Portrett

Sannhetssøkeren Bjørn Westlie

Som sønn av en nazist har Bjørn Westlie (70) brukt livet til å bekjempe taushet, løgn og skam med ord. Mange, mange ord.

Bjørn Westlie.
Publisert Sist oppdatert

Vi er på Uranienborg skole i Oslo, en høstdag i 1956. Den sju år gamle gutten har bare gått i førsteklasse i noen uker. En dag blir han alene igjen i klasserommet når de andre går for å spise. Han går opp på tavla, og med kritt tegner han et tydelig hakekors.

Læreren kommer tilbake, og får øye på hakekorset. «Hvem har gjort dette?» spør hun strengt. Det blir helt stille i klasserommet. Rødmen stiger i guttens kinn. Han kan ikke helt sette ord på hvorfor han har gjort dette. Ei jente sier høyt: «Det var Bjørn Petter!» Senere, som voksen, skulle gutten skrive i en av sine mange bøker: «Med det jeg gjorde, fikk jeg plassert far; nå visste jeg hvem han var. Jeg må ha ant at krigen ikke var over for meg».

Vi er midt i den melankolske, gråhvite novembermåneden og nærmer oss den 26. Det er den symbolske minnedatoen for deportasjonene av de norske jødene høsten 1942, blant annet med skipet «Donau». Den nå 70 år gamle journalisten og forfatteren Bjørn Petter Westlie er fortsatt mest kjent for boka «Fars krig» (2008), der han skånselløst og grundig forteller historien om sin far, nazisten og frontkjemperen Petter Westlie. Men søndag skal Westlie snakke på Holocaust-senteret om sin nyeste og femte bok om krigen: «Det norske jødehatet. Propaganda og presse under okkupasjonen». Der viser han at 114 norske aviser trykte brutal, antisemittisk propaganda, som var særlig aggressiv nettopp høsten 1942. «No er det jødene selv som må danse dødsdansen», som det sto i en av artiklene fra det nazikontrollerte Norsk Artikkeltjeneste (NAT), som Westlie har brukt som hovedkilde til sin nye bok.

Hei
Du må ha et aktivt abonnement for å lese videre

5 uker - 5 kroner

KJØP

Powered by Labrador CMS