RAKKESTAD (Dagsavisen): Bilinteressen har fulgt Erik Gjermundsen (64) hele livet. Veteranbilsamlingen har etter hvert blitt anselig. Med en klar overvekt av mikrobiler. Ofte på tre hjul.
– Da vi vurderte å ta USA-turen med vår lille Messerschmitt fra 1959, var det en kommentar som «tente» meg. Med glimt i øyet var det en som mente at man ikke kunne krysse USA i en «motorsag». Det ble vi nødt til å motbevise, gliser Gjermundsen i Østfoldbygda Degernes.
Landets største
I 2018 kjøpte Mary-Ann og Erik Gjermundsen et småbruk i Rakkestad. Etter en brann hadde den gamle låven blitt erstattet med et nytt bygg. Paret tenkte å bruke mesteparten av bygningen til utleie for vinterlagring av bobiler, men den store interessen for veteranbiler endret planene. Det ble et motormuseum som holder åpent hver søndag. Nå kan du se et utall av gamle biler og rariteter – men ikke minst, sannsynligvis landets største samling av mikrobiler.
I årene etter andre verdenskrig var det mangel på det meste. Deriblant framkomstmidler mange ønsket seg, og samfunnet trengte. Det resulterte i at ingeniører fra flyindustrien satte seg ved tegnebordet for å planlegge produksjon av små kostnadseffektive biler. Den tyske trehjuleren Messerschmitt en av dem.
– Selv om bilen ser liten og rar ut, har du grei plass. Ikke minst i baksetet. Du blir sittende som på en motorsykkel. Forsetet løftes opp for å komme inn i baksetet. Mest sannsynlig er det den eneste bilen som har bruksanvisning på hvordan du skal ta plass før kjøring, forteller mikrobilentusiast Erik Gjermundsen på vei inn i den gule Messerschmitten.
Midt imellom kan GPS’en gi deg beskjed om å kjøre fire døgn rett fram, før du skal svinge svakt til venstre.
— Erik Gjermundsen om turen fra New York til San Francisco, hvor det er start og endepunkt som gir deg opplevelser.
USA på tvers
Det har blitt utallige turer i små biler for paret. Men i særstilling står turen fra New York til San Francisco for noen år siden. USA på tvers. Totalt 5.800 kilometer. På tre hjul, drevet av en luftavkjølt motor på 10 hestekrefter. 197 kubikk (ccm).
– I ettertid ser jeg at å ta turen i en mikrobil var litt vilt, smiler Gjermundsen.
Les også: Når nordmenn byr på seg sjæl: Trender på Tinder
Bakgrunn for turen var et tips Erik Gjermundsen fikk av en kamerat, om en organisert jubileumstur. 100 års jubileet til den første transkontinentale motorveien i USA, Lincoln Higway, skulle markeres. Ved å kjøre amerikanske biler registrert i Europa. Med start på Times Square i New York og målgang ved Golden Gate Bridge i San Francisco.
– Vi ble invitert med, men hadde ingen amerikansk bil. Hva skal jeg kjøre? En tysk Messerschmitt? repliserte jeg på oppfordringen. Ja, hvorfor ikke, var svaret. Slik ble det. Bilene ble fraktet i et roll-on-roll-off skip fra Göteborg over Atlanteren. Bagasjen du ikke ville ha med, eller hadde plass til i eget kjøretøy, skulle fraktes i en egen bil under turen, forklarer han.
Populær hos damene
Med en bil på litt over 200 kilo, i underkant 3 meter lang og en drøy meter i bredde fikk «den gule loppa», som Gjermundsen ynder å kalle den, stor oppmerksomhet langs veien.
– Vi ble maskoten i gruppa, med utallige heiarop og smil fra forbipasserende. Spesielt hos damene. Det må være morsinstinktene som vekkes.
Selv om motoren i Messerschmitten er liten, klarer den å holde en marsjfart på 90 kilometer i timen. Med åpent tak, og vind som en hårføner på huden, uteble heller ikke brunfargen, forteller paret Gjermundsen. Bilen putret og gikk hele veien, selv om det var noe ikke Erik Gjermundsen hadde tenkt på.
– Den nordligste delen av USA ligger på 3.000 meter over havet. For den lille luftavkjølte totaktsmotoren medførte det at den innimellom fikk «pusteproblemer». Da ble løsningen å legge seg i dragsuget etter en trailer. Det er jo startpunktet og endestasjonen som er spennende på denne ruta. Midt imellom kan GPS’en gi deg beskjed om å kjøre fire døgn rett fram, før du skal svinge svakt til venstre.
Les også: Ordfører: – Tror ikke Norge skjønner hvor ille det egentlig er (+)
Sterk opplevelse
Den største opplevelsen var å bli invitert til å være med i opptoget på uavhengighetsdagen 4. juli. I Washington, D.C. Sammen med 10–12 utvalgte biler fra gruppa rullet den lille gule gjennom gatene med hundretusener av tilskuere langs ruta. Bivånet med heiarop og jubel.
