– Ny Nav-praksis skremmer folk fra å kreve sin rett

Advokat hevder Nav i stor grad har begynt å avslå betaling av saksomkostninger, selv om Nav-brukerens klage vinner fram. Torbjørn Røe Isaksen benekter praksisendring.

 – Disse benektelsene gir meg déjà vu til rundskrivendringen i 2016, om unntak fra makstiden i AAP-løp. Vi som mottok AAP (arbeidsavklaringspenger, red.anm.) merket endringene godt, og veiledere i Nav sa at lovverket var strammet inn. Daværende arbeidsminister Anniken Hauglie nektet like fullt for at det var gjort noen endring i regelverket - det var bare en presisering i rundskrivet, sier Elisabeth Thoresen, som leder AAP-aksjonen fra sitt hjem i Drammen.

I ettertid viser alle tall at praktiseringen av loven ble håndhevet strengere, lenge før Stortinget vedtok det nye og omstridte AAP-regelverket i juni 2017, der maksperioden ble kuttet fra fire til tre år - og vilkårene for å få forlengelse ble kraftig skjerpet.

Dette tente Thoresens engasjement. Som tidligere Nav-ansatt så hun med en gang hva slags konsekvenser dette ville få for syke og utsatte mennesker, og dermed startet hun AAP-aksjonen.

Gjennom sitt enorme kontaktnett på sosiale medier hører hun nå stadig oftere at folk som vinner fram mot Nav, ved at de klarer bevise at de har rett på en ytelse, likevel ikke får dekket sine saksomkostninger. Slik har ikke Nav praktisert før – og det gjør Thoresen svært bekymret.

Elisabeth Thoresen, tidligere Nav-ansatt, uføretrygdet og leder av AAP-aksjonen, har blitt en tydelig stemme i debatten - når det handler om syke og svakerestilte menneskers rettigheter. Foto: Pernille Vestengen

– Nav-brukere og advokater ser jo hva som skjer, men de blir ikke hørt. Nav og departementet påstår at dette ikke skjer. Igjen ser vi et stort sprik i virkelighetsforståelsen, fastslår Elisabeth Thoresen.

Les også: – Plutselig er det deg, eller en av dine, det gjelder

ikke opplevd det før

– Har du hørt om kontrollunntaket, spør trygderettsadvokat Anders H. Rosenberg, i advokatfirmaet Andersen i Oslo.

Han har skrevet side opp og side ned om det han beskriver som noe av det mest absurde han har vært borti. I begynnelsen av september var han en av flere advokater som fortalte om fenomenet i Klassekampen – under tittelen «Nav knip att pengesekken».

Advokatene har nemlig erfart det samme som Thoresen; at folk stadig oftere får avslag på å få dekket saksomkostninger - typisk advokatutgifter, selv om de vinner fram i Navs klageinstans. Nav begrunner sine avslag med det såkalte kontrollunntaket.  Paradoksalt nok ville det vært bedre om Nav bare lot saken gå til Trygderetten, for hvis man får omgjort et vedtak der får man alltid dekket utgiftene man har pådratt seg. Det er når Nav selv omgjør et vedtak at problemet med kontrollunntaket oppstår.

Dette er et unntak til § 36 i Forvaltningsloven, der hovedregelen sier at den som vinner fram - etter klage mot et offentlig organ - får dekket sine saksutgifter. Unntaket handler om forhold «utenfor forvaltningens kontroll». I Navs eget rundskriv gjelder dette spesielt når det har skjedd endringer i de faktiske forholdene - eller i lovverket - etter at avslaget ble fattet.

– Det er ingen uenighet om at kontrollunntaket er relevant ved endringer i tiden etter et avslag. Som for eksempel hvis det viser seg at en bruker har blitt mye sykere etter at han eller hun fikk avslag på en ytelse. Problemet er at Nav i økende grad hevder at enhver ny opplysning, som kommer fram i løpet av en klagesak, innebærer at det opprinnelige avslaget var utenfor deres kontroll. Dette gjør de selv om de nye opplysningene, som nye legeerklæringer eller rapporter om nedsatt arbeidsevne, bare bekrefter at Navs avslag var feil.

Rosenberg forteller at gjennom 16 år som trygderettsadvokat, var det først i 2015 han opplevde at Nav benyttet seg av kontrollunntaket.  I 2018 fikk advokatfirmaet tre krav om saksomkostninger avvist på dette grunnlaget - og i 2019 seks. Han mener det blir minst like mange i år. Rosenberg understreker at hans kollega advokat Anders Andersen, som jobbet i Nav fra 80-tallet og som trygderettsadvokat siden 90-tallet, er like forundret over praksisendringen.

Les også: Starter eget rettshjelpsfond

Hevder ingenting er endret

Mange andre advokater har også erfart økt bruk av kontrollunntaket, men det finnes ingen skriftlige kilder som kan begrunne praksisendringen. Lovverket har vært uendret siden 1995 - og det er heller ikke gjort noen endringer i forskrifter eller rundskriv. Når de stiller spørsmål om denne nye praksisen opplever advokatene at Nav ikke engang vil være med på at det har skjedd noen praksisendring.

