– Vi har alltid frykten i bakhodet

Denne reportasjen ble først publisert i august 2022.

– Jeg hadde en dårlig følelse i magen allerede før årets Pride.

Ingrid Frivold (48) skulle bare ha seg nattmat da mannen i kiosken reagerte med vold. Fordi hun gikk med neglelakk.

Ahmed Umar (34) fikk innvilget asyl på grunn av legningen sin, men heller ikke Norge skulle vise seg å være et trygt sted.

– Det er den eneste gangen jeg har blitt slått ned, sier Umar til Dagsavisen.

Det er sommeren 2017. Ni år har gått siden samtidskunstner Ahmed Umar flyktet fra Sudan, og fikk innvilget politisk asyl i Norge, på grunn av legningen sin. Umar går alene bortover Helgesens gate og drømmer seg tilbake til da han et par timer tidligere danset seg gjennom byen fra Grønlandsleiret til Pride Park med regnbueflagg i kinnene til heiarop fra tusenvis av tilskuere.

Han kjenner seg stolt og fin i crop-toppen og det ettersittende, hvite skjørtet. Det er bare ett problem, antrekket mangler lommer. Mobilen ligger igjen hos en kompis.

Umar skal bare innom leiligheten for å skifte før festen fortsetter. Han følger Helgesens gate langs Sofienbergparken. Idet han nærmer seg hjørnet av Gøteborggata får han øye på dem. De er lyse i huden, det er kanskje ti av dem og de ler mot ham.

Umar ser rett på dem, gjengen blir stille. Idet han passerer dem hører han at de ler høyt. Ahmed snur seg. De sier ting han ikke klarer å oppfatte, men han skjønner at det ikke er av den vennlige sorten.

Han fortsetter oppover gata, før han snur seg en tredje gang. Denne gangen ser han at mennene har begynt å filme.

Nå er det slutt på tålmodigheten. Umar viser dem fingeren, og fortsetter å gå målrettet hjemover. En av mennene følger etter ham og ifølge Ahmed ler mannen, og sier: «vi bare filmer og tar bilder av deg, hvorfor viser du fingeren til oss?»

– Jeg svarte at jeg verken hadde lyst til å bli tatt bilder av eller filmet.

I motsetning til Umar er mennene både høye og kraftige. «Så du vil ikke ha oppmerksomhet?», spør mannen. Umar kjenner at han er ukomfortabelt nær den sinte fyren. Plutselig svinger han et bein mot Umar, som treffer ham hardt i rumpa.

– Av min natur takler jeg ikke å bli ydmyket. Det er en Sudansk greie, du skal dø for din ære, forklarer Umar i dag.

Kunstneren slår tilbake, og det bryter ut slåsskamp, midt ute på fortauet. En av mennene tar et godt tak i Umar, holder han fast. Så kommer knyttneven som treffer 34-åringen midt i kjeven.

Idet Umar faller mot den harde asfalten, og kjenner at blodet begynner å renne, legger de tre mennene på sprang.

Umar åpner døren til kaféen der gjestene har hatt direkte utsyn til voldshendelsen. Han spør høyt om det er noen som kan låne ham en mobiltelefon for å ringe politiet. Ingen av kafégjestene reagerer, ifølge Umar.

Ved et av bordene sitter en gruppe nordmenn. Med blodet dryppende spør han igjen om han kan låne en mobiltelefon.

De svarer nei.

Umar går til baren og henvender seg til bartenderen.

Hun sier også nei.

Umar blir fortvilet. En somalisk mann som har fått med seg hendelsen, tilbyr seg å ringe politiet, men han vil ikke gi fra seg telefonen.

– Han nedtonet det hele og sa til politiet at det var en slåsskamp. Da ropte jeg så de skulle høre meg: «Det var ikke det som skjedde! De fulgte etter meg, trakasserte meg og slo meg ned!».