– Fortsatt kan jeg kjenne tårer i øyekroken når jeg tenker på den opplevelsen. Det var sterkt, sier Gjermundsen.
Ved «målgang» i San Francisco ble paret hedret fra scenen. Konferansieren introduserte og definerte parets tur som en «ekspedisjon», ikke en biltur på tvers av USA. I amerikansk økonomi har bensinprisen en helt spesiell betydning. Det fikk Erik Gjermundsen flettet inn i sin takketale. Med glimt i øyet.
– I dag fylte vi opp tanken for siste gang på denne turen. Totalt har vi brukt 975 kroner i drivstoffutgifter på hele reisen, sa jeg. Det ble stående applaus og mye latter.
Mary-Ann og Erik Gjermundsen brukte ca. en måned på turen tvers over USA. Hastighet og antall stopp gjennom dagen valgte hver deltaker selv, men på kvelden ble gruppa samlet på planlagte hotell.
– Det hadde vært mulig å gjennomføre på 14 dager. Om jeg hadde gjort det igjen? Ja, uten tvil. Bilen er så liten og morsom å kjøre at det er helt bortkasta å dra på gokartsenteret, og så ser du jo bare folk som smiler, mener han.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
Sykehusdisk ble pølsebu
Bruksbygningen på gården i Degernes har blitt et eldorado for alle som er interessert i gamle biler og rariteter. Alle med sin egen spesielle historie. Levende fortalt av «museumsbestyreren» selv, Erik Gjermundsen. Ja, for etter at flere og flere har fått høre om den unike samlingen – økte antallet besøkende inn på tunet, spesielt da pandemien rammet landet.
Utstillingen er under stadig utvikling.
– Jeg er en skrotnisse.
Gjermundsen ler og peker på vinterens prosjekt. En pølsebu i hjørnet.
– Den er laget av resirkulerte materialer. Det må vel være i tiden. Ramma til kiosken er den gamle informasjonsdisken som har stått i Horten sykehus. Spilepanelet er «mellomleggslister» fra paller med impregnerte materialer. Skiferen på taket tilskåret gammelt laminat med printfolie i «skiferlook». Pølsa i brød øverst snurrer rundt på en Garrard rotasjonsmaskin med en bremseskive som motvekt. Joa, det blir noen Petter Smart-løsninger.
Store og små veteranbiler
Mellom gamle sykler, en av de første skrivemaskinene som kom på markedet, fotoapparater og mopeder er det livsfascinasjonen for veteranbiler og sjeldne mikrobiler som står øverst på lista for Erik Gjermundsen. Og det startet i slutten av tenårene. Med en BMW 340 fra 1952.
– Med ønske om å restaurere en veteranbil, skape noe som kunne bli av litt mer varig verdi kjøpte jeg den gamle BMW-en. Fatter’n var bilmekaniker. Opphavet ristet på hue da jeg trillet den inn foran garasjen. Han regnet nok med at det kom til å bli mye jobb på ham. Det ble ikke slik. Mitt mål var å fikse det meste selv. Lære bilrestaurering, sveising, sying og alt det bærer med seg. Fortsatt er bilen i mitt eie.
– Men så snudde den unge Gjermundsens interesser fra 1950-tallets luksuskjøretøy, til enkle små mikrobiler?
– Hehe, ja det kan du si. Etter å ha blitt ferdig med restaureringen deltok jeg på et BMW-treff. For første gang fikk jeg prøvesitte en BMW Isetta. Rimelig stor kontrast til bilmerkets andre modeller. Men jeg ble umiddelbart frelst. På treffet kjøpte jeg to hjulkapsler, som starten på å bli eier av en mikrobil en gang i fremtiden. Etter hvert samlet jeg ulike Isetta-deler. På gulvet i garasjen lå det helt sikkert deler fra sju mikrobiler, svarer han og fortsetter:
– Det blei til slutt en komplett Isetta. Min første. En 1959-modell. Har du forresten registrert skiltene på alle mine biler? En kikk på tallkombinasjonene forteller det meste. Årsmodell og kubikk. Mange av bilene har jeg tatt inn fra utlandet, da er dette en enkel mulighet.
– Hvor mange biler har du?
– Jeg vet ikke, og det kommer litt an på definisjonen «bil». Det er ikke alt som står utstilt, avslutter mikrobilentusiasten Erik Gjermundsen, vandrende rundt i sin store «garasje» – kikkende opp på mulige, dog rustne fremtidsprosjekter, plassert på en hylle over «pølseboden».
Les også: Utmeldt etter 53 år: – Ap gjør ikke annet enn å administrere høyrepolitikk
