– De færreste ønsker seg en 20-prosentstilling

– Som regel velger ikke folk å sitte med en liten deltidsstilling, for deretter å leve med telefonen i hånda, av frykt for å gå glipp av en ekstravakt. De blir jo nærmest som løsarbeidere å regne, må takke ja til alle slags vakter de kan få og kan ikke planlegge noe i forveien. Dette må vi ta på alvor, konstaterer Åse Lund, som er 2.-kandidat på Drammen SVs valgliste.

Hun virker slett ikke misfornøyd med at Ståle Sørensen (MDG) nå har gått ut med et frieri til Ap og SV - og muligens KrF og Venstre også, og det med en liste med tiltak mot fattigdom i hånda, og ny bypakke og bomring som premiss. Men selv om Lund kan stille seg bak det meste på MDGs liste, er det likevel noen mer krevende farvann de skal igjennom - om partneskapet skal formaliseres etter høstens valg. Et av områdene som skiller MDG og SV er nettopp kampen for flere heltidsstillinger.

Les også:– Hører ikke disse gutta etter?

Snur det på hodet

MDG har vært opptatte av å ikke stemple frivillig deltid som noe problem, og uttrykt bekymring for at folk som ikke vil - eller har behov for å - jobbe fulltid likevel skal måtte gjøre det.

– Det blir å snu hele problemtikken på hodet. Jeg tror de må se det hele med middelklasseøyne, når de framhever fleksibiliteten ved å jobbe deltid. Problemet er jo alle dem som knapt har en inntekt å leve av. Enslige forsørgere, oftest kvinner - og svært mange med jobb innen helse og omsorg - som aldri vet hvor mye lønn de kan regne med neste måned, som ikke har sjans til å komme inn på boligmarkedet - og rett og slett har en ganske så problematisk tilværelse. Disse menneskene velger ikke en bitteliten stillingsbrøk fordi de ønsker å forbruke mindre eller ha mer fritid - og de er mange flere enn man tror. Selfølgelig skal ingen tvinges til å jobbe heltid, men det er da heller ikke det denne saken handler om, sier Lund.

Les også:– Bom-nei hjelper ikke de svakeste

Smålig ordning

Hun mener likevel det som kanskje skiller hennes parti mest fra MDG er at SV i størst mulig grad går inn for universelle løsninger, som økt barnetrygd til alle.

– Om dette gis utifra en behovsgrense, ender veldig mange fort i en fattigdomsfelle med en gang de kommer ut i jobb igjen - ved at de såvidt kommer over denne grensen og mister hele tilskuddet. Kankje lønner det seg ikke for dem å jobbe engang. Men dette er jo mer et nasjonalt anliggende. Drammen kommune kan liksom ikke vedta dette for hele landet.

Lund har også et forslag som vil kunne hjelpe fattige familier umiddelbart, og det er noe Drammen SV har forsøkt å få gjennomslag for flere ganger før.

– I Drammen regnes altså barnetrygd som inntekt, og for familer på sosialstønad trekkes dette fra summen de får utbetalt. Dette er noe kommunen selv bestemmer - og ett enkelt vedtak er alt som skal til. Det er smålig at dette ikke for lengst er endret på, når det kan bety en litt bedre økonomi for mange familier her og nå.

Må gjøre det vi kan

Åse Lund mener også et langt mer regulert boligmarked er blant tiltakene som vil kunne monne på sikt.

– Det burde jo vært en grunnleggende rettighet, i et land som Norge, at man har et trygt sted å bo. Og jeg snakker ikke om noen luksus her altså - bare et vanlig, godt hjem, men med dagens boligpriser og leiepriser er det en umulighet for mange. Her må kommunen ta grep, slik at det bygges flere forskjellige typer boliger og selvsagt rimeligere boliger - og man kan sørge for at kommunen selv har flere rimelige utleieboliger. En annen ting - som vi mener kan bedre hverdagen for barn i lavinntektsfamilier, selv om det ikke gjør stort med økonomien, er skolemat til alle skoleelever. Vi må også sikre tilskudd til frivillige organisasjoner - som blant annet tilbyr fritidsaktiviteter til fattige barn. De bidrar i høyeste grad til at disse barna får flere hyggelige opplevelser, men skal selvsagt ikke ha noe ansvar for å bedre familiers økonomiske problemer. Det er kommunens jobb, understreker Lund.

Hun påpeker at landets økende sosiale forskjeller selvsagt ikke er noe som kan fikses over natten, eller i Drammen bystyre, men at ikke dét er noen unnsyldning for ikke å ta alle de små, lokale grepene man kan.