[ Portrettet: Finn Schjøll levde det perfekte liv. Så endret alt seg (+) ]

Flere positive til skeive enn før

I år er det 50 år siden sex og samboerskap mellom menn ble avkriminalisert i Norge. Stadig flere, både ikke-skeive og kommersielle aktører, går nå i den en gang så kontroversielle Pride-paraden. Ifølge en helt fersk holdningsundersøkelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er nordmenn stadig mer positive til skeive.

I undersøkelsen svarer 83 av befolkningen at de er positive til at to personer av samme kjønn bor sammen i par. Det er en økning på 13 prosentpoeng fra en tilsvarende undersøkelse i 2008. Samtidig oppgir 51 prosent at de er «positive til personer som har skiftet kjønn», noe som er en økning på 15 prosentpoeng siden spørsmålet ble stilt for første gang i 2013.

Folk snakker ofte negativt om oss skeive, er det overraskende at ord fører til handling?

—  Ahmed Umar

Men undersøkelser om skeives levevilkår er ikke bare positive. 1 av 3 skeive er lite tilfreds med egen psykisk helse, ifølge SSB. Personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet har også oftere selvmordstanker enn heterofile.

I den første studien som tok for seg levevilkår blant skeive med innvandrerbakgrunn i 2018, oppga 58 prosent av de spurte at de hadde hatt selvmordstanker, og hele 22 prosent hadde forsøkt å ta sitt eget liv.

Av informantene som hadde deltatt på introduksjonsprogrammet i løpet av de siste årene, opplevde samtlige dette som et utrygt sted. Flere av de spurte rapporterte om en så omfattende grad av homofobi, homonegativisme, trakassering og trusler om vold at de ikke greide å konsentrere seg om undervisningen.

For Umar er det lite oppsiktsvekkende at slike holdninger holdes i live, også her i landet.

– Jeg er selv oppvokst i en ekstrem, fundamentalistisk, muslimsk kultur. De menneskene ser ikke på deg som et menneske, de ser på deg som en synd. Når du begår en så grov synd som homofili, betyr ditt liv ingenting for dem. De føler ikke anger for det de gjør med deg, for det er vi som er skitne og umoralske, det er vi som prøver å forstyrre naturen.

– Er du overrasket over masseskytingen på London Pub?

– Hva er det å bli overrasket over? Folk snakker ofte negativt om oss skeive, er det overraskende at ord fører til handling? Men heterofile har ikke satt seg inn i hva vi føler, de har det godt. De føler ikke på utryggheten vi kjenner på, det er kanskje derfor de blir overrasket.

Umar anmeldte voldsepisoden i 2017. Mannen som slo ble idømt en bot på 10 000 kroner, mens mannen som skal ha sparket, ikke ble straffet. 34-åringen mener de slapp billig unna.

– Jeg syns de burde blitt fengslet, i hvert fall i en uke.

[ Portrettet med Erling Lae: – Den første uken etter slaget tenkte jeg: «Nå er alt slutt» (+) ]

En rasende, fremmed mann

Det er sommerferie, 2019. Den steinharde knyttneven svinger inn i ryggraden til Veronica Lauritsen (35), så hardt at hun stuper fremover og går rett i asfalten. Før hun rekker å stable seg på beina går den fremmede mannen til angrep på samboeren Jane Wilgraff Sæther (39), som kjenner slaget dundre inn i høyre tinning. Sæther er omtåket, men blir stående på beina.

Den fremmede er fortsatt rasende, og en siste gang kommer hånden gjennom lufta. Denne gangen treffer den Sæther midt i ansiktet. Brillene knuser. Vitner ringer politiet, de stanser mannen før han forsvinner fra området.

Noen øyeblikk tidligere har paret, hånd i hånd på vei fra en øl på Sagene til T-banestasjonen på Sinsen, lagt merke til en fremmed mann som går med stadig raskere skritt bak dem. Det er en av de første dagene i juli, det er tidlig kveld og fortsatt folkeliv i en av de ellers så stille sidegatene til Torshovdalen.

