Nye takter

En folke-bevegelse

Frode Haltli tar norsk folkemusikk en tur rundt i geografien, og i hele musikklandskapet.

Frode Haltli

«Avant Folk»

Hubro

«Frode i farten» heter et gammelt program i NRK-arkivene, der 17 år gamle Frode Haltli viser sine kunster på trekkspill – eller akkordion for å være mer presis. – Jeg har vel Iitt lyst til å ta vare på tradisjoner. Selv om jeg ikke er noen typisk tradisjonsbærer, så ligger det litt der, sa han selv i programmet. Men også: – Om en har tenkt å komme seg noen vei, er det viktig å ikke henge seg opp i én sjanger. 25 år etter kommer albumet «Avant Folk» som en fullbyrdelse av ambisjonene.

Haltli har siden gjort alt fra å spille inn trekkspillverkene til Arne Nordheim til å være støttespiller i deLillos. «Avant Folk» er framført av ei supergruppe, et stort ensemble som i tillegg til Haltli selv består av Erlend Apneseth (hardingfele), Hans P. Kjorstad (fiolin), Rolf-Erik Nystrøm (saksofon), Hildegunn Øiseth (trompet), Ståle Storløkken (tangenter), Juhani Silvola (gitar), Oddrun Lilja Jonsdottir (gitar), Fredrik Luhr Dietrichson (bass) og Siv Øyunn Kjenstad (trommer). Produsert av Maja S. K. Ratkje, mangeårig medspiller av Haltli i flere sammenhenger. Personellet i seg selv er en garanti for at dette ikke kommer til å være lett å beskrive.

Tittelen «Avant Folk» antyder et utgangspunkt i folkemusikken. I lokale tradisjoner, men denne musikken går langt videre ut i verden, der den sveiper innom jazz, rock, blues og samtidsmusikk. Åpningslåten «Hug», komponert av Haltli selv, er direkte fengende. Med stor, majestetisk lyd fra hele ensemblet, med eventyrlige solistiske partier fra alle kanter.

###

Senere deler «storbandet» seg opp i mindre deler. «Trio» er basert på «Gjetarvise fra Hallingdal» og «Herre Gud ditt dyre navn og ære», men høres så ny og frisk ut at man aldri ville oppdaget utgangspunktet uten å vite det. «Kingo» er basert på «Jeg stod mig opp en morgenstund», salme av Thomas Kingo, basert på en melodi fra Færøyene, men her med en bastant beat, som etter hvert viker plass for enda flere store individuelle prestasjoner. Lengst ute fra utgangspunktet er nok «Gråtar’n», en gammel vals fra Finnskogen som Haltli spilte langt mer konformt med gruppas Rusk for noen år siden, men som her begynner med majestetisk droning, og tar valsen langt bort av dansegulvet.

Albumet slutter med enda en originalkomposisjon, «Neid». Åpen klasse åpner seg sjelden mer enn dette. Ofte kan sånne meldinger være en advarsel om at noe er vanskelig å høre på. «Avant Folk» er derimot lyttervennlig stemt.

Mer fra: Nye takter