– Man tror jo ikke at folk kommer for å få avlivet et dyr som ikke er deres

Dagsavisen Fremtidens sak tirsdag, om katten Jørdis (6) som ble avlivet uten at eier ble varslet, har fått mange til å reagere. Dyreeiere er sjokkerte over at en person, som ikke var registrert som kattens eier, kunne ta den med seg til en dyreklinikk og få den avlivet, uten at noen tok kontakt med eieren - som lett lot seg spore opp via kattens ID-chip.

Nå hadde katten blitt omplassert til drammenskvinnen som tok den med seg til dyreklinikken, den var bare ikke omregistrert. Siden opprinnelig eier Linn Charlotte Aas fra Brumunddal hadde begynt å tvile på at Jørdis hadde havnet hos rett person hadde hun utsatt å omregistrere katten. Hun hadde da også gitt beskjed om at hun heller ville ha Jørdis tilbake - enn at hun skulle avlives.

Likevel ble katten avlivet hos Dyrenes Venn i Eiker 20. august. Klinikken kontaktet aldri Aas.

Les også: Katten Jørdis (6) ble avlivet - uten at eier ble varslet

Problematisk for taushetsplikten

«Så vidt jeg kan lese fra artikkelen, så er det ingen tvil om at katten ble omplassert. Da har tidligere eier også sagt fra seg rettighetene til dyret, sammen med ansvaret», skriver veterinær Per Christian Bye fra Kragerø i en kommentar til artikkelen - som han delte på Vestmar Dyreklinikks Facebook-side.

Til Dagsavisen Fremtiden fastholder han ved dette synet.

– Dette er et vanskelig felt for oss veterinærer, da altfor mange dyreeiere somler med registrering og omregistrering av dyrene sine. Dermed er det ikke lett å avgjøre hvem som egentlig eier dyret. Man tror jo ikke at folk kommer for å få avlivet et dyr som ikke er deres, men det hender nok at vi blir lurt, sier Bye.

Han understreker dog at når noen plutselig kommer inn og vil få avlivet et dyr, krever de at vedkommende skriver under på en attest - som dyrets eier. De vil også spørre om ikke omplassering er mulig, men hvis eier ikke vil gå med på dette vil de etterkomme ønsket. Dette for å unngå at folk - på diverse mer eller mindre heldige måter - vil avlive dyret på egen hånd.

Bye mener også det å ta kontakt med registrert eier, når det er en annen som kommer med dyret, fort vil komme i konflikt med dyrlegens taushetsplikt.

– Det kan handle om noen som lever på hemmelig adresse - eller det kan være at den registrerte eieren, av forskjellige årsaker, ikke bør få vite hvor dyret nå befinner seg. Vi er da heller ikke lovpålagt å sjekke chip og kontakte den registrerte eieren, forklarer han.

Ifølge veterinæren er ID-merkingen av katter og hunder først og fremst egnet til å identifisere bortkomne dyr, men ingen dokumentasjon av eierskap.

Les også: Kierulf stiller spørsmål om Myrvold Berg er egnet som ordfører

Bestemmer selv hva som skal registreres

Ann-Kristin Kleven i Kattehjelpen Drammen og Omegn er helt uenig. Hun erfarer at dette heller ikke er slik ordningen fungerer.

– Vår organisasjon tar stadig på oss ansvaret for katter på frifot, men det er ikke enkelt hvis katten en gang har blitt registrert på noen. Vi har en sak nå, med en katt som har gått ute i lang tid. Katten var chippet, men skal ha blitt gitt bort for mange år siden uten å være omregistrert. Eieren hadde ikke lenger navnet på den som hadde overtatt katten, og ville heller ikke ha katten tilbake selv. Her kunne vi ikke ta katten til dyrlege uten at den opprinnelige eieren ga skriftlig tillatelse.

Videre måtte eieren underskrive på et eierskifteskjema, før Kattehjelpen fikk eierskap til den.

– Og slik må det være. Ellers kunne heller ikke Mattilsynet ha foretatt seg stort, hvis de for eksempel blir varslet om at noen har flyttet fra kattene sine. Da kan jo den registrerte eieren bare si at han har gitt bort dyrene, og at de derfor ikke lenger er hans ansvar.

Kleven er ikke med på at taushetsplikten hindrer veterinærene i å kontakte eieren som er registrert hos DyreID.

–  Når man registrerer et eierskap hos DyreID, velger man selv hvor mye informasjon som skal ligge der. Du kan for eksempel bare oppgi navn og telefonnummer. Eventuelt kan det jo avtales at dyret registreres på noen man stoler på.

Kleven presiserer at hun ikke er ute etter å henge ut klinikken i Eiker, og at de helt sikkert handlet i god tro. Uansett mener hun saken viser hvor viktig det er at veterinærer sjekker ID-chip og eierskap til dyr de får inn. Hun mener praksisen hos Anicura dyreklinikk - der de krever skriftlig fullmakt og legitimasjon fra den registrerte eieren, når noen andre tar med dyret til avliving, underbygger hennes syn.

Les også: Drammenser ny fylkesråd for kultur og mangfold

Viktig verktøy

–  Eierskap endres ved at det foretas eierskifte, og den som er oppført hos oss er den juridiske eieren. Dette endres ikke bare ved at dyret overlates til en annen, konstaterer daglig leder av DyreID Hilde Løvstad.

Hun gir Bye rett i at veterinærene ikke er lovpålagt å sjekke ID-chip opp mot deres register. Hun regner likevel med at dette gjøres, spesielt når det kommer en ny kunde som vil få avlivet et dyr. Hun forstår at det er lett å tro at den som kommer inn med dyret er den rettmessige eieren, men at det å praktisere gode rutiner for å sjekke eierforhold forebygger feil.

Løvstad er ikke enig i at det å kontakte eieren som er registrert hos DyreID vil bryte med taushetsplikten.

– Det er jo et åpent søk på våre nettsider, der du kan søke opp kontaktinfo til dyreeier via registreringnummeret lagret i dyrets ID-chip, men i tilfeller som de Bye nevner gjøres informasjonen ikke søkbar. Her kan veterinærene bare få opplysningene de trenger ved å kontakte oss, forklarer hun.

Les også: Trekker seg fra dialogmøtet med Sian: – Jeg har møtt Sian, de er ikke ute etter dialog

Mer opptatt av dyreholder

Arve Viken, i Mattilsynets svartjeneste, påpeker at når det gjelder eventuelle brudd på Dyrevelferdsloven forholder Mattilsynet seg til dyreholder, det vil si den som har det daglige ansvaret for å ivareta dyrets behov - uavhengig av om vedkommende er registrert som dyrets eier eller ikke.

Han sier et dyr fint kan skifte eier uten at det blir foretatt en omregistrering hos DyreID, som tross alt ikke er noe offentlig «folkeregister».

– Hvis to parter inngår en avtale om omplassering eller salg, så skifter dyret eier. Her anbefaler vi på det sterkeste at det lages en skriftlig avtale. Selv om muntlige avtaler skal være like bindende, stiller man ikke like sterkt i praksis - hvis det oppstår en konflikt. Kennelklubben, flere dyreverorganisasjoner og trolig også katteorganisasjonene har forslag til slike omplasseringsavtaler.

Viken understreker at det her er snakk om privatrettslige forhold.

Han mener uansett det vil være naturlig at en dyreklinikk sjekker chip og hvem som står oppført som eier, når en kunde de ikke kjenner fra før ber om avliving av et dyr.

– Avliving er en uopprettelig handling, så jeg tror nok dette er vanlig å gjøre ved de fleste dyreklinikker. Det er ingen veterinærer som er glade i å avlive dyr.

Les også: Lærer gammel byggeskikk på Friluftsmuseet