Nå er mannen så nærme at Lauritsen kjenner pulsen stige.

«Er det oss han roper til?» spør Lauritsen kjæresten med lav og bestemt stemme.

De hører at den fremmede mannen er sint, men de fortsetter å gå fremover. Ingen av dem tør å snu seg.

Sæther håper i det lengste at det ikke har noe som helst med dem å gjøre.

«Ikke tenk på det, det er ikke sikkert det er oss han roper til», svarer hun.

Sekunder senere sitter Veronica Lauritsen på bakken med store smerter i brystet. Kjæresten er i sjokk.

Politikvinnen som ankommer parken, spør om de vil anmelde volden. «Tror du det hjelper, eller blir det bare henlagt?» spør Sæther.

Ifølge de to svarer politiet at saken mest sannsynligvis kommer til å bli henlagt. Saken blir ikke anmeldt.

Lauritsen drar til legevakta, og blir liggende på sykehuset over natten. Mannen blir bortvist fra området i 24 timer.

[ Medieprofil tar oppgjør med netthetsen etter masseskytingen i Oslo ]

Hatkriminalitet

Etter masseskytingen på London Pub gikk Øst politidistrikt ut med en oppfordring om å ta kontakt med politiet dersom man ble utsatt for hatkriminalitet. I løpet av de neste dagene ble det anmeldt 31 hatkrimsaker mot skeive i Norge. Fra 1. januar til 24. juni i år hadde politiet registrert 68 tilsvarende saker mot skeive.

Før Veronica møtte Jane turte hun aldri å leie kjærestene sine offentlig. Hun har latt være å gå i Pride-paraden, ikke fordi hun har forsøkt å holde legningen sin hemmelig for venner og familie, men fordi hun aldri har følt at det har vært helt trygt.

På mote- og skjønnhetsbloggen Verozitas, hvor hun åpenhjertig delte av personlige erfaringer med blant annet spiseforstyrrelser, tok det mange år før hun delte noe om egen legning.

– Hvorfor tok det så lang tid før du var komfortabel med å dele noe fra kjærlighetslivet ditt?

– Fordi jeg har vært redd for folk skulle skjønne at jeg likte damer, at jeg ville bli mindre likt eller kanskje miste samarbeidspartnere – hvis de visste hvem jeg egentlig var.

Veronica Lauritsen har lyst til å si at hun er overrasket over masseskytingen på London Pub, fordi hendelsen var så grusom. Likevel sitter hun igjen med følelsen av at frykten hun har båret på, var en slags innsikt i hva som kan skje, dersom man for eksempel elsker en av samme kjønn.

– Jeg hadde helt ærlig en dårlig følelse, jeg følte det på kroppen allerede onsdagen før skytingen. Flere av dem jeg snakket med, hadde også en dårlig følelse, en uro i kroppen. Vi håpet jo at ingenting skulle skje under Pride, men vi har alltid hatt frykten i bakhodet.

[ – Jeg får litt flashback til 22. juli ]

En knyttneve i ansiktet

Det er sent på kvelden 5. februar 2016. Taxien Ingrid Frivold (48) sitter i, kjører langsomt oppover Vogts gate i Oslo. Det har vært en lang kveld. Frivold og resten av bandet Beglomeg har timer tidligere mottatt Natt&Dags rikspris for årets plate.

Idet hun hopper ut av taxien på Torshov får hun øye på kompisen fra kollektivet hun bor i. De to omfavner hverandre, og Frivold gleder seg til å fortelle ham alt hun har på hjertet. Om applausen og prisen alle trodde skulle gå til Susanne Sundfør. Det er vinter, men under den brune skinnkåpa er Ingrid god og varm, langt inn til hjerterota.

