Helt Texas for Peer Gynt

I går brettet han ut sin sjarm og sine visjoner under en pressekonferanse på Det Norske Teatret der han nå skal sette opp «Peer Gynt» med premiere 19. februar.

Som alle store stjerner kom han tjue minutter for sent men så hadde han nettopp landet i Norge etter å ha vært i begravelsen for Susan Sontag i Paris. Den anerkjente amerikanske forfatteren og kritikeren var en av Wilson gode venner. I likhet med mange andre betydelige personer innen amerikansk teater og kulturliv var hun en beundrer av Wilsons avantgardistiske og nyskapende teater.

Nå skal han altså sette sitt personlige merke på det norskeste av alle norske teaterstykker Henrik Ibsens «Peer Gynt».

Også Michael Galasso som har laget nyskrevet musikk til «Peer Gynt» var til stede på pressekonferansen. Han har samarbeidet med Wilson i over 30 år.

En begivenhet i norsk teater og en begivenhet i internasjonalt teater.

Interessen utenfra er allerede merkbar. Japan har meldt sin interesse for et gjestespill i god tid før premieren!

En rom-reise

Robert Wilson ser ut som en vennlig litt tilknappet professor i sin enkle mørkeblå dress med hvit skjorte. Han er 62 år gammel og opprinnelig fra Texas.

Wilson er en av de store moderne fornyerne av teatret kjent for å vektlegge de visuelle billedskapende sidene ved forestillingene. Han bruker mye lys er opptatt av stillhetens og bevegelsens grunnleggende betydning.

Når Robert Wilson nå åpner munnen på Det Norske Teatret og legger ut om sine teaterideer brer stillheten seg.

Wilson snakker lavt intenst og langsomt.

Han snakker om den norske Peer Gynt som Wilson mener ikke er spesielt norsk men derimot spesielt universell.

– «Peer Gynt» byr på en mental rom-reise mener Robert Wilson og mer enn antyder at dette er noe av visjonen han bygger sin egen oppsetning på.

– De naturalistiske og tradisjonelle oppsetningene jeg har sett har vært mer innsnevrende enn utvidende mener Wilson

– For ytterligere å understreke mangfoldet i Peer Gynt bruker Wilson tre forskjellige skuespillere til å visualisere Peer Gynts mange sider og sinnstilstander.

Han understreker også at «Peer Gynt» i likhet med» Hamlet» og andre store dramatiske arbeider ikke er tidløs men derimot full av tid.

– For meg er det helt meningsløst å «oppdatere» klassikere «Hamlet». Hamlet er fylt av tid

En blomst

Robert Wilson er svært tilbakeholden med å røpe noe fra sin egen Peer Gynt oppsetning.

Til slutt innrømmet han likevel men et lite kokett tillegg: Hvis dere lover ikke å si det bort!

Jo da åpningen på «Peer Gynt» kommer sannsynligvis ikke til å være i nærheten av noe et norsk publikum hittil har sett .

– En blomst som åpner seg en gigantisk blomst omgitt av mye lys skal fylle scenerommet når teppet går opp forklarerer Wilson. Først etter denne blomsteråpningen kommer teksten.

Men så er det brått stopp. Wilson vil ikke si mer.

Det visuelle

I stedet snakker Robert Wilson om stillheten han snakker om det visuelles betydning om viktigheten av å kunne bevege seg på en scene.

– Se på dyrene se hvordan de går. De lytter mens de går de lytter med hele kroppen. Vi må lære av dyrene.

– Når jeg snakker til nye skuespillere spør jeg om de kan stå. Ja sier de. De kan stå. Men de kan ikke stå på en scene!

– Kan dere gå?

– Ja sier de og går. Men de kan ikke gå på en scene!

Robert Wilson reiser seg fra stolen og går ut på scenen han demonstrere hvor viktig det er å gå på en scene demonstrerer bevegelsen som aldri tar slutt selv når du stopper opp. Bevegelsen er der hele tiden.

– Når vi gikk gjennom «Peer Gynt» første gangen her på teatret skjedde det uten at det ble ytret et eneste ord!

– Alt var stillhet og bevegelse.

En bjørn

Alt må begynne med bevegelsen. Tenk deg at en grizzlybjørn ser på deg!

– Ja jeg har opplevd det sier Wilson plutselig. Men det er umulig å vite om han nå skal fortelle en skrøne eller en sann historie.

– Det skjedde mens jeg var alene på en hytte på fjellet. Jeg hørte lyder og plutselig brøt en diger bjørn seg inn. Jeg lyste på den med en lommelykt og sto helt stille. Bjørnsen sto også stille først en halv time og siden nok en time. Så snudde den og forsvant sier Wilson med et aldri så lite smil.

– Sånn skal en stor skuespiller også oppføre seg være helt rolig vente ikke slå først.

La publikum komme deg i møte.

Åpenhet

Robert Wilson avviser og misliker ordet tolkning. Han snakker helst om åpenhet betydningen av å være åpen overfor et publikum. Et publikum som må få lov til å komme inn i teaterrommet og tolke det de selv ser.

– Det betyr ikke at man ikke har ideer. Men det er viktig ikke å pålegge publikum en tolkning av stykket snarere hjelpe dem til å finne sin egen vei til stykkets kjerne sier Robert Wilson.

Hjelpe dem fram til å se mysteriet.

Robert Wilson byr på seg selv han forteller små historier og anekdoter fra eget liv for å belyse sine ideer om teatret.

– En gang for mange år siden dro jeg hjem til Texas for å være med i min fars begravelse. Jeg dro innom naboen på gulvet satt en liten gutt kanskje bare tre år gammel. Han stirret på mellomrommet mellom fingrene sine helt oppslukt var han.

– Hva ser du sa moren.

– Ingenting sa gutten.

Slik skal en stor skuespiller også være i stand til – å se mysteriet i de små rommene mellom fingrene.

Et visuelt språk

– Vi i den vestlige verden har ingen forståelse for betydningen av de ørsmå detaljene av visualiseringen. Vi har ikke et visuelt språk for teatret slik de har i mange andre kulturer.

– Jeg har sett kinesisk japansk indonesisk og afrikansk teater. Der må de ørsmå bevegelsene beherskes fullt ut.

En japansk skuespiller i det såkalte «No-teatret» kunne fortelle at et erme på en silkekimono kunne beveges på 750 forskjellige måter!

– Det tar litt tid å lære det sier Wilson tørt.

Forskjellighet

Robert Wilson har valgt ut tre forskjellige skuespillere til å spille »Peer Gynt» nemlig Sverre Bentzen Endre Hellestveit og Henrik Rafaelsen.

– Hvilke kvaliteter ser du etter ved valget av en skuespiller til «Peer Gynt»?

– På samme måte som jeg ville velge råvarer til en større middag kanskje?

– Eller slik jeg nå ser på dere som sitter her foran meg jeg betrakter dere og ser en som ser litt sjenert ut en annen som virker mer frimodig jeg ser på størrelse og alder og bevegelse for å kunne sette sammen et stykke som kan by på bredde og forskjellighet også i typen av skuespillere sier Wilson.

Robert Wilson er en mann som er global i sin teatervirksomhet han setter opp stykker over hele verden. Han er opptatt av teatret som et av de få steder som fortsatt kan sies å være et kollektivt møtested for utveksling av tanker ideer og opplevelser.

– Teatret er unikt og helt nødvendig i vårt samfunn i dag sier Wilson.

Turid Larsen

Tidligere journalist i Dagsavisens kulturavdeling