I mars ble statsråden selv spurt om hva som har skjedd, da SV-representant Eirik Faret Sakariassen stilte skriftlig spørsmål til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) - om bakgrunnen for praksisendringen.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen forhørte seg med direktoratet - og kom fram til at Nav verken har strammet inn eller endret praksis, selv om en hel rekke advokater forteller det motsatte. Foto: Pernille Vestengen

«Arbeids- og velferdsetaten har ikke strammet inn sin praksis sammenlignet med tidligere, eller tolket ordlyden i forvaltningsloven § 36 mer restriktivt», svarte Isaksen etter å ha rådført seg med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Han var med på at det har vært en økning i antallet avslag på søknad om saksomkostninger, men dette mente ministeren skyldes at antallet saker som gjelder uføretrygd og AAP har økt - og at alle saksomkostningskrav fra og med 1. januar 2019 behandles av to egne, nyopprettede avdelinger. Isaksen skriver at dette kan ha ført til en mer ensartet praktisering, men at formålet med sentraliseringen ikke er å stramme inn.

Da Klassekampens journalist gjentok spørsmålet til Isaksen i ovennevnte artikkel, henviste han til svaret han ga Stortinget i mars - og sto fast ved at det ikke var skjedd noen endring. Det samme svarte assisterende kunnskapsdirektør Haakon Hertzberg.

– Det er dette som gjør det hele så absurd. Bare dette med at de i begynnelsen av 2019 opprettet egne saksomkostningsavdelinger viser jo med all tydelighet endringer i omkostningspraksis. For oss som har jobbet med dette feltet over tid er det helt åpenbart at det er gjort innstramminger. Jeg vet ikke om benektelsen skyldes et forsøk på å dekke til fakta - eller ren kunnskapsløshet, men resultatet er at rettssikkerheten til en allerede utsatt gruppe svekkes betraktelig. Å påstå at dette ikke skjer er som å si at jorda er flat. Det er faktisk helt feil å påstå at Nav ikke bruker kontrollunntaket langt oftere i dag - enn for fem, 10 eller 15 år siden, sier Rosenberg til Dagsavisen Fremtiden.

Les også: Slik forsvarer Nav det interne skrivet

På rettssikkerheten løs

Han er heller ikke i tvil om at risikoen for å bli sittende med omkostningene, selv om man vinner fram, vil gjøre at mange vegrer seg for å kontakte advokat og ta opp kampen - i saker som ellers ville ha blitt omgjort. Rosenberg mener dette undergraver folks rettssikkerhet i møte med velferdsstaten.

 – Dette er så stygt og det skremmer folk fra å fra å kreve sin rett. Bare forestill deg at du selv blir alvorlig og langvarig syk, slik at du må slutte i jobben din. Selv om legen din, andre behandlere og Nav lokalt mener du har krav på uføretrygd, avslår Nav arbeid og ytelser. Du blir nektet et livsopphold, og har ikke annet valg enn å skaffe advokathjelp og klage på vedtaket. Så vinner dere fram og Nav må omgjøre vedtaketk. Likevel må du selv betale alle utgiftene du pådro deg, bare for å bevise at Nav hadde gjort feil. Nav sier at spesialisterklæringen dere har skaffet - som kun bekrefter det fastlegen for lengst har slått fast – er utenfor deres kontroll. Til alt overmål nekter de for at dette skjer langt oftere enn før.

Advokaten er tydelig opprørt. En klient han har, som akkurat har vunnet fram med sitt krav om uføretrygd - etter å ha blitt tvunget til å gå til klage- og ankeprosess, gjennomgår nå det samme, bare med en enda mer graverende begrunnelse for avslaget. Her mener Nav at en erklæring fra deres egen samarbeidende spesialist er «utenfor deres kontroll».

– Jeg er klar for å ta denne saken så langt det går, for det er så innlysende at Nav begår en grov feil. Slik kan de ikke få holde på. Jeg håper bare klienten orker å stå i dette. Han er alvorlig syk, og har naturligvis ikke ønsket seg denne kampen. Det skulle virkelig heller ikke ha vært nødvendig, sukker Rosenberg.

Advokat Anders H. Rosenberg akter ikke å gi seg i kampen for at klienter som vinner mot Nav i retten skal få¨dekket sine saksomkostninger - slik de alltid har fått før. Foto: Privat.

Les også: – Hva i all verden er det Nav driver med?

Svarer Røe Isaksen

I en lang skriftlig merknad til Røe Isaksens besvarelse til Stortinget, bekrefter - foruten Rosenberg selv - en rekke profilerte trygderettsadvokater at de også har erfart en kraftig økning i Navs bruk av kontrollunntaket, blant dem Inga Kjernlie, Olav Lægreid, Osloadvokatene og advokatfirmaet Egeland. Også Elisabeth Thoresen bekrefter at hun kjenner til hva som skjer.

«Flere politiske partier, ut over SV som allerede engasjerer seg, bør innse urimeligheten ved at stadig flere Nav-brukere nektes sine advokatutgifter når vedtak blir endret til gunst for brukeren. Ikke minst i en situasjon med Nav-kriser, store og små, over tid. Mest dramatisk er nok Navs praksis overfor syke og særskilt sårbare brukere i relasjon til sykdomsytelsene.
Koronasituasjonens økning i Nav-brukere høyaktualiserer også spørsmålet om refusjon av
omkostninger for Nav-brukere, som tvinges inn i konflikt med Nav i forbindelse med ytelser til livsopphold, men senere vinner frem», avsluttes det seks sider lange skrivet, forfattet av Rosenberg i samarbeid med Anita Lesteberg og FØL (Foreningen for økt levestandard).

Les også: Strenge krav til ME-syke