Libanon nærmer seg bristepunktet

Av Åshild Eidem

Saleh Saif Eldin reiste seg fra grusen. Han vendte blikket mot innkjørselen, der sønnen Abbas sto. Det var da han oppdaget at Abbas var truffet av granatsplinter. Blodet skyllet ut fra siden av magen hans. Han kom løpende mot foreldrene.

Eldin hadde visst at det ville komme flere raketter så snart han hørte den første. Rakettene kommer som oftest i flertall. To, tre, fire eller fem, med noen minutters mellomrom. Det var ettermiddag i Bekaadalen, ved landsbyen Labweh i Nord-Libanon, og smellet fra den første raketten hadde fått Abbas til å løpe ut. Nå la moren ham i fanget sitt og forsøkte å presse mot såret så hardt hun kunne. Blodet dekket hele henne. Brystet, armene, hendene. Abbas ble 17 år.
Etter at sønnen ble drept, dekket familien eiendommen med martyrbilder.

Av frykt for raketter har Eldin begynt å ta forbehold. Skal han kjøpe brød, tar han mopeden. Før gikk han til fots. I stedet for å kjøre over jordene, holder han seg inntil husveggene. Mer enn 60 ganger har han hørt raketter suse mot området han bor i. Om dagene hører han skudd og eksplosjoner. Om kveldene ser han flammene fra rakettene lyse opp himmelen.

– De er som glødende kull, sier han.

I årevis har Bekaadalen vært herjet av kidnappinger og organisert kriminalitet. Nå er dalen i tillegg trukket stadig sterkere inn i Syria-krigen. To dager etter at Eldin mistet sønnen, ble tre mennesker drept av en selvmordsbombe like ved.

Dragsuget fra Syria. Mens Den islamske stat (IS) rykker fram i Syria og Irak, har Libanon havnet i skyggen av nyhetsbildet. Men landet henger i en tynn tråd. Det siste året har Libanon vært rammet av en rekke bombeangrep, og i Beirut har militæret etablert sjekkpunkter og vaktposter overalt. Før jul arresterte den libanesiske hæren kona til IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi. Lenge har analytikere advart om at Libanon er en tikkende bombe.

Urolighetene rammer særlig Bekaadalen, der flere landsbyer er truffet av raketter. Som et svar har befolkningen selv startet nattpatruljer for å holde vakt. I Labweh har sigarettforhandleren skaffet seg maskingevær – for å beskytte seg mot militante islamister. Fruktselgeren kler seg i soldatuniform før han går på jobb. Befolkningen frykter kidnappinger, selvmordsbomber og rakettangrep. Ved en rekke anledninger har krigere fra IS og Nusrafronten rykket inn i landet. Nusrafronten er al-Qaidas avdeling i Syria.

Mange libanesere anklager Hizbollah for å bringe volden fra Syria over grensen. Hizbollah er tungt involvert i Syria, og en av det syriske Assad-regimets nærmeste allierte. Samtidig er Hizbollah Libanons mektigste politiske og militære organisasjon. Hizbollah kontrollerer store deler av Bekaadalen.

I Hizbollahs grep. Bekaa ligger mellom Libanonfjellene midt i landet og fjellkjeden Anti-Libanon på grensen mot Syria. Dalbunnen består av fruktbar jord, og har gjort området kjent for vin og cannabis. Veien gjennom dalen er stykket opp av sjekkpunkter voktet av Hizbollah og den libanesiske hæren. Det siste året har den også blitt rammet av flere selvmordsangrep, først og fremst rettet mot Hizbollah. Langs veien henger martyrbilder og plakater av Hizbollah-leder Hassan Nasrallah. Midt i veien troner også en pappfigur av Irans avdøde leder Ayatollah Khomeini. Iran var sentral da Hizbollah ble opprettet i 1985.

For å få innreise til dette området må vi søke om klarering fra både Hizbollah og statsadministrasjonen. Når vi ankommer Labweh, blir vi møtt av representanter for Hizbollah. De eskorterer oss rundt i landsbyen, og er til stede ved flere av intervjuene. Fotografen må be representantene om tillatelse før han tar bilder. De tillater ikke at han fotograferer det store militæroppbudet i landsbyen: Tungt bevæpnede soldater og militærkjøretøyer som holder vakt. I sentrum av landsbyen henger store martyrplakater av menn som er drept i kamp.

I utgangspunktet fikk vi tillatelse til å overnatte i Labweh. Så får vi vite at organisasjonen ikke kan garantere for vår sikkerhet – en indirekte beskjed om at vi må forlate området. Noen timer etter at vi forlater landsbyen for kvelden, starter nye kamper i nærheten.

Kidnappet soldater. Fra åstedet der sønnen ble drept ser Saleh Saif Eldin den første bebyggelsen i en by som har toppet libanesiske nyheter denne høsten. Arsal ligger på grensen til Syria, og har vært åsted for harde kamper mellom militæret og militante islamister.

