Starter eget rettshjelpsfond

– De fleste pasienter med diffuse og usynlige lidelser opplever å måtte kjempe for å få innvilget ytelser fra Nav. På grunn av den dårlige rettssikkerheten syke mennesker - med lave inntekter - har i Norge i dag, ser vi dessverre nødvendigheten av et fond som dette. Bare rundt ni prosent av befolkningen kvalifiserer til fri rettshjelp, men det er veldig mange flere som ikke har råd til advokathjelp og et eventuelt tap i retten, forklarer Victor Håland.

Han tok først kontakt med Dagsavisen Fremtiden i sommer, etter at artikkelen om ME-syke Martine Friis Toivonen ble publisert. Hun hadde fått avslag på ung ufør-tillegget, selv om hun bare klarte å være i aktivitet i et par timer daglig. Ung ufør-ordningen skal bidra til at mennesker som blir alvorlig og langvarig syke før de fyller 26 år, og ikke har fått opparbeidet seg noe inntektsgrunnlag, likevel skal få en inntekt det er mulig å leve av.

Les også: Korona-konsekvenser: Kan se langt etter pantepengene

Sikker på at ME-syke diskrimineres

Toivonen fikk fri rettshjelp da hun søkte om - og fikk avslag på - ung ufør som tillegg til arbeidsavklaringspenger (AAP). Etter at hun fikk innvilget uføretrygd har hun søkt om ung ufør på nytt - med påfølgende nytt avslag. Selv om hennes årlige inntekt nå er litt over grensen for fri rettshjelp (246.000 kroner før skatt, red.anm.), har hun påklaget vedtaket.

– Jeg forventer jo nytt avslag nå i november, men jeg kommer til å fortsette kampen - selv om det vil koste meg opp mot 30.000 kroner. Jeg har egentlig ikke råd til det, men jeg kan bare ikke la Nav vinne, sier tobarnsmoren - som bor hjemme hos sine foreldre i Drammen.

Tobarnsmor Martine Friis Toivonen kan ikke å gi opp kampen for ung ufør-tillegget. Hun har lidd av ME siden tidlig barneskolealder, og har aldri fått opparbeidet seg noe inntektsgrunnlag. Foto: Pernille Vestengen

Victor Håland, som selv stort sett er sengeliggende på grunn av ME, fikk heller ikke innvilget ung ufør - men rakk å studere jus i fire år før han ble for syk. På eget initiativ hadde han gått gjennom alle tilgjengelige trygderettskjennelser i ung ufør-saker fra 2010 til 2020, og var ikke i tvil om at både Nav og Trygderetten diskriminerte etter diagnose. For der pasienter med andre diagnoser kan få innvilget ung ufør, selv når de fortsatt kan jobbe 50 prosent, kreves det ofte at en ME-syk må være fullstendig husbundet og pleietrengende.

På kort tid fikk Håland samlet inn 160.000 kroner via spleis.no. Pengene gikk til å betale advokatfirmaet Advisio for å utarbeide en juridisk rapport om forvaltningens diskriminering av ME-syke i ung ufør-saker. Rapporten er ennå ikke ferdigstilt.

Les også: Har overlevd ni måneder med stengte dører: – Jeg er sta

Prinsipielt viktige saker

Men den tidligere jusstudenten har ikke gitt seg med det. Sammen med advokat Olav Lægreid, som eier og driver Advisio Advokat, er han nå i ferd med å opprette et eget rettshjelpsfond.

– Vi så jo hvor bra det gikk med innsamlingen til rapporten, så da tenkte vi det var mulig å samle inn penger til et fond også, der pengene skal gå til å hjelpe folk som opplever beslektet problematikk i forhold til Nav, men som ikke har økonomi til å fortsette kampen i rettsvesenet. For sånn skal det faktisk ikke være i et demokratisk velferdssamfunn - at rettssikkerheten er avhengig av at du er frisk og tjener bra, eventuelt har den «rette diagnosen».

Håland forteller at de har satt ned et interimstyre, og «Rettshjelpsfondet» er registrert som en egen stiftelse i Brønnøysundregisteret. Så langt har de et par pasientorganisasjoner representert i styret, men ønsket er å få med noen flere. De satser på å få satt i gang et par innsamlinger innen 2020 er omme. Én til fondet generelt - og én til en spesifikk sak, som nettopp handler om en svært syk ME-pasient - som ikke får innvilget ung ufør.

–  Vi vil i første rekke løfte fram prinsipielle saker - der det er stort behov for flere rettsavgjørelser og avklaringer. Med tiden håper vi at også enkeltpersoner og organisasjoner vil bidra med pengegaver, når de ser fondets viktighet. Det er fortrinnsvis saker fra Advisios portefølje vi tar tak i. Det er mulig vi også kan åpne for andre etter hvert, men det er i så fall noe styret må avgjøre. Først må vi få dette opp og gå, fastslår Victor Håland.

Les også: Slår alarm om ny finansieringsordning: Drammen kan miste 16 stillinger i barnevernet

Skumlere å bli syk nå

– Dette er også et uttrykk for at fri rettshjelp-ordningen er så mangelfull og dårlig. Samtidig er behovet for rettshjelp stort. For eksempel har innskrenkningene av AAP-ordningen ført til at mange brått står helt uten inntekt, og må selge hus og bil hvis de skal få sosialhjelp. Hvis de har en ektefelle med normal lønn faller de likevel utenfor ordningen, påpeker Olav Lægreid.

Han forklarer at selv om sakene skal føres av Advisio, i henhold til stiftelsens statutter, så tjener de ikke stort på saker de taper - og klientene skal uansett ikke betale noe.

– Det betyr at det selvsagt også ligger honorar i disse sakene for vårt vedkommende, men motivasjonen for å gå inn i dette er i hovedsak et engasjement for pasientene.

Victor Håland - ME-rammet tidligere jusstudent (t.v.) og trygdeadvokat Olav Lægreid. Foto: Privat

Lægreid har ført saker for mange pasienter med langvarige sykdommer, som det er vanskelig å diagnostisere. Han er også styremedlem i ME-foreningen Oslo og Akershus.

– For pasienter som ikke får anerkjennelse for sykdommen sin, kan motbakkene bli for tunge. Når de økonomiske ressursene ikke strekker til fra før, har man ikke råd til en rettssak – for ikke å snakke om risikoen for å tape. Vår visjon er at Rettshjelpsfondet kan bidra til å finansiere saker, som også kan være til nytte for andre i samme situasjon.

Advokaten mener for øvrig at det er langt skumlere å bli alvorlig og langvarig syk i dag, enn for bare 10 - 15 år siden.

– Nå er jo alle de store politiske partiene enige om at utgiftene til folketrygden må slankes kraftig. Arbeidslinja trumfer alt, og det er ingen anerkjennelse for sykdom - at det finnes folk i dette samfunnet som faktisk ikke kan jobbe. Klart det alltid vil finnes et lite fåtall som vil misbruke systemet, men for nesten alle er det faktisk mye mer attraktivt å jobbe, realisere seg selv og tjene penger - framfor å sitte hjemme og få veldig dårlig betalt resten av livet.

Lægreid, som tidligere har jobbet i trygderetten og har mangeårig erfaring som trygdeadvokat, mener politikerne tar sørgelig feil, om de mistenker at økende trygdeutgifter skyldes unnasluntring og manglende motivasjon.

Les også: Trekker seg som kommunalsjef etter varsler