Fremtiden

– En underliggende holdning om at uføre ikke er smarte nok til å engasjere seg

Mímir Kristjánsson mener advokat Olav Lægreids grove karakterisering av «en del uføre» som «suppehuer» er et tegn på en underliggende holdning som rike har mot de som er syke og uføre.

Mímir Kristjánsson, norsk journalist, forfatter, samfunnsdebattant og politiker i partiet Rødt reagerer kraftig på uttalelsene til trygderettsadvokat Olav Lægreid.

Det var i et innlegg på Facebook i helgen at trygderettsadvokat Olav Lægreid hevdet at en del uføre er mentalt degenererte, og at dersom de hadde vært oppegående nok, så hadde de jobbet. I tillegg til dette mente han noen uføre blir “suppehuer” av å motta uføretrygd.

Kristjánsson mener at Lægreids uttalelser er et godt eksempel på det han mener er et holdningsproblem som rike har mot folk som mottar ytelser fra Nav.

– Mange med gode jobber har den underliggende holdningen om at syke og uføre ikke er smarte nok til å forstå eller engasjere seg politisk. Dette er et grovt antidemokratisk standpunkt. Demokratiet i Norge ikke bare er for dem som har en mastergrad i juss. Problemet i dag er heller at mange som mottar ytelser ikke engasjerer seg nok samfunnsdebatten, og da får vi skeiv representasjon, slår han fast.

Her mener han vi må lære av Nav-skandalen, der trygdemottakere ble uskyldig dømt for trygdesvindel etter en feiltolkning av regelverket siden 1994.

– Nav-skandalen viste oss at slike saker ikke kommer fram, fordi trygda folk ofte mangler en stemme, og ikke får plass i media, sier han.

Mener Lægreid ikke er alene

Kristjánsson har selv en ufør mor som ble rammet av kreft, som igjen førte til senskader og andre problemer. Historien om moren forteller han i boka «Mamma er trygda». Der forteller han om hvordan folk med gode jobber ser ned på folk som mottar ytelser fra Nav.

– Jeg skjønner litt av det Lægreid prøver å si, siden min mor sliter fortsatt med en del plager. Hun har noen ganger problemer med å følge med, men å ta det herfra og si at hun er mentalt degenerert eller at hun ikke kan ha en mening om noe, er grovt, sier han oppgitt.

Samtidig er han glad for at Lægreid ytrer det han mener, fordi ifølge Kristjánsson er det flere som deler hans tankesett.

– Hadde han for eksempel sagt at innvandrere er mental degenererte, eller at en kvinne ikke orker å lese ferdig en kronikk, hadde det blitt ramaskrik i hele Norge. Men dessverre så reagerer man ikke på samme måte når man prater om de som er uføre og syke, mener han.

Linn-Elise Øhn Mehlen førstekandidat  i Buskerud for Rødt.

– Et drøyt eksempel på klasseforakt

Han får støtte av sin partikollega Linn-Elise Øhn Mehlen, Rødts 1.-kandidat for Buskerud.

– Da jeg først leste uttalelsene til Olav Lægreid, trodde jeg det var en aprilsnarr. Det er helt vanvittig at noen oppriktig får seg til å si dette. Denne saken er et drøyt eksempel på klasseforakt. Dette er noe man kun tillater seg å si om de som har aller minst.

Hun mener dette er et symptom på nåværende regjering som gang på gang kuttet til de uføre og de som sitter nederst ved bordet.

Og referer til blant annet et delebildet fra FrP som ifølge henne er ganske talende for at man stempler de som mottar ytelser for late.

Dette bildet kan du se på Nettavisen, på bildet ser du en person sove i dress med en halvspist hamburger.

Et annet eksempel er en hyppig brukt av begrepet “stå opp om morran” av Frp, der man ifølge henne impliserer at man later seg når man mottar sosialhjelp.

– Når høyresiden omtaler arbeidsledige og uføretrygdede som late, og den jevne NAV-er som snylter, ser vi at andre kopierer retorikken. Ord betyr noe, og politikk betyr noe, sier hun og legger til at Lægreid har frekkhetens nådegave når han tillater seg å snakke om mennesker på denne måten. Han må å si unnskyld, sier hun.

Kan ende som klagesak

Om Olav Lægreid får noen sanksjoner for uttalelsene sine er vanskelig å si på dette tidspunktet, men Advokatforeningen utelukker det ikke.

– Denne saken kan ende som en klagesak hos oss, og vi kan dermed ikke uttale oss om den konkrete saken, sier generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, og henviser videre til de generelle reglene.

Slik som alle andre, har advokater en vid ytringsfrihet. Dette inkluderer retten til å komme med provoserende og spissformulerte ytringer. Dette utgangspunktet må veies opp mot regler for god advokatskikk. Regler for god advokatskikk pkt. 1.3 gjelder advokaters opptreden, og her heter det at «En advokat skal i sitt virke opptre saklig og korrekt. Advokaten må unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse.»

– Hvordan den aktuelle ytringen bedømmes ut ifra disse to hensynene, er en konkret og vanskelig vurdering, som kan bli gjenstand for en eventuell klagebehandling i Advokatforeningen. Vi kan derfor ikke kommentere dette nærmere på nåværende tidspunkt, sier hun.

Men det er ikke første gang han har fått en irettesettelse fra foreningen. Da en av hans klient vant mot Nav i retten, doblet stjerneadvokaten honoraret for jobben.

Utvalget skrev blant annet at hans opptreden har vært «egnet til å skade standens og yrkets anseelse».

Han ble da pålagt å tilbakebetale 155.000 kroner til klageren, og pluss 25000 i kostnader med klagesaken.

Advokat Lægreid anket i januar avgjørelsen. Ankesaken er ikke avsluttet.





Mer fra Dagsavisen