Debatt

Useriøs velferdsaktivisme

Organisasjonen AAP-aksjonen bidrar først og fremst til å spre negativitet og feilinformasjon om Nav. Det bør opposisjonspolitikere ta avstand fra.

Elisabeth Thoresen, Olav Lægreid, spesialister på trygderett
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av advokatene Helge Dolsvåg, Olav Lægreid og Gro Sandvold. Spesialister på velferdsrett

Det ble nylig kjent at AAP-aksjonens leder, drammenser Elisabeth Thoresen, ble utestengt fra Høyres side på Facebook. Hun skal også være utestengt fra sidene til andre politikere for regjeringspartiene, og fra enkelte FrP-politikeres sider og profiler. Thoresen har sagt til Dagsavisen at dette går ut over hennes ytringsfrihet, og budskapet var at AAP-aksjonen angivelig knebles. Etter at politikere fra SV og Rødt flokket seg om både Thoresen og AAP-aksjonen, også med spørsmål på Stortinget om utestengelsen, slapp AAP-aksjonens leder inn igjen. Men burde opposisjonspartiene engasjert seg slik – eller var utestengelsen snarere en rimelig reaksjon på upassende avsporinger, ensidige gjentakelser og feilinformasjon?

Foreningen AAP-aksjonen er ideell organisasjon som «jobber for å sikre syke og uføre en avbruddsfri inntektssikring inntil de er endelig avklart mot arbeid eller uføretrygd.»

Etter vårt syn er et folkelig opprør mot usosial og urimelig politikk på trygdeområdet et kjærkomment initiativ. Men feltet er preget av store politiske kontroverser, og da er det ekstra viktig at aktørene bringer faktabaserte standpunkter til torgs. Det mener vi at AAP-aksjonen bare en sjelden gang gjør – mye oftere sprer organisasjonen falske påstander og overdrivelser. Dette er til skade for hele ordskiftet om norsk velferd.

Uriktige framstillinger

La oss ta noen eksempler fra organisasjonens nettsider:

«Bryter AAP-innstrammingen med menneskerettighetene?» er tittelen på artikkelen fra 13. november 2019, noe organisasjonen selvsagt ønsket å svare ja på. I innlegget omtales et notat fra Europaparlamentet som skal vise en relevant dom av Den europeiske menneskerettsdomstolen. Men innholdet i dette dokumentet gjelder en klage fra to spanske sjømenn på at de ikke fikk pensjon fra Norge.

Forbindelsen til de norske reglene om arbeidsavklaringspenger (AAP) er altså helt fraværende.

AAP-aksjonen bestilte også en juridisk betenkning – en skriftlig uttalelse – for å vise at regelverksendringene for AAP fra 2018 (også kalt AAP-innstrammingene) var i strid med menneskerettighetene.

Betenkningen er utarbeidet av en advokatfullmektig i firmaet Advokatconsult, som framholder en rekke feilaktige påstander om både menneskerettighetene og norsk trygderett.

Blant annet hevdes det at arbeidsavklaringspenger er «betinget av forutgående innbetalinger til folketrygden over den enkeltes skatteseddel», og at dette medfører at søkere har «eiendomsrett» til ytelsen. Han konkluderer med at det foreligger brudd på menneskerettighetene.

Men minsteytelser på AAP er nettopp ikke betinget av forutgående innbetalinger, og retten til AAP beror også ellers på mye annet enn innbetalinger. Konklusjonen blir feil av flere juridiske grunner.

Personer som nektes AAP, kan søke om sosialhjelp. At man også nektes sosialhjelp, handler om problemer ved dette regelverket, ikke AAP-regelverket. Man kan godt kritisere dette politisk, men de norske reglene er ikke av den grunn i strid med menneskerettighetene.

Pisker opp stemningen

AAP-aksjonen skriver i sin artikkel om betenkningen 4. februar 2020 at organisasjonen har varslet Riksadvokaten om at karenstiden i AAP kan være ulovlig. Det er imidlertid ikke grunnlag for å tiltale og straffe politikerne på Stortinget for å ha vedtatt lovendringer i folketrygdloven.

Et annet eksempel på uriktige framstillinger finner vi 2. juli 2019 i artikkelen «Uføre nektes å søke uføretrygd fordi de ikke «har arbeid som mål». Stortingsrepresentant Lise Christoffersen (Ap) siteres på at hun skal ha mottatt «en rekke henvendelser fra personer som til tross for at de er avklart som for syke til å ha arbeid som mål», nektes å søke uføretrygd. Det stemmer imidlertid ikke – Nav nekter ingen å søke om uføretrygd, men kan nekte tilgang til å gjøre det elektronisk. En seriøs aktør på velferdsfeltet ville ha hjulpet stortingsrepresentanten med å oppklare misforståelsen.

Men igjen framstår AAP-aksjonen som å være mest opptatt av å piske opp stemningen og spre negativitet og feilinformasjon om Nav.

Det samme kan sies når AAP-aksjonen påstår at Nav leder brukere ut i prostitusjon og kriminalitet, og eksponerer ofre for mishandling for fare.

I et nylig innlegg på organisasjonens nettside hevder Thoresen at Nav er skyldig i overgrep, at mange Nav-brukere er like syke som pasienter med alvorlig kreft, og at pressen bryter god presseskikk fordi den ikke setter mer fokus på AAP-aksjonen.

Unyansert elendighetsfokus

Gjennom lang tid har AAP-aksjonen også fungert som en forlengelse av grupper på Facebook som drives av AAP-aksjonens leder. Blant dem er gruppen #NAVjegog, som med navnet forsøker å spille på Metoo-bevegelsen fra 2017.

I likhet med AAP-aksjonen, samler og publiserer #NAVjegog historier fra enkeltmennesker som har hatt negative erfaringer med Nav. I tillegg poster administratorene for AAP-aksjonens Facebook-gruppe nesten daglig spørsmål fra anonyme personer som har problemer med Nav, og som diskuteres av gruppens medlemmer.

Dette bidrar til å styrke elendighetsfokuset AAP-aksjonen tilsynelatende bygger sin eksistens på.

La oss da vende tilbake til begynnelsen. Partiet Høyre, statsråder fra andre partier og i tillegg enkelte FrP-politikere, skal ha stengt AAP-aksjonens leder ute fra sine fora på Facebook. Man kan godt være uenig med dem politisk, men vi betviler ikke at de har legitime grunner til å slå ned på Thoresens opptreden.

Derimot er det bekymringsfullt at opposisjonspolitikere tilsynelatende helt ukritisk omfavner denne organisasjonen.