Dialogmøtet mellom SIAN og Muslimsk dialogforum: – Terrorister bygger ikke broer, de sprenger dem

Det hele begynte med at Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)-leder Lars Thorsen beskrev tidligere varaordfører (V) og politiker Yousuf Gilani som en «farlig brobygger» og «verbal jihadist» i et innlegg på SIANS hjemmesider i sommer.

Gilanis svar på dette var å invitere Thorsen på curry, hvor Thorsen igjen responderte med at han ikke hadde noen interesse av å spise middag med Gilani – men at han gjerne kunne møtt ham i en debatt.

Les også: Gilani og Thorsen har satt dato for dialogmøtet

Lørdag 31. oktober var dagen da medlemmer av SIAN- og av organisasjonen Muslimsk dialogforum møttes for et mye omstridt dialogmøte.

På plass i Drammensbiblioteket denne lørdags ettermiddagen er Yousuf Gilani, Hatice Lük og Sajid Mukthar fra Muslimsk dialogforum.

SV-politiker Nazir Gondal valgte å trekke seg fra dialogmøtet, da han mente SIAN kun er ute etter mer oppmerksomhet, og ikke dialog. SIAN har med seg leder Lars Thorsen, nestleder Ellen Due Brynjulfsen og sekretær Fanny Bråten, mens Lars Petter Soltvedt, som er førsteamanuensis ved USN, campus Drammen, er møteleder.

Les også: SIAN og Gilani planlegger debatt

– Det er fint med en klokke som sier ifra om at jeg er stressa, sier Gilani spøkefullt mens man venter på at møtet skal starte.

Av smittevernhensyn er det kun pressen som er tilstede blant publikum.

– Jeg er glad for at vi har kommet et steg i riktig retning. Nå sitter vi altså her sammen med SIAN og skal diskutere islam, innleder Gilani når møtet har startet.

Gilani forteller videre at imamer er tilstede for å besvare spørsmål SIAN har sendt inn i forkant av møtet når det gjelder vers i koranen som organisasjonen finner problematiske, og at han håper dette kan bidra til en bedre forståelse av religionen.

Så er det Lars Thorsens tur til å presentere seg selv og grunnen til at SIAN har stilt opp for dette dialogmøtet.

– Vi har takket ja til å delta i en dialog om islam i Norge, og om hvorvidt broer kan bygges, sier Thorsen og fortsetter:

– Vi mener at islam i Norge er skadelig. Vi vil også hevde at Norge er et bedre land å bo i, enn islamstyrte land. Så hva innebærer en brobygging? Er det noen som må endre verdigrunnlaget sitt for at det skal lykkes? Vi mener at vi må ha et felles verdisett, og slik vi ser det kan ikke den islamen som vi forholder oss til eksistere i Norge uten at demokratiet tar skade av det. Islam har også terrorister. Terrorister bygger ikke broer, de sprenger dem. Det blir utfordrende å bygge en bro, så vi får se hva vi får til, avslutter han.

Les også: SIAN møter Muslimsk Dialogforum: «Dialog er ikke for pingler»

Soltvedt starter så dialogen ved å lese opp spørsmål fra begge parter.

– Det er svært mange koranvers jeg mener er problematiske. En inngående debatt om enkeltvers vil ikke alene kunne vise om hvorvidt islam går overens med menneskerettigheter eller ikke, siterer Soltvedt SIAN på.

Likevel har SIAN stilt spørsmål om konkrete vers fra koranen som de mener er i strid med menneskerettighetene. Organisasjonen påstår at islam har en regel som sier at alle muslimer skal finne og drepe alle ikke-muslimer, og at muslimer og ikke-muslimer ikke kan eksistere sammen.

Etter en gjennomgang av versene i koranen det refereres til og hva de ifølge teologene betyr, svarer Sajid Mukhtar at muslimer faktisk har eksistert sammen med ikke-muslimer i Norge siden slutten av 60-tallet.

– I løpet av alle disse årene har det vært tre terrorangrep i Norge, og alle disse har vært mot muslimer. Vi er glade i Norge, som gir oss ytringsfrihet og religionsfrihet. Alle skal ha religionsfrihet. Så det avkrefter SIANs påstander, fortsetter Mukhtar.

Les også: Sian-leder: – Jeg lover å ikke brenne Koranen

Dialogen, eller diskusjonen går videre, og den blir tidvis relativt amper. SIAN mener muslimer ifølge koranen kan drepe ikke-muslimer uten å bli straffet. Muslimsk dialogforum mener dette ikke stemmer, men at – tvert i mot – man som muslim ifølge koranen skal leve i harmoni og følge grunnloven og reglene i landet man bor i.

– Hva betyr islam i Norge?, spør så Soltvedt SIAN på vegne av Muslimsk dialogforum.

– Det betyr det samme som islam i resten av verden. Det er likegyldig av tid og sted. Islam er et tankesett, og det er det samme uansett, og det er et problem, konstaterer Thorsen.

