En høyreside på defensiven har tatt skremselspropagandaen i bruk. Frp og Høyre advarer velgerne mot å stemme fram en rødgrønn regjering. En slik regjering kan bli avhengig av både kommunistene i Rødt og klimaaktivistene i MDG. Det er farlig det, påstår høyresidens folk.
Historien viser at skremsler aldri virker i en valgkamp. Ap har mange ganget advart mot borgerlig kaos. Det har vært som å skvette vann på gåsa. Velgerne gir blaffen. Det gjør de også denne gangen.
Hovedstaden er blitt en politisk rød by. En av tre Oslo-folk sier de vil stemme Rødt, SV eller MDG.
Valgkampens hovedsaker, sosiale forskjeller og klima, løfter MDG og Rødt på målingene. Det viste Oslo-målingen vi hadde her i avisen for en uke siden. Det ble bekreftet av en tilsvarende måling i Klassekampen og Nettavisen torsdag. MDG fikk 10,7 prosent og Rødt 9,8 prosent. Det tredje radikale klimapartiet på rødgrønn side, SV, oppnådde 13,7 prosent. Høyre og Frp faller. Hovedstaden er blitt en politisk rød by. En av tre Oslo-folk sier de vil stemme Rødt, SV eller MDG.
Ap sliter i Oslo som i resten av landet. Partiet fikk på Oslo-målingen 20,1 prosent. Vi må tilbake til 1920-tallet for å finne en lik svak oppslutning om Ap ved stortingsvalg. Sp gikk fram til 4,7 prosent. Det er nok til å sikre Jan Bøhler en plass på Stortinget. På landsplan går det derimot den veien høna sparker med Vedums part. Sps framgang er snudd til en kraftig tilbakegang. Partiet innledet valgåret med en gjennomsnittlig oppslutning på målingen på over 20 prosent. Snittet nå er 14,7 prosent.
Det har begynt å spøke for et flertall for Jonas Gahr Støres foretrukne regjering av Ap, SV og Sp. Hvis ikke Ap løfter seg og Sp fortsetter tilbakegangen, må Støre tenke nytt om regjeringen. Han må se til venstre. Oslo-modellen med Ap, SV og MDG som får parlamentarisk støtte av Rødt, er en mulighet. En Ap/Sp-basert regjering er en politisk umulighet hvis valgresultatet blir slik målingene viser.
[ Klimapartiene må samle seg bak et kraftfullt oljeultimatum for å tvinge makta til handling. ]
Det sitter nok langt inne for Støre å ta MDG inn i regjering. Men valgresultatet kan tvinge ham til å svelge kamelen. Får man ikke den man elsker, får man elske den man får. I Stortinget kan regjeringen regne med støtte fra både Rødt og Sp. Det vil passe Bjørnar Moxnes bra. Trygve Slagsvold Vedum vil ikke like det. Men han har seg selv å takke, når han ikke vil sitte i regjering med andre enn Ap.
Byrådet har styrt hovedstaden på en god måte. Ap, SV og MDG vil også klare å styre landet. Det er mer som forener enn det er som skiller dem. Klima -og oljepolitikken blir en hard nøtt å knekke. Her må Ap gi seg. En ny regjering må si nei til å lete etter mer olje og gass. Det er bra for landet og for husfreden i Ap. Det er mange i Ap som har store problemer med partiets klimapolitikk. En viktig grunn til at Ap gjør det dårlig på målingene er at venstresidens velgere ikke kan se at det er noen forskjell på Ap og Høyre når det gjelder klima- og oljepolitikken.
[ Senterpartiet står samlet og trygt selv om det nå blåser hardere enn på lenge. ]
Ap, SV, MDG og Rødt har alle kampen mot sosiale forskjeller som en hovedsak. De er enige om at skatt må være hovedvirkemidlet i kampen for mer økonomisk likhet i samfunnet. Partiene vil øke skatten for dem som tjener mye og har store formuer. Skatten skal settes ned for folk med lavere inntekter. I skattepolitikken skiller venstresiden seg klart fra høyresiden som vil ha lavere skatt for alle.
I utenrikspolitikken vil det være mer enighet mellom Ap, SV og MDG enn det var i Stoltenbergs rødgrønne regjering. I Stoltenbergs regjering var SV og Sp mot EØS-avtalen. I en regjering der Sp er byttet ut med MDG, er det bare SV som er mot EØS. MDG er minst like Europa-vennlig som Ap.
Moxnes er ingen Tranmæl. Han skremmer ingen.
SV vil være alene med sin motstand mot medlemskap i Nato. SV vil neppe ha problemer med å gi opp sin Nato-motstand slik partiet gjorde forrige gang det var med i regjering. En utenriksminister fra Ap vil ikke møte mye motstand i en regjering etter Oslo-modellen.
Høyresidens forsøk på å skremme med kommunistene i Rødt er til å smile av. Bjørnar Moxnes leder i dag et demokratisk sosialistisk parti. Partiet kan nok irritere den eldre garden. Det er derimot godt likt av mange ungdommer. Borgerskapet skremte i mellomkrigstiden med Martin Tranmæl. Moxnes er ingen Tranmæl. Han skremmer ingen.
Det er fint å ha radikale miljøpartier som SV og MDG i en tid der kloden koker, isen smelter, havnivået stiger og skogbrannene herjer. Disse partiene bør være representert i landets styre og stell. Hvis flertallet ryker for Ap, SV og Sp, er en regjering av Ap, SV og MDG et godt alternativ.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen