Nyheter

Mister tilbudet som gir fødende innvandrerkvinner trygghet: – Det var ingen på sykehuset som forsto meg

Da Shaheen Bibi Arbab Kassee skulle føde sitt første barn i Norge, forsto hun ikke hva jordmoren sa og greide ikke utrykke hva hun trengte hjelp til. Nå hjelper hun andre gjennom fødselen. Men snart er tilbudet slutt.

Shaheen Bibi Arbab Kassee er flerkulturell doula og har hjulpet til under fødselen til Tajiiks yngste sønn, som hun her holder.

For minoritetsspråklige kvinner med begrensede norskkunnskaper, lite nettverk og liten tillit til det norske helsevesenet, kan det å skulle føde i Norge oppleves svært belastende.

Jeg møter Bente Bostrøm utenfor Villa Nora, hvor Norske Kvinners Sanitetsforenings i Drammen holder til, bare et steinkast fra sykehuset. I den lyse fellesstua i Villa Nora treffer jeg fem kvinner, som sitter rundt et bord og prater.

Da Tajiik skulle føde sitt andre barn, var hun helt ny i Norge. Hun kom hit fra Afghanistan for to år siden og kan verken engelsk eller norsk. Før fødselen fikk hun tilbud om en flerkulturell doula, som kunne være en emosjonell, informativ og praktisk støtte både før, under og etter fødselen. Shaheen Bibi Arbab Kassee ble Tajiiks doula.

– Jeg fikk mye mye hjelp fra Shaheen, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg tror at hvis alle som nylig har ankommet Norge og er gravide, får den samme hjelpen, hadde det vært et veldig godt tiltak, forteller Tajiik gjennom tolken sin.

Eldstedatteren hennes sitter ved siden av og smiler sjarmerende til alle. Hun er født i Afghanistan, mens lillebroren er født i Norge.

Høsten 2017 startet Seksjon for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester ved Oslo universitetssykehus prosjektet «Sårbar, gravid og ny i Norge. Trygg under fødsel med flerkulturell doula». Dette var et samarbeid mellom Kvinneklinikken på OUS, Tolkesentralen på OUS, Oslo kommune og Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) Prosjektet har blitt drevet i samarbeid med Sanitetskvinnene som overtok ansvaret for tiltaket 2021. Men nå er prosjektmidlene snart slutt, og uten penger kan ikke tilbudet fortsette

Tap av kontroll

Shaheen har født fire barn på norske sykehus og sitter igjen med en god opplevelse. Og det er faktisk det viktigste man trenger for å kunne bli en doula i Norge; å være en flerkulturell kvinne som kan snakke et annet språk enn norsk og engelsk.

I tillegg må man gjennom et kurs på 40 timer, der man lærer hvordan være en god flerkulturell doula.

– En hel dag av kurset handler om seksuell helse, og det er ikke fordi jeg som jordmor skal si «du skal ikke ha så mange barn», men fordi det kan være lurt å fortelle at det er sunt for kroppen at man venter litt mellom graviditetene. Så får du også sjans til å starte på det norskkurset, sier Marit Stene Severinsen. Hun er prosjektkoordinator for flerkulturelle doulaer i Norske Kvinners Sanitetsforening.

– Det kan også være kvinner som har vært utsatt for seksualisert vold og som har store traumer i bagasjen. Hvis man har med seg traumer, kan det komme veldig tydelig til syne under en fødsel, for der opplever man et tap av kontroll, fortsetter hun.

Det er da den flerkulturelle doulaen kommer inn i bildet.

Den gode hjelperen

Shaheen har jobbet frivillig i flere organisasjoner, som Røde Kors og Frelsesarmeen, og liker godt å hjelpe andre innvandrerkvinner. Men det var først da hun fikk høre om ordningen med flerkulturelle doulaer at hun virkelig følte hun hadde funnet sin plass.

– Jeg ble så glad og tenkte: «Ja! Det er en plattform der jeg kan bruke meg selv til å hjelpe flere andre.» Det er jeg veldig takknemlig for. Det gir meg glede, at jeg kan være den personen som kan hjelpe, sier Shaheen.

Hennes egen første fødsel i Norge var vanskelig, og nå synes hun det er fint å hjelpe andre kvinner til å ha en annen opplevelse.

– Da jeg skulle føde det første barnet mitt, kunne jeg ikke språket, og mannen min var på jobb. Det var ingen på sykehuset som forsto meg, de bare så på meg og spurte meg, på norsk, om jeg trengte noe. Og jeg kunne jo ikke si hva jeg trengte, forklarer Shaheen.

– Doulaer er kjempeviktig.

Også personellet på sykehuset setter pris på en som kan hjelpe dem til å forstå og gjøre seg forstått.

– Jordmødre opplever at de kan nå fram til den fødende på en helt annen måte, fordi de får en annen kulturforståelse når de har med en doula. Hun kan formidle, komme seg forbi kulturbarrieren og åpne opp litt, sier Silje Brennum, som er jordmorkoordinator i prosjektet.

Saken Fortsetter under bildet

Jordmor Silje Brennum er jordmorkoordinator i prosjektet med flerkulturelle Doulaer

Prosjektmidlene tar slutt

Til jul er prosjektmidlene slutt, og Norske Kvinners Sanitetsforening vet ikke om de kan fortsette med prosjektet. Det trengs penger på bordet.

