag er «pinos vikingos» som kommer fra en økologisk plantasje utenfor hovedstaden.

En annen jul ble feiret i en tropisk fløyelsnatt under stjernehimmelen ved strandkanten i samme land. Med hundre levende lys et stort bål og en broket forsamling bestående av dem som befant seg akkurat der akkurat da. Det var blant annet en homofil australiener hvis mor var wicca-heks og derfor hadde oppdratt ham i kvinneklær en ungarsk kunstfotograf en amerikansk viagraforsker og en landsmann av ham som nylig hadde sluppet ut av fengselet – der han hadde sonet for gudene vet hva fire backpackere to norske valkyrier og en håndfull blide meksikanere og en gjeng med løsbikkjer. Det var bare én liten pakke til hver. Det ble en fin jul.

Egentlig feirer vi dagen en dag for tidlig her hjemme i Norge og i Norden. Og mens norske barn styrter ut for å se det nypyntede treet og havet av pakker under det om morgenen på julaften må barna i England USA og de fleste katolske landene pent vente til morgenen den 25. – og ofte lete etter dem julesokkene i stedet. I mange katolske land er julepresanger en relativt ny skikk. Her har gavefråtsingen tidligere funnet sted den 6. januar på de hellige tre kongers dag som et symbol på gavene vismennene hadde med til jesusbarnet. Det gjør det dessuten fortsatt. For det er klart: Kan man få i pose sokker og sekk – hvilken småkropp sier nei takk til det?