Ingen ledige fastleger i Drammen – 5.000 pasienter på venteliste

Ifølge Madli Indseth, direktør for medisinskfaglig virksomhet i Drammen kommune, står nesten 5.000 pasienter på ventelistene til fastleger i Drammen. Siden ingen fastleger har ledig plass på listen sin må de som flytter til Drammen reise ut av kommunen for å møte en fastlege.

Kommunen har flere ganger utlyst nye legehjemler, i håp om å få ansatt fastleger, men det har vist seg vanskelig. I flere tilfeller har det ikke vært kvalifiserte søkere.

Kommunen har planlagt flere tiltak, men tillitsvalgt for fastlegene i Drammen, Goran Dosic, mener det skal mer til for å løse krisa.

– Kommunen har regnet ut at de trenger 30 nye fastleger neste fem årene for å dekke behovet, og de siste tre årene har de ikke klart å åpne en eneste ny hjemmel, konstaterer han.

– En fastlegekrise

Dosic mener situasjonen i drammen er et symptom på at fastlegeordningen nasjonalt er i krise.

– Vi har en fastlegekrise i hele landet, og hovedårsaken til krisen er at hele fastlegeordningen har vært underfinansiert gjennom flere år, konstaterer han.

I utgangspunktet er fastleger selvstendig næringsdrivende, som får tilskudd fra staten blant annet ut fra hvor mange pasienter de har på listen og etter faste takster for ulike typer behandling og oppfølging av pasienter. En del kommuner har imidlertid gjort tiltak for at det skal bli mer fristende å jobbe som fastlege der.

Dosic påpeker at fastlegene har fått flere oppgaver de siste årene, og må bruke mer tid enn før på papirarbeid. Ifølge ham har dette ført til at mange fastleger jobber langt mer enn en vanlig arbeidsuke.

Dette mener han har bidratt sterkt til at stadig flere leger heller velger å søke faste stillinger på sykehus, hvor man i tillegg tjener bedre.

– Hvis noen skal starte eller ta over en hjemmel må de ta på seg lån og kjøpe den til en million eller mer. Nå vil få gjøre det, fordi de vil ikke jobbe 50 timer i uka og selv betale alle kostnader, sier han.

[ Fastlegekrisen i Stavanger: Må ansette 40-50 leger i løpet av fem år ]

Planlegger tiltak

Kommunen har imidlertid planlagt flere tiltak.

I kommunestyret 14. juni vedtok kommunen å prioritere det følgende:

• Å etablere nye fastlegehjemler ved bruk av investeringstilskudd.
• Å etablere et kommunalt fastlegekontor.
• Å styrke legevakten med medisinsk fagansvarlig lege, for å avlaste fastlegene som jobber turnus ved legevakten.

Dessuten har Drammen kommune bestemt at dagens fastleger kan stå i avtalen de har fram til fylte 75 år.

Madli Indseth, leder for medisinskfaglig virksomhet i Drammen kommune, beskriver situasjonen i fastlegeordningen på liknende vis som Dosic, og mener også at situasjonen i Drammen henger sammen med en nasjonal fastlegekrise.

– Det er jo nasjonalt en veldig vanskelig situasjon i fastlegeordningen, og det har vi også opplevd lokalt i Drammen, sier hun, og påpeker også som Dosic at arbeidspresset har blitt større på grunn av flere nye oppgaver.

Hun sier fastlegen planlegger å ansette flere kommunale fastlegestillinger.

– Tiltakene er foreslått inn i kommunebudsjettet for 2022, så man vil forhåpentligvis kunne komme i gang med tiltakene da. Investeringstilskudd tilbyr vi løpende til fastlegekontorer hvis de ønsker å lyse ut en ny fastelegehjemmel, sier hun.

Det er imidlertid usikkert om kommunen kommer til å opprette et eget fastlegekontor. I første omgang ser de på muligheten for at fastlegene som får de nye kommunale stillingene kan jobbe ved kommunale fastlegekontorer.

Mener det trengs flere tiltak

Dosic mener det kommunen planlegger er positivt, men tror at det trengs flere tiltak hvis man skal få til å løse krisa.

Han sier fastlegene ønsker seg disse tiltakene:

• Å ansette flere leger i faste stillinger på legevakten, slik tiden fastlegene er forpliktet til å jobbe der kan reduseres.
• Å finansiere kursing og fravær ved praksis.
• Kompensere legene økonomisk ved sykefravær, siden de er selvstendig næringsdrivende og i utgangspunktet ikke har de samme sosiale rettighetene som faste ansatte.

Han viser til en undersøkelse legeforeningen har gjort, som de mener viser at kommunen sparer mye penger på at legene er selvstendig næringsdrivende.

– Hvis kommunen ansetter fastleger koster det ca. 1 million mer per fastlege enn om fastlegene er selvstendig næringsdrivende, uten støtteordninger fra kommunen. Det viser hvor underfinansiert fastlegeordningen er, sier han.

Ifølge Dosic er de fleste av fastlegene fornøyd med å være selvstendig næringsdrivende, og de har derfor ikke foreslått at kommunen skal ansette fastleger, slik noen andre kommuner har gjort. Hvis kommunen gjør de tiltakene som skal til for at fastlegene får en mindre tung arbeidshverdag, og får bedre sosiale ordninger, tror han situasjonen vil bli betraktelig bedre.

[ Bedring for fastlegene ]

100.000 uten fastlege

I en rapport de la fram i juni konkluderte også Kommunesektorens organisasjon (KS) med at det er store problemer i fastlegeordningen. Ifølge rapporten er det 100.000 innbyggere som mangler fastlege, fordi det ikke finnes ledig kapasitet der de bor.

– Fastlegeordningen er i ferd med å kollapse ute i kommunene. Det er en alvorlig situasjon. Det er nesten bare Oslo som ikke sliter med rekrutteringen, sa styreleder i KS, Bjørn Arild Gram da til VG.

KS har også beregnet at kommunene subsidierer fastlegeordningen med en halv milliard årlig, fordi de statlige ordningene ikke er gode nok til at kommunene klarer å rekruttere og holde på leger.

Helseminister Bent Høie lovte imidlertid bedring.

– Vi la fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai i fjor. Dette er en forpliktende opptrappingsplan som innebærer at regjeringen fram til 2024 vil fremme forslag om å styrke allmennlegetjenesten med 1,6 milliarder kroner sammenlignet med 2020, sa han til VG.