Falsk trygghet

De færreste ville tatt imot tilbudet fra en lokalguide i Trysil som plukket opp en hoggorm du kunne kose med. Men veldig mange har tatt imot tilbudet om å oppleve et magisk øyeblikk på elvetur dypt inne i jungelen når lokalguiden fisker fram en halvslapp slange som turistene i rusen fra et øyeblikks frydefullt adrenalinrush kan la seg avbilde med. «Slik gjer dei det der» tenker vi. Og fortsetter automatisk: Derfor vet han vel hva han gjør. Og da er det ikke farlig for oss heller.

Utrolig mange turister nærer en nærmest blind tro på guidenes forsikringer og kapasitet til å redde dem ut fra en hvilken som helst situasjon når de er ute på reise. Men i alle situasjoner der du har med natur og ville dyr å gjøre også på safarier jungelturer og under dykking tar du en sjanse. Nylig døde den erfarne australske «krokodillejegeren» Steve Irwin som er kjent for sine halsbrekkende naturprogrammer da han ble stukket i brystet av en piggrokke mens han dykket. Og jo også turister og turistguider blir bitt stukket stanget tråkket på og til og med drept av ville dyr. Ofte fordi guidene tar litt ekstra sjanser for at turistene skal komme så nær dyrene som mulig. Slike opplevelser begeistrer turistene som da igjen ofte blir rausere med både tips og å anbefale de spektakulære opplevelsene til andre. I Tarangire National Park i Tanzania skal for eksempel ansatte på en jungellodge ha pleid å legge ut litt mat til en leopard så den jevnlig kom på besøk på lodgen til glede for turistene. Men i fjor angrep leoparden en seks år gammel fransk gutt som senere døde av skadene. Historier av denne typen der farlige dyr kommer inn på lodgeområder til turistenes elleville begeistring er det mange av i Afrika.

Men guidenes forsikringer om klar bane er ikke alltid nok. I mars ble en svensk dame angrepet av en løvinne etter at safaribilen deres hadde kjørt seg fast i et gjørmehull. Guiden deres hadde idiotisk nok tatt med safarideltakerne ut. Likevel er turistene generelt svært trygge når de er i gode hender hos profesjonelle rangere i regulerte parker. Men heller ikke de kan redde deg ut av enhver situasjon. Flere oppgitte rangere har fortalt meg om turister som har null respekt som bare går nærmere og nærmere de farlige dyrene med kameraet som skjold. Dyrene blir naturlig nok urolige og farlige situasjoner kan lett oppstå. Andre turister legger plutselig og uannonsert ut på en liten vandring – «de måtte bare tisse»!

Verre er det ofte med selverklærte lokalguider på småsteder som ofte tar store sjanser når de later som om de er erfarne turledere i utfordrende strøk. Ofte legger de ut på jungelturer til farlige områder uten at de har med adekvat utrustning og førstehjelpsutstyr eller uten å ha tatt basisforholdsregler for å sikre provisoriske leirplasser best mulig. Jeg har selv fått forsikringer fra lokalkjente i jungelstrøk om at «her er det helt trygt å bade» bare for å ha sett krokodillene svømme forbi minutter etter at jeg var trygt oppe i båten igjen. Andre ganger har guidene heller ikke gjenkjent farlige insekter eller slanger.

Moralen er uansett at du må bruke hodet selv. Ved å takke nei til å gå nærmere og holde eller klappe eksotiske dyr insekter og fisker unngår du både å sette deg selv og skapningene i fare. For turistenes sug etter nærkontakt er uansett farligst for dyrene selv. Det har ført til at en rekke ville dyr misbrukes blant annet på krokodille- og slangefarmer i elefantshow eller i form av neddopede tigrer som foreldrene kan ta bilder av sine jublende barn med. Så neste gang du får tilbud om å kose med en giftslange eller klappe en tiger: Si nei takk.