– Nå kan vi ikke ta inn kvinner som har termin i januar, for vi har ikke midler, sier Severinsen.

Hittil har stiftelsen DAM vært en viktig aktør og bidratt med prosjektmidler i fire år. Men nå er fireårsperioden slutt.

I tillegg har prosjektet fått støtte av Drammen kommune til å gjennomføre ti fødsler med doula i året for kommunens innbyggere, og det kommer godt med.

– Men hvis vi skal inn på en sånn ordning hvor ulike kommuner skal inn og betale … Hvor mange kommuner er det i Norge? Det går jo ikke an med tanke på rapporteringa, sier Severinsen.

– Men det er helt fantastisk at Drammen kommune stiller opp, for det er jo ikke mange kommuner som har stilt opp. Det er fint at de støtter sine fødende kvinner, skyter Brennum inn.

Nå er målet er å få satt av øremerkede midler i statsbudsjettet i år.

– Vi har et mål om å ha omtrent 1.000 oppdrag i året, det er det vi tenker er behovet i Norge. Da trenger vi 10 millioner kroner satt av i statsbudsjettet, sier Severinsen.

– Og samfunnsøkonomisk, med tanke på å redusere keisersnitt og blødninger, og barseldepresjon, og ikke minst skape mange positive fødselsopplevelser, er det en veldig god investering, fortsetter hun, engasjert.

Saken fortsetter under bildet

Marit Stene Severinsen,  Silje Brennum, Bente Bostrøm, Shaheen Bibi Arbab Kassee, og Tajiiks yngste sønn og Lise Christoffersen (ap).

Flerkulturell doula i statsbudsjettet?

Lise Christoffersen sitter på Stortinget fra Arbeiderpartiet og sier at de vil støtte prosjektet.

– Ja, jeg synes jo dette er et helt fantastisk tilbud. Nå har jeg akkurat hørt litt fra Tajiik om hvordan det er å være ny i Norge, og ikke forstå språket, og samtidig gå gravid. Du kjenner ikke helsevesenet, har ikke noe nettverk. Vi snakket litt om selve fødselen i stad, og da fikk jeg beskjed om at det da veene begynte, tok bare ti minutter, og så var du på plass, sier hun og smiler varmt til Shaheen.

– Det er et fantastisk tilbud.

– Og Arbeiderpartiet kommer til å kjempe gjennom dette i statsbudsjett?

– Ja, ja, ja! Vi fremma et forslag i statsbudsjettet for i år, etter innspill fra sanitetskvinnene. Og vi har inne et felles forslag, sammen med Senterpartiet og SV, der vi har sagt at vi i den kommende perioden skal gi trygghet for fødende, gjennom et godt fødetilbud i hele landet. Og så har vi som mål at bemanningen på fødeavdelinger skal styrkes, aller helst at det blir én til én, sier Christoffersen.

– Det ville gitt en mye større forutsigbarhet og trygghet for oss, for doulaene og for de fødende kvinnene, om dette kom inn i statsbudsjettet, legger Severinsen til.

Saken fortsetter under bildet

Lise Christoffersen sitter på Stortinget for arbeiderpartiet

Et likeverdig tilbud

– Det er et tiltak som gir utrolig store ringvirkninger. Ikke bare er det til hjelp for kvinnen, men også for hele familien rundt. Man har sett at menn som vanligvis ikke ville blitt med på fødsler, nå blir med likevel, fordi de føles seg så trygge. De som har lite norskkunnskaper og lite erfaringer med norsk helsevesen, er mer utsatt for keisersnitt og blødninger og får mindre smertelindring. Og det er jo ikke rettferdig. Jeg synes det er kjempeurettferdig, fortsetter hun.

– Jeg tenker at det her har så mye med likeverdige helsetjenester å gjøre. For jeg kan tilby mine jordmortjenester til deg, fordi vi snakker godt sammen, fordi du forteller meg hva som plager deg, forteller meg hva som bekymrer deg og hvordan jeg kan hjelpe deg best. Og så skal jeg forsøke hjelpe en annen kvinne, og hun får ikke til å fortelle hva hun bekymrer seg for og hva som plager henne. Da klarer ikke jeg å gi dere et likeverdig helsetilbud. Det er det som er så fantastisk med doulaen, da kan bare jeg stå der som jordmor og kjenne at jeg har mulighet til å gi et likeverdig tilbud, nettopp fordi vi har en slik brubygger, smiler Brennum.

Hva er en doula?

  • En flerkulturell doula har samme språk, opprinnelsesland (region), kultur og tradisjon som kvinnen som skal føde og har selv erfaring med å føde på et norsk sykehus.
  • Den flerkulturelle doulaen kan dele sin erfaring og styrke, gi trygghet til fødekvinnen, være til stede, dele praktiske kunnskaper og bidra til å gi kvinnene mestringsfølelse. Hun kan være en veiviser inn i det norske helsevesenet.
  • En flerkulturell doula er ikke det samme som en tolk, men hun er en emosjonell og praktisk støtte. Hun møter den gravide 1–2 ganger før og etter fødsel og er med under fødselen.
  • Det har blitt kurset 80 kvinner som snakker mer enn 18 språk som kan ta oppdrag på 10 ulike fødeavdelinger/kvinneklinikker i Norge.

Kilde: Norske Kvinners Sanitetsforening