Diskriminering i forbindelse med jobbsøking er forbudt

Riise forteller at Glenn Holes (43) opplevelser med spørsmål om etnisitet under jobbintervjuer ville vært problematiske under dagens lovverk.

– En arbeidsgiver har ikke lov til å be om opplysninger om etnisitet, sier Carl Fredrik Riise.

Likevel har undersøkelser og forskningsprosjekter vist at det er større sannsynlighet for å bli innkalt til intervju eller å bli ansatt dersom man har et norskt navn.

LES OGSÅ: Adopterte Glenn Hole ble spurt om når han skiftet navn

– Arnfinn Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning og Jon Rogstad ved FAFO hadde et forskningsprosjekt i 2012 hvor de sendte fiktive søknader til reelle stillinger. Den eneste forskjellen på søknadene var navnene – det ene var norsk og det andre pakistansk. Prosjektets funn viste at det var 25 % mindre sannsynlighet for å bli innkalt til jobbintervju med et pakistanskklingende navn, forteller Riise.

Slike undersøkelser har blitt fulgt opp, senest i januar 2018 av FAFO, som undersøkte reelle ansettelsesprosesser hos seks statlige virksomheter. Da ble det ifølge Riise funnet tilsvarende tall, til tross for at negativ vekt på etnisitet er forbudt under en ansettelsesprosess.

Les regelverket om diskriminering her

Likestillings – og diskrimineringsombudet gir veiledning til mennesker som opplever diskriminering på grunn av blant annet etnisitet. Carl Fredrik Riise forteller at de i 2018 og 2019 har hatt 548 saker som gjelder rekruttering i arbeidsliv, hvorav 62 dreier seg om etnisitet. Dette er ifølge Riise ikke nødvendigvis saker der de kan si at det har skjedd diskriminering, men saker hvor noen mener at etnisitet har hatt en betydning for at en ikke har fått jobb.

– Det er nok mørke tall på dette området. Problemet her er ikke nødvendigvis at reglene ikke er strenge, men å bevise at etnisitet har hatt en betyding i forbindelse med en jobbsøkingsprosess, sier Riise.