Kvinnedagen i ny innpakning samlet nesten 250 i Drammen 8. mars

Kvinner og menn i alle aldre trosset surt vær og smittefrykt i forsamling for å markere kvinnedagen gjennom Strømsøs gater.

I aulaen på Marienlyst skole ventet en oppdekning av kaffe, kaker og 100 vafler som forsvant raskt og ble supplert med flere. Det var på forhånd ventet at oppmøtet ville bli for stort for Folkets hus som lokale med kapasitet til å ta imot alle, og det viste seg å holde stikk.

–  På tross av korona kom så mange, sa en svært fornøyd 8. mars-komitemedlem Sahar Madahian til Dagsavisen Fremtiden.

I sin appell før toget adresserte hun mange av parolene som preget årets tog.

Vil ha samtykkelov og tiltak mot partnervold

–  For å bli dømt i lagmannsretten må minst fem av sju dommere være enige om at en seksuell handling var et overgrep. Vi holdes fortsatt skyldige, fordi vi ikke hadde riktige klær på, fordi det var sent på natta og vi hadde kanskje drukket alkohol. Men jenter og kvinner skal ha en uforbeholden beskyttelse i norsk lov, sa Madahian og tok til orde for en samtykkelov, slik Sverige har innført. Også partnervold sto høyt på hennes liste.

–  Nesten én av ti kvinner har vært utsatt for alvorlig vold fra partneren sin, men bare 40 prosent av landets kommuner har handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Vi må fortsatt styrke krisesenteret, og tørre å se naboen når hun dukker opp med ny blåveis. Vi må støtte hverandre og stille de ubehagelige spørsmålene. Familievold er uakseptabelt, og vi skal ha nulltoleranse for dette hos oss, tordnet den kvinnepolitiske SV-toppen, etter å ha tatt opp både en rekke solidaritetssaker fra hele verden og ufrivillig deltid blant kvinner, også kommunalt ansatte.

– Når vi vet hvilke vanskelige liv deltidsstillinger og jakten på ekstravakter fører til, er kampen for hele stillinger med en lønn man kan leve av det viktigste grepet vi kan gjøre for fattigdomsbekjempelse i Drammen, sa Madahian.

LES OGSÅ: – Kan jo begynne med å anerkjenne at barnefattigdommen er et problem

Betzys vrede

Hovedtaler Bente Rognan Gravklev som leder Dagsavisens Oslo-redaksjon, svingte pisken over hvordan rollene har endret seg i #metoo-oppgjøret som startet ved at kvinner over hele verden tok til tastaturet med sine personlige fortellinger om overgrep og invadering av egne grenser – et omfang som viste med all tydelighet hvor mange som kjente seg igjen. I stedet for individuelle opplevelser av seksuell trakassering i større og mindre grad, oftest med lavt prioritert oppfølging, avtegnet det seg et mønster som fremdeles roper på handling.

LES HENNES BUDSKAP FOR KVINNEDAGEN HER: 8. mars etter metoo og gerilja: Hva gjør vi nå?

I den årvisse Betzy Kjelsberg-appellen så tidligere NTL-leder og nå leder i Drammen Kvinnesaksforening Turid Lilleheie på samtiden gjennom pionerens briller.

–  Jeg er helt sikker på at Betzy gremmes når det gjelder verdsettingsdiskrimineringen vi fremdeles har, sa Lilleheie, og viste til at selv om gapet har minket, er det bare med en drøy femmer per hundrings, fordelt på flere tiår.

– En ingeniør får mer uttelling for sin utdannelse enn en sykepleier eller bioingeniør gjør. Og når Jonas og de andre skal snakke med arbeidsfolk, drar de til industriarbeidsplasser på Vestlandet, aldri til barnevernpedagoger eller lærere. Det er liksom fortsatt menn som bygger landet. Men hvorfor er det mer verdifullt å utvikle infrastruktur enn å utvikle barn og unge?, sa Lilleheie.

– Deriomot tror jeg Betzy er lykkelig over #metoo. For i den kan hun se en ny generasjon tre frem og innta barrikadene. Og det har skjedd litt, når arbeidsgiver ikke lenger kan trekke på skuldrene når trakassering avdekkes, sa Lilleheie.

Målrettet mot jenterommet

– Når rompa til Sophie Elise er hovedoppslag en vanlig fredag, er vi under angrep fra flere fronter, sa Kristin Sundet, helsesykepleier og frivillig i Røde Kors, blant annet på ungdomshuset Fellesverket. Hun nøler ikke med å kalle influenserne for selgere, med mye makt samlet på få hender.

– Gjennom Instagram, Snapchat og YouTube treffer de intravenøst rett inn på jenterommet. Disse kjendisene må underlegges strengere kontroll, her må Medietilsynet og barneombudet være på ballen, sa Kristin Sundet.

– Jenters hjerner korrumperes av å daglig bli utsatt for denne type svada, og det er medvirkende til unge kvinners uhelse, sa den erfarne helsesøsteren som til daglig jobber på nettopp Marienlyst ungdomsskole.

Ansvar og organisering

– Kurdiske kvinners frihetskamp har inspirert, oppmuntret og styrket kvinner over hele verden, sa Gashbin Kader fra Ungkurd i sin tale på festmøtet. Hun minnet om at kurdiske kvinneaktivister jevnlig blir utsatt for trusler, forfølgelse, tortur og fengselsstraff.

– Vi som kvinner fra det kurdiske miljøet vil stille opp for våre søstre i Kurdistan. Kampen deres er vår kamp. Det samme gjelder de som kjemper i Sør-Amerika, Asia, Europa og Midtøsten. Vi vil også bli hørt i Norge, mot fremveksten av fascisme og mot kapitalisme, sa Kader.

Hun ga uttrykk for optimistisme i sitt syn på at kvinnekampen for tida styrker seg mot det hun refererte til som mannsdominert mentalitet, institusjoner og angrep på medsøstres frihet.

– Hver kvinne har et ansvar for å heve sin stemme mot drap og undertrykkelse mot kvinner, og vi har ansvar til å forebygge vold gjennom organisering og handling. Med bevisstheten om at vår makt ligger i organisering, inviterer vi alle kvinner til felles organisering og handling for å utvide motstanden mot fascisme, diktatorer, mannlige mobbere og institusjoner med organisert makt, appellerte Kader i sin utvetydige tale.

Den patriarkalske politikken prøver å begrense kvinners rettferdige kamp gjennom ydmykelse, trusler, voldtekt og drap. Kapitalisme fremmer patriarkat, sexisme og nasjonalisme, og innskrenker kvinners rom for utvikling og frihet, framholdt hun.

– Kvinner er ofte de første ofrene i krig, og likevel har de begrenset deltagelse i såkalte fredsprosesser. Dette fører til at deres stemmer ikke blir hørt, slo Gashbin Kader fast.