Det lange, sorte skjørtet vaier i den varme vinden i inngangspartiet til kiosken, hvor en søt lukt av boller og kanel blander seg med eimen av svidde pølser og ketchup.

– Så kommer det en fyr inn bak oss og bjeffer mot meg. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, så jeg spør ham hva som er greia.

Frivold er høy på livet og full av alkohol.

Mannen i slutten av 20-åra mumler sint. Frivold blir provosert.

– Jeg slenger en kommentar om han at aldri hadde turt å gå kledd som meg.

Plutselig kommer knyttneven.

Brillene knuser mot det flislagte gulvet. Frivold faller, og svimer av over godterihyllen.

– Han slo meg rett i bakken.

[ «Pride betyr ikke å feire privilegier» ]

For farlig med kjole

Kioskmedarbeideren ringer politiet, som kommer raskt til stedet. Mannen som slo, blir pågrepet, Ingrid blir kjørt til legevakten. Senere samme år møtes de to i Tinghuset. I forklaringen forteller han at han ble redd fordi Ingrid hadde sort neglelakk samtidig som hun «så stor ut».

Hadde hun blitt angrepet fordi hun er lesbisk, ville saken blitt etterforsket som hatkriminalitet, et straffeskjerpende moment ved alle typer lovbrudd. Fordi det kom frem at mannen ble provosert over Ingrids kjønnsidentitet, var ikke Ingrid beskyttet av denne loven.

I 2020 vedtok et enstemmig storting, bortsett fra Frp, å utvide hatytringsparagrafen til også å omfatte kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Ifølge politiets årlige hatkriminalitetsrapport gjaldt 26 prosent av anmeldelser i denne kategorien forhold på bakgrunn av seksuell orientering. Rapporten, som ble offentliggjort i april 2022 med tall fra året før, er den første hvor kjønnsinkongruens – altså transpersoner – er innlemmet som en egen kategori. Tre prosent av de rapporterte tilfellene om hatkriminalitet falt inn under denne kategorien.

Slaget på kiosken var ikke den første gangen, og skulle heller ikke bli siste gang, Frivold havnet i ubehagelige eller farlige situasjoner fordi hun er transkvinne.

– Jeg har blitt dyttet på, fått slengt kommentarer etter meg, blitt slått i puppen og sånt. Men dette er den eneste gangen jeg har gått i bakken.

Frivold gikk ikke i kjole i lang tid etter angrepet. Hun prøvde å kle seg mer androgynt for å bli mindre lagt merke til.

– Som transkvinne er det så lett å se, spesielt så tidlig i prosessen som jeg var på den tiden.

[ – Vi blir kalt barnemishandlere, egoistiske, jævla lesber ]

Regnbueflagg revet og brent

I 2020 anmeldte 47 personer i Oslo hatkriminalitet mot skeive, samlebetegnelsen for homofile, transpersoner og andre seksuelle minoriteter. Året etter hadde antallet økt til 85 anmeldelser. Mange har også merket seg den stadig tøffere tonen på sosiale medier; i debatten om Pride-paraden, FRIs undervisningsopplegg for elever i grunnskolen og den medisinske behandlingen av transpersoner.

Tidligere i år skrev Dagsavisen om rektoren ved Bøler skole i Oslo som kjøpte inn en bunke med regnbueflagg fordi skolens flagg ble tatt ned og revet i stykker så mange ganger. Også på Haugenstua har regnbueflagg blitt brent.

Endringen i samfunnsdebatten gjør at Ingrid Frivold føler at verden føles stadig mindre trygg. Masseskytingen på London Pub var likevel ikke noe hun hadde forutsett.

– Den største overraskelsen var at noen kom med våpen. Det er jo ikke noe vi er vant med her i Norge. Man har kunnet publisere en hvilken som helst ytring i ytringsfrihetens navn. Og med den kulturkrigen som har pågått, er jeg ikke overrasket over at det til slutt førte til vold.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen