Verdig og vakkert – og langt på overtid

Det er snart 14 år siden hendelsen som forandret Norge for alltid. 14 år siden den høyreradikale Anders Behring Breivik først sprengte en bilbombe i regjeringskvartalet i sentrum av Oslo, og siden kjørte de 37,5 kilometerne til Utøya, der han drepte 69 mennesker. Brorparten av de døde var barn og unge, som ifølge den skrudde logikken som fortsatt herjer i mørke kroker på internett hadde gjort seg skyldige i forbrytelsen å være sosialdemokrater og å kjempe for en bedre framtid.

22. juli var en tragedie. Men det var også politikk, øyeblikket som reiv oss ut av naiviteten, som fikk nasjonen til å innse at det finnes farer der ute – og her hjemme.

Vi lovte oss selv at vi skulle lære. Vi skulle ikke lenger være naive, vi skulle slå tilbake – på vårt vis. Med rosetog og mer demokrati, mer frihet. Og vi har gjort en god del rett på de 14 årene som har gått. Det norske demokratiet er fortsatt sterkt og levedyktig. Vi lot oss ikke knekke, og i dag sitter mange av ungdommene som overlevde marerittet på Utøya i viktige posisjoner i det norske samfunnet. Det skal vi være stolte av.