Så kommer det et nytt spørsmål til SIAN: Tar SIAN avstand fra Anders Behring Breiviks terrorhandlinger, og hva mener dere om at folk tilknyttet SIAN har hyllet Breivik som en helt på sosiale medier?

– Jeg er ikke kjent med at Breivik har blitt hyllet som en helt. Det forekommer diskusjoner om hans handlinger, men han har ikke blitt hyllet. Terror er et uakseptabelt politisk verktøy som vi tar helt avstand fra. Men det han selv mente og klipte og limte fra andre meningsytrere, det må kunne diskuteres, svarer Thorsen.

På et spørsmål om hva SIAN ønsker å oppnå med koranbrenning- og skjending, svarer Thorsen at man jo kan formidle et budskap på andre måter.

– Vi har brent koranen ved én anledning, så vi har også formidlet på andre måter. Koranskjendingen har vært en respons på det vi anser som overgrep og lovovertredelse fra politiets side. Det var det eneste lovlige verktøyet vi hadde for å respondere, og det var en protest mot at man tillater islamisering. Det er også en form for politisk motstand av budskapet i koranen. Europa vil ikke underkaste seg sharia, fortsetter han.

Les også: «Politikere kan si hva de vil – så lenge de ikke banner»

Så er det Muslimsk dialogforums tur til å svare på et spørsmål fra Fanny Bråthen: Hvordan kan islam bidra til å gjøre Norge til et godt land å bo i?

– Det kan bidra på mange måter. Jeg kan kun snakke for meg – det er 72 forskjellige trosretninger, og alle de er enige i at du skal leve i harmoni i landet du bor i. Når jeg går ut døra spør jeg meg selv om kan jeg bidra til for å gjøre Drammen eller Norge bedre. Det er verdier jeg har på grunn av islam, svarer Gilani.

Bråten svarer at «vi snakker om islam slik som vi ser islam», hun mener at man ikke kan feie problemene med islam i Norge under teppet.

– Og da kan vi begynne med kvinnesyn. Senest i dag var det en afghaner som drepte ekskona si, hevder Bråthen.

– Men er det på grunn av islam? Man kan ha et forvridd kvinnesyn uavhengig av religion, og æresdrap blir også begått av ikke-muslimer. Det har ikke nødvendigvis noe med islam å gjøre, svarer Gilani.

Hatice Lük skyter inn at muslimske kvinner ikke nødvendigvis blir drept på grunn av ære.

– Det er syke mennesker som velger å drepe. Jeg har vært skilt to ganger, og de mennene er mer redde for meg – de kommer i hvert fall ikke til å drepe meg, sier hun.

Dette får Fanny Bråten til å heve stemmen.

– Er det mulig å bygge bro?! Du er jo ikke ærlig. Vi snakker ikke om deg – begynn å lese litt, så kan du se hva som foregår med muslimske kvinner i muslimske hjem. Æresdrap, negativ sosial kontroll – nei, ikke prøv dere, sier hun, åpenbart opprørt.

Les også: «SIAN forsvinner nok ikke av seg selv om de blir ignorert»

Der blir diskusjonenen avbrutt av møtelederen, som konstaterer at panelene begynner å få dårlig tid og må gå videre.

Så kommer temaet som kan beskrives som grunnlaget for uenighetene mellom de to partene – SIANs meninger om at målsetningen med islam er at sharia skal erstatte grunnloven eller gjøre grunnloven sharia-kompatibel.

– Hvis man vil bo i en islamsk stat, kan man flytte til et sted med et islamsk styresett. Man skal ikke komme og ville endre på et styresett i et land du er gjest i, sier Thorsen.

Dette får Sajid Mukhtar til å reagere.

– Gjest? Jeg er født her, utbryter han.

– Jeg kjenner veldig mange norske muslimer, skyter Gilani inn og fortsetter:

– Men, har jeg noen gang møtt på en som vil innføre sharia i Norge? Det har jeg ikke. Så da lurer jeg på hvem som sier dette til dere?

Det er Lars Thorsen som svarer:

– Muslimene selv. Dessverre er det ikke sånn at muslimer bytter hjerne når de flytter til et nytt land. Ifølge undersøkelser vil flertallet av muslimer ha sharia-styre.

Thorsen forklarer videre at han mener muslimer kan endre grunnloven ved å ta politisk makt.

– Og det kan man gjøre på mange måter. De fleste land som har blitt islamisert har blitt det ved invasjon, påstår Thorsen.

Møtelederen sier så at det er begrenset hvor mye man kan komme til enighet på to timer med dialog. Når han spør panelene om de er åpne for å fortsette dialogen ved senere anledninger, svarer begge parter ja.

– Dette er enda et steg i riktig retning, sier Gilani.

– Ja. Brobygging må defineres før vi kan si om det er fornuftig. Jeg er fortsatt uvitende om hva det innebærer konkret. Hvis det kan bidra til at islamiseringen i Norge stoppes, så er svaret ja, sier Thorsen.

Så da gjenstår det altså å se om broer kan bygges mellom partene.