Nyheter
Generasjon Jon
Jon Gjerde (35 +30) tøyser med generasjonsmotsetninger. Denne uka er han og komikerkollega Jon Schau er så og si alene om å tilby noe på en scene i Drammen.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Jon Gjerde (snart 35) («nei da, jeg er 65»)
Christian Gjerdes barnebarn er komiker og ildsjel for lokal humor. Han inviterer til stand-up-kveld sammen med Jon Schau på Gummibaren, Strømsø, torsdag.
Hvordan går forberedelsene til Jon & Jons sommerstandup?
– Jeg jobber med å få litt struktur nå. Det er vanligvis 70 prosent innøvd, og 30 prosent improvisasjon. Jeg trenger litt interaksjon med publikum, da blir det gøy.
Hvordan er en typisk Gjerde-vits? DKan de gjengis og trykkes i avisa og framstå like gøy som om man sitter i salen?
– Nei, det tror jeg hadde gått dårlig. Men materialet mitt kan være navlebeskuende og med spark til meg sjøl. Noe tar utgangspunkt i noe aktuelt, det være seg varmen, tørken eller Trump. Men veldig mye av det jeg presenterer er om generasjonsmotsetninger.
Ja, er det lov å spørre hvor gammel du er?
– Fyda. Nei da, det går bra, for jeg er bare 35. Pluss 30. Det er ikke verdens kuleste alder, men alternativet er verre. Så jeg får ta til takke med det.
Både du og Jon Schau bor i Drammen, kan man merke det når dere står på scenen?
– Nei, ikke egentlig. Men det er veldig gøy å ha med Jon! Han er jo en av dem som virkelig har vært kjempebra tidlig. Han var tidlig ute, både med opp- og nedturer (Jon Schau var komikerkjendis på 90-tallet, lå i koma etter alkoholskader og har hatt et kjent navn både som komiker og som foredragsholder om mestring gjennom flere tiår, red.anm.).
Hvorfor er det sånn at når standup ikke treffer helt, så er det ekstra vondt?
– Ja, dét er kleint. Det er fordi det er så selvutleverende. Det er så nakent. Ingenting er kjipere enn når du bommer på publikum eller bommer på tema. Spiller du i band for eksempel, kan du alltids gjemme deg litt bak de andre. Og så er det så nakent med humor. Det er så gjennomsiktig, og blir det først pinlig, så skaper det en medlidenhet hos publikum og ikke den effekten du vil ha. Men det er heller ikke til å unngå å oppleve det noen ganger. Heldigvis er det lenge siden for min del. Men når det er sagt: det har en misjon, risikoen. Det er et mål i seg selv å gjøre det levende, heller med folk til stede, enn å bare sitte og klikke og se på noe ferdigregissert og redigert på YouTube.
Hvordan går det med Stand up Drammen sine komikerkvelder, etter at dere når har holdt på noen år?
– Da vi startet kunne det være vanskelig å fylle opp lokalet, nå er det greit besøkt, det er morsomt. Kveldene på Gummibaren skal være en testlab, de går annenhver måned om hverandre med de mer ferdig kveldene på Union Scene, og slik blir det utover høsten. I morgen er en egen sommerversjon.
Testlab, ja, hvordan står det til med generasjonene under deg, er det stort tilfang av humortalenter lokalt?
– Ja, det er ikke så aller verst. Og en del av dem som står, både fra byen og fra andre steder som Mjøndalen og Oslo har begynt å få det til bra. I morgen har vi med oss Arne «Funny» Fønnebø, han er verdt å få med seg.
Hva gjør deg lykkelig?
– Jeg har det veldig bra hvis familie og venner har det bra.
Hvem var din barndomshelt?
– Farfar. Han vokste opp i en barnerik familie, kom seg fram og ble revisor. Så startet han en egen skole, Gjerdes Handelskole, som ble til Gjerdes videregående. Han fikk det til i en tide det ikke var bare lett i Norge, på 30-tallet.
Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg kan være litt ustrukturert. Det hender jeg har svingende humør, jeg kan være veldig positiv og glad, og veldig sur noen ganger. Sure folk er det verste jeg vet.
Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– «Berømte menn som har vært i Sunne» av Göran Tunström. I motsetning til de kjente, litt tyngre eller dystrere bøkene hans, som for eksempel «Juleoratoriet», er dette en litt lettere bok. Den er ganske artig, og foregår der Tunström er født og oppvokst. Det er et lite scenario om hvordan ting kunne vært, men ikke ble.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?
– Jeg gikk mot ekstremisme i 2012. Det kunne jeg gjort en gang til.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Ordfører Tore Opdal Hansen. Det er alltid gøy å høre hvordan politikere tenker.