Sport

Turtips: Tråkking langs gamle spor på Lierbanen

Grønne Lier har mangt å by på en septemberdag. Den for lengst nedlagte Lierbanen på sykkel er et spennende alternativ med både natur og kultur hånd i hånd. Og så får du litt god mosjon i samme slengen.

Av Tom Helgesen

Hva: Sykkeltur fra Lierbyen til Sylling.

Hvor: Langs den gamle traseen Lierbanen.

Lengde: Ca. 20 km én vei.

Høydeforskjell: Ca. 140 meter.

«Togbytte på Lier stasjon til et luntende leketøystog som det dessverre ikke er noen igjen av. Pipen på det lille leketøystoget var av messing, blank som en skipsklokke. Vognene var en slags små kabinetter på hjul. Det var mange oppforbakker underveis. Der gikk min far av og plukket prestekrager under farten».

Slik beskriver forfatter Johan Borgen en tur med den gamle Lierbanen i sin bok, «Barndommens rike».

Det var stor stemning og festivitas med statsminister og greier på jernbanestasjonen i Lierbyen under banens åpning 12. juli 1904, en stor kontrast til jernbanevognene som står der stille og fredelig i dag.

Syklister på tur har nå fått flott gang- og sykkelvei langs Vestsideveien oppover Lierdalen.

Der Linjevegen tar av mot venstre, følger du den videre og slipper trafikken på hovedveien mellom Lierbyen og Egge.

Gang- og sykkelveien fortsetter du helt fram til Egge skole, men Lierbanens trasé går egentlig gjennom frukthagen på gården Landfall og vest for Frogner pleiehjem.

Røde epler i grønne Lier. Fra den gamle Lierbanen ved Landfall.

Fra Egge sier det seg nesten selv at Banevegen er veien å følge. Her kan du tråkke deg fram til Sjåstad nesten helt uten bakker. Traseen omkranses av bondegårder, noen få boliger og ellers skog og jorder med beiteland.

Fremdeles nesten uten merkbare stigninger fortsetter Lierbanen til Muggerud, og her svinger du til høyre ved den gamle stua på Linløkka.

Den gamle Lierbanen går selvsagt inn Linjevegen.

Fortsett derfra på traktorvei langs noen jorder og ned en bakke. Her mangler noen trebruer fra jernbanens velmaktsdager, og det går derfor litt mer opp og ned enn for rundt 90 år siden. Dette er likevel et av de fineste strekkene med grønne edelløvskoger og vakkert kulturlandskap med velstelte gårder.

På toppen av bakkene, antagelig der Johan Borgens far plukket prestekrager, følger sykkelløypa bilveien fram til Sylling.

Siste etappe ned til Svangstrand er heller ikke intakt, men utsikten over Holsfjorden er like fascinerende som i 1904.

Etter statsminister Hagerups ankomst i Lierbyen for over 100 år siden, ble det taler, sang, musikk og til og med frokost hos Lierbanens styreformann, Hans J. Hofgaard på Sjåstad. Det celebre selskapet kom visstnok hele tre timer forsinka fram til den offisielle åpningen på Svangstrand stasjon nede ved Holsfjorden. Der ventet båtforbindelsen videre til Sundvollen.

Noen rutebåt på Holsfjorden er det ikke å se i dag. Da er alternativet å sykle samme vei tilbake, eller å ta Vestsideveien om Kanada. Østsiden er mer trafikkert, og her kjører også bilene en god del fortere.

Fakta om Lierbanen

Lierbanen – privatbanen Lier-Svangstrand.

  • Den 20,6 km lange privatbanen Lier-Svangstrand ble åpnet 12.07.1904.
  • Banen hadde smalspor (1067 mm), men i perioden 1922-37 fantes det en tredje skinne fra Lier til Egge grustak for utkjøring av grus til NSBs banenett.
  • Banen var lettbygd med en skinnevekt på bare 17,4 kg. Største stigning var 33,3 promille.
  • Byggingen av banen gjorde få inngrep i naturen, og det fantes ikke en eneste tunnel eller større skjæring.
  • På vinterstid ble den øverste delen av banen; fra Sylling til Svangstrand ikke trafikkert.
  • Jernbanen ble frem til 1926 drevet i korrespondanse med en dampbåt på Tyrifjorden som gikk Svangstrand- Sundvollen-Svendsrud. Person- og godstransporten ble innstilt 23.1.1932, og banen fortsatte som en bruksbane for Tronstad bruk inntil 31.12.1937.
  • Banen hadde følgende stasjoner og stoppesteder: Lier, Landfald, Egge, Utengen, Sjåstad, Muggerud, Iledalen, Skjeggerud, Sylling og Svangstrand.
  • Av alle ekspedisjonsbygningene er det kun Utengen og Svangstrand som fortsatt eksisterer.

Kilde: www.snl.no



Mer fra Dagsavisen