Helg

«Lydverket» fader ut

Programleder Asbjørn Slettemark syns det er trist at NRK har lagt ned «Lydverket», men tror ikke det er lenge til et lignende program dukker opp igjen på statskanalen - med eller uten hans hjelp.

Asbjørn Slettemarks «Lydverket» blir ikke lenger å se på TV.
Publisert Sist oppdatert

Hvem: Asbjørn Slettemark

Hvorfor: Programleder for «Lydverket», som spilte inn sin siste sending denne uka.

Har det gått opp for deg at «Lydverket» har spilt inn sin siste sending?

- Det føles veldig rart. Den siste uka har jeg ikke hatt én samtale med et eneste menneske uten å ha diskutert hvor trist det er at «Lydverket» skal legges ned. Jeg syns det er kjempetrist, men vi fikk beskjed om nedleggelsen for et halvt år siden. Redaksjonen begynner å bli ferdig med det, og vi hadde bare lyst til å lage tidenes beste avslutningssending som kommer på TV neste onsdag. Så, ja: Det har gått opp for meg, men jeg kjente et lite stikk da jeg introduserte Røyksopp og Susanne Sundfør som spiller i det siste programmet. Der var det jammen meg slutt.

Har du vært sinna på NRK for at de har lagt ned «Lydverket»?

- Det er klart man har hatt diskusjoner og vært uenige om ting, men jeg har ikke vært spesielt sint på NRK. Det at NRK ikke lenger vil ha et musikkjournalistisk program er jo veldig dumt, men jeg gir det et år eller to, så dukker det opp noe lignende. De vil nok forstå at man trenger et slikt musikkprogram.

Med deg som frontfigur nok en gang?

- Jeg er en person som planlegger én dag av gangen. Vi får se, men jeg har faktisk ikke tenkt på det. Jeg håper og tror at det kommer til å være et savn etter noe som «Lydverket». Vi har fått mange tilbakemeldinger fra seere som kommer til å savne programmet. Vi får ta det som det kommer.

Hva hadde du som mål da du sa ja til jobben i «Lydverket» for tre år siden?

- Jeg ønsket å holde på den gode «Lydverket»-tradisjonen med grundig musikkjournalistikk, men samtidig gjøre det litt bredere. Vi hadde også mål om å være aktuelle og være med i debatter rundt musikk. Vi prøvde litt, men fikk det ikke helt til. Vi har opptak noen dager før, så da vi forsøkte å være aktuelle, ble vi liggende litt etter.

Hva er du mest stolt av å ha oppnådd disse tre årene?

- Vi er et lite program som hadde satt oss mål om å bli skikkelig lagt merke til én gang i sesongen. Det har vi klart! Blant programmene som har skapt mye blest, var en halvtimes spesialsending med kronprins Haakon Magnus. En annen sending som var viktig og skapte stort engasjement, var en sending med Helene Bøksle om hvordan hun opplevde det at Anders Behring Breivik brukte musikken hennes og skrev om den i manifestet sitt. Da ble vi lagt merke til, samtidig som vi gjorde det på våre egne premisser. Vi endte opp på forsiden av VG da Vinni snakket med oss om en låt han hadde skrevet om skilsmissen sin. Da følte jeg at vi behandlet noe som egentlig var personlig, privat og kjendisaktig med utgangspunkt i musikken. Vi ble ikke «God kveld, Norge» av den grunn.

Man blir vel neppe bredere enn å være på forsiden av VG?

- Det er sant. Jeg føler at vi har tatt tak i superkommersielle ting som Gabrielle, Sirkus Eliassen og Bjørn Eidsvåg, og gjort det på vår egen måte. Samtidig har vi gitt rom for mindre kommersielle ting som Razika, Kvelertak og Cumshots. Så vi har absolutt klart å bli bredere.

Hva tror du «Lydverket» har hatt å si for norsk musikk?

- «Lydverket» har hatt en positiv rolle. Programmet har gitt mindre kjente band mulighet til å vise seg fram på TV. Den muligheten forsvinner nå. Det er et langt steg fra oss opp til «Senkveld», «Skavlan» eller «Lindmo». Egentlig er dette et spørsmål andre burde svare på, men jeg håper «Lydverket» har hjulpet folk med å finne ny musikk.

Hva er ditt beste minne fra årene du har vært i «Lydverket»?

- For meg personlig var det utrolig sterkt å intervjue Vinnie Paul, som er trommisen i Pantera. Han så broren sin bli skutt og drept på scenen 90 sekunder inn i en konsert i Ohio. Vi satt på et lite rom backstage i London og snakket sammen om de siste sekundene med broren. Det var utrolig rørende og en veldig krevende situasjon. Jeg er ikke nødvendigvis så glad i å stille de mest inngående og personlige spørsmålene, men med ham føltes det naturlig. Et annet veldig godt minne var da en av publikummerne på Kvelertak-konserten hoppet opp på scenen og stagedivet. Det var en total følelse av å mangle kontroll under innspillingen, men på en god måte.

Hva gjør du når siste episode av «Lydverket» vises på TV neste uke?

- Da sitter hele redaksjonen hjemme hos meg, spiser takeaway og sier takk for ti nydelig år med «Lydverket».

Kommer du til å felle noen tårer?

- Noen kommer nok til å begynne og grine.

inga.semmingsen@dagsavisen.no

Powered by Labrador CMS