Lørdag 2. august forsvant over 30 politimenn og soldater fra Arsal. Gislene holdes fanget av IS og Nusrafronten. Forhandlinger mellom dem og Libanons regjering har pågått siden august, med hjelp fra Qatar. Kidnapperne krever blant annet at Libanon løslater islamister fra landets største og mest beryktede fengsel. Flere av gislene er løslatt, og fire er henrettet. Kidnapperne truer stadig med å drepe resten. En av dem er ektemannen til Ghenwa Moussa.

Fikk telefon fra IS. I titida på formiddagen, da hun satt i bilen på vei fra Bekaadalen til Beirut, fikk Moussa en telefon. Displayet viste ingen numre. Hun skjønte straks at telefonen var fra IS.

Moussas ektemann var på jobb som soldat i Arsal da han forsvant. Dagen etter skulle han kommet hjem på permisjon, men Moussa hørte ikke fra ham. Så fikk hun vite at han hadde blitt kidnappet. Sammen med familiene til de andre gislene begynte Moussa å demonstrere for å legge press på regjeringen om å etterkomme gislenes krav. I oktober slo de opp teltleir like ved statsministerens kontor og parlamentet i Beirut. Det var hit Moussa var på vei da IS ringte.

Den første hun hørte var en sjeik – en geistlig. Sjeiken ga beskjed om at det var siste gang hun fikk snakke med mannen sin. Han sa hun ikke fikk stille spørsmål, og at IS krevde at regjeringen skulle løslate 15 fanger for hvert gissel.

– Da jeg hørte sjeiken, ble jeg veldig redd. Kanskje han hadde dårlige nyheter, forteller Moussa, der hun står, omgitt av soldater og kraftige piggtrådsperringer.

Overalt har familiene hengt opp plakater: Store bilder av gislene, noen med barna sine, noen med våpen. Moussas ektemann stirrer ut fra et av de største bildene, blek i ansiktet og kledd i uniform. Denne dagen har fem familier fått telefon fra IS.

Etter hvert fikk Moussa snakke med mannen sin. Han ba om at familiene fortsatte å demonstrere.

– Han var redd. Han sa at dette kunne være de siste tre dagene i livet hans. Han ba meg ta vare på meg selv og på sønnen vår. Da han begynte å gråte og sa «De kommer til å drepe oss», fikk jeg panikk. Og så la sjeiken på.

Startet nattpatrulje. Sønnen til Yousef Ali Itawi jobbet som soldat ved samme post som Moussas ektemann. Ved en tilfeldighet hadde han fri akkurat da kollegene ble kidnappet. Itawi bor i Labweh, som er siste stopp på veien til Arsal. I Labweh forbereder folk seg på krig.

– Om natten går alle som er i stand til å holde våpen opp i fjellene. Hver by har sine egne folk, sier Itawi.

Han forteller at Hizbollah utgjør førstelinjen. Menn fra landsbyen utgjør andrelinjen. Det hender 60-åringen selv deltar i nattpatruljen. Opplæringen har han fått av Hizbollah. For fire år siden, før krigen i Syria brøt ut, deltok han på militærtrening med dem.

Itawi lever av å selge frukt og grønnsaker, og gjør det i soldatuniform. Uniformen tok han første gang på seg for halvannet år siden. Nå bærer han den hver eneste dag, han har tre uniformer han veksler mellom.

– Dette er et militært område. De som har på seg uniform, får mer respekt enn andre. Og jeg har våpen for å forsvare meg, sier han, der han sitter mellom druer, bananer og tomater.

Økonomien rakner. Før pleide mange libanesere å passere Labweh. Noen skulle besøke turistattraksjoner i nærheten, noen skulle til Arsal, noen skulle på shopping i den syriske byen Homs. Syriske varer er billigere enn libanesiske, og Syria var libanesernes svenskehandel. Den siste tida har turistene sluttet å komme. Samtidig har de 6.000 innbyggerne i Labweh begynt å spare penger.

Restauranten har mistet nesten en tredel av kundene sine på halvannet år og supermarkedet har tapt 60 prosent av salget. Hos butikken som selger bildeler har salget stupt med 75 prosent. Sigarettforhandler Ali Rabah pleide å selge for 10.000 dollar dagen for et år siden. Nå selger han bare for 500. Han har sagt opp alle de fire som jobbet hos ham.

Flyktninger trakasseres. Mange steder har libaneserne også mistet jobben til billigere syrisk arbeidskraft. Siden krigen i Syria brøt ut, har tatt imot halvannen million syriske flyktninger. Noen steder overgår flyktningene libaneserne med det flerdobbelte.

Flyktningene skaper press på infrastruktur som vannsystemer og strømtilførsel, og bidrar til økte priser på mat og husleie. Libanesere mister jobben til billigere syrisk arbeidskraft. Overalt har kommunene innført portforbud for «fremmede», noe som i praksis betyr at syriske flyktninger ikke kan bevege seg ute om kvelden. Mange steder ble portforbudet innført etter kampene i Arsal. Folk frykter kriminalitet og sekteriske spenninger. De fleste flyktningene er sunnimuslimer.
Human Rights Watch rapporterer at en rekke flyktninger er utsatt for angrep utført av privatpersoner. Mange hevder flyktningene samarbeider med de militante islamistene. I Labweh sier en mann som selger bildeler:

– Be Gud om ikke å hjelpe dem. For det er de som har brakt IS hit.

