Ikke The End

Jeg slo på TVen uten lyd, begynte å lese på tekst-tv. Husker fortsatt hva jeg hadde på meg og hvor jeg satt, ytterst på fotskammelen som sto mellom godstolen og tven. Så leste jeg at Olof Palme var død, og slo på lyden.

Bak tekst-TV oppdaget jeg en ekstra nyhetssending. Sånn gikk den dagen.

Palme-drapet: «Løsningen var den mest banale av dem alle. En svensk kontorist»

Kanskje var det da jeg ble politisk interessert? I alle fall begynte jeg å lese fascinert om den drepte svenske statsministeren. Siden har jeg brukt timer og dager både på Palmes liv og lære og på hans død og jakten på drapsmannen.

Bøker, avisartikler og nettdebatter om Palme har fanget min interesse i mange ledige stunder, og har ofte vært lektyre under parasoll, eller palme, på ferie.

Derfor har jeg lest så mye om Stig Engström at det politiet onsdag presenterte som svaret på mordgåten, var gammelt nytt for meg. Jeg skulle gjerne sett noe mer, en form for håndfast bevis, mot den såkalte «Skandiamannen», men jeg er enig med politiet i at Engström åpenbart burde vært fengslet og etterforsket som hovedspor for 34 år siden.

I så fall hadde man trolig funnet håndfast bevis.

Når dette i stedet kommer 20 år etter hans død, blir opplevelsen at det kanskje er litt for lite og altfor sent. Fortsatt vil mange engasjere seg i mordet, jakten på konspirasjoner og andre potensielle gjerningsmenn. Dem er det for øvrig nok av.

Om politiet hadde lyktes i å knytte utpekte Stig Engström som den ene, og alene, ansvarlige for skuddene på Sveavägen 28. februar 1986, hadde man samtidig frikjent mellom ti og femten personer som har levd med mistanke og offentlig oppmerksomhet rundt eget privatliv, bevegelser og politiske aktiviteter.

En av dem emigrerte til USA og ble drept der.

Les også: Svensk påtalemyndighet tror Stig Engström sto bak Palme-drapet

En annen skjøt seg da politiet banket på hans dør, i et helt annet ærend, i 2008. Flere politifolk og også ledende politikere har levd med at mange har trodd at det var de som drepte Olof Palme. Når politiet nå har lukket saken uten et helt klart svar, vil disse personene og skjebnene fortsatt være allemannseie og offer for nye diskusjoner, bøker og nyhetsoppslag.

Det sies at Palme-etterforskningen er verdens største i omfang. Antall utpekte, og uthengte, gjerningsmenn er også i verdensklasse. Uansett hvilke konspirasjonsteorier man tror på, kan de umulig ha vært skyldige, alle sammen. For noen av dem har oppmerksomheten fått store konsekvenser.

Når jeg om noen år tenker tilbake på øyeblikket jeg så den historiske pressekonferansen fra Stockholm, vil jeg kanskje minnes at det var alle de uskyldige «gjerningsmenn» jeg tenkte på. For dem ble heller ikke dette The End. God fredag!

Eirik Hoff Lysholm

Sjefredaktør og adm.dir. i Dagsavisen