Syria splitter Libanon. Befolkningen i Libanon består av svært mange religiøse grupper, og gruppene utgjør en skjør balanse. Fra 1975 til 1990 var Libanon herjet av en borgerkrig. Mange frykter en ny krig og spør når den vil bryte ut. Et annet spørsmål er hvorfor den ikke har brutt ut.

– Det er først og fremst en følge av at Hizbollah er den sterkeste makten i Libanon, og den eneste aktøren som kan utløse en borgerkrig. Det er de ikke interessert i. De kan ikke utføre tofrontskrig, både i Libanon og Syria, sier Libanon-forsker Kai Kverme ved Universitetet i Oslo.

– Det er heller ingen andre som er interessert i krig, sier han.

Likevel splitter Syria-krigen libanesisk politikk. Syria okkuperte Libanon fra 1976 til 2005, og forholdet til Assad-regimet deler Libanon i to: Hizbollah og deres allierte samarbeider med Assad. Resten av befolkningen støtter den syriske opposisjonen. Landet har manglet president siden mai, fordi parlamentets medlemmer ikke blir enige om en kandidat. Den forrige presidenten, Michel Suleiman, bad Hizbollah trekke seg ut av Syria.

– Dette vil ikke Hizbollah ha noe av. De vil sørge for at landet har en president de kontrollerer helt, sier Kverme.

På grunn av spenningene Syria-krigen har skapt er parlamentsvalget som skulle vært holdt i november ventet utsatt for andre gang på mindre enn to år.

Soldater hopper av. Ved parlamentet i Beirut har Ghenwa Moussa lagt armen rundt sin fem måneder gamle sønn. Hun ligger på magen, han på ryggen, på en madrass i et telt ved statsministerens kontor. Begge sover. Ved siden av dem står to bilder av guttens far, det ene rammet inn i sort, det andre i gull.

Musikk fra en nattklubb i den høye bygningen ved siden av gjaller ned i gatene og inn i teltene. For slik er Libanon, slik er Beirut: Det verdenskjente utelivet ved siden av IS-gislenes familier. I byens beste bar-gater står syriske barn og pusser sko.

Mens Moussas ektemann og kollegene holdes fanget av IS og Nusrafronten, har flere soldater hoppet av og frivillig sluttet seg til disse gruppene. Nusrafronten har advart om at Libanon kan bli dratt inn i en borgerkrig fordi de mener militæret diskriminerer sunnimuslimer. Militæret hevder på sin side at IS ønsker kontroll over en korridor som strekker seg fra Syria via Arsal til Tripoli.

– De radikale islamistene er på ingen måte så sterke som man kan få inntrykk av, sier Libanon-forsker Kai Kverme.

Han mener Hizbollah og den Hizbollah-vennlige militærledelsen overdriver trusselen fra IS og Nusrafronten.

– Det gjør de helt bevisst for å skape en følelse av utrygghet i befolkningen, ikke minst for at folk skal la være å stille ubehagelige spørsmål. Og de bruker det som en forklaring på hvorfor de går så hardt inn for å fjerne syrere fra grenseområdene, sier han.

– Hizbollah ønsker å få disse områdene fullstendig under sin kontroll, slik at de kan ferdes uhindret fram og tilbake over grensen.

Bomberom i kjelleren. Morgenen har trengt seg ned i Bekaadalen. Solen varmer opp jordene og fjellskrentene. Ved sjekkpunktene synes soldatene ekstra på vakt. Kvelden i forveien har syriske militærhelikoptre angrepet mål i utkanten av Arsal. Trolig frykter militæret og Hizbollah hevnaksjoner. Gatene i Labweh er fylt av militærkjøretøyer og soldater.

I utkanten av landsbyen, i skyggen foran huset der den 17 år gamle gutten ble drept, sitter Eldin-familien og røyker vannpipe og drikker kaffe. Før de gikk til sengs, hørte de kampene fra fjellet.

Saleh Saif Eldin viser fram bomberommet: En kjeller under inngangspartiet foran huset. Taket er lavt, rommet trangt. Her, blant juiceglass, bøtter, hageutstyr og en barnevogn, har han skjult seg for raketter over 20 ganger. Da jihadistene var på sitt nærmeste, forteller han, skjøt de mot landsbyen med maskingeværer.
– Det er som om noen har gitt dem en klarering: Terroriser folket, drep dem, sier han.

Fra portrettbildet i stuen stirrer sønnen ut i rommet. Ansiktet hans er montert på en himmel i solnedgang, en rosa-oransje himmel som er i ferd med å bli mørk.

Fikser og tolk Khaled Bashashi deltok i feltarbeidet med denne reportasjen.