Navn i nyhetene

Kan vi bli syke av uroen i verden? Nja, mener Peder Kjøs

Først korona, så økte strømkostnader, dyre matvarer, høye renter og krig. Disse temaene pryder avisoverskriftene, men hvordan preger de oss psykisk?

Hvem: Peder Kjøs, bor på Bislett i Oslo

Hva: Psykolog, forfatter og skribent i VG. Ledet også NRK-programmet «Jeg mot meg»

Hvorfor: Fordi vi trenger noen som kan forklare oss hvordan man kan forholde seg til uroen i verden nå.

Hei. Peder! Du, i dag tidlig har jeg vært gjennom en haug med aviser, på jakt etter en gladsak, og det var ikke så lett. Alt handlet om krig, strømregning, konkurs, renteøkning, flom og krig igjen. Jeg lurer rett og slett på hvordan dette påvirker meg psykisk?

– Man må jo ta situasjonen på alvor og være realistisk. Det er ingenting sykelig i å være saklig bekymret, men for de som sliter med depresjon og angst kan tilstanden bli forsterket.

Jeg føler jo at det har vært mye siden Norge stengte ned for koronapandemien. Etter det har det vært det ene etter det andre, det blir for mye liksom.

– Ja, men det er jo alltid «mye», om det ikke er krig så er det noe annet. Men så er det slik at de som ikke sliter med stress, angst, høyt blodtrykk og depresjon fra før, blir ikke syke av uroen i verden. Da må det oftest noe mer personlig til.

Det var godt å høre, men du sa i stad at de som sliter kan bli verre av dette, på hvilken måte påvirker uroen i verden dem?

– Ofte kan personer som har det vanskelig bli veldig opptatt av det negative som skjer i verden. For dem er det på en måte bekreftelse på slik de ser verden.

Har du noen råd til de som blir påvirket av dette?

– For det første så er det viktig å huske at vi lever i en tid som er mye bedre enn før. Alt var mye verre i gamle dager, hvis man tenker ordentlig etter. Det er fornuftig å holde seg orientert, men når det går over til spinning og grubling så bør man ta grep, og gjerne ta en pause fra nyhetene på TV.

Hvordan kan man avlede tankene sine da?

– Det er ikke så lett å bare skru av grublingen rundt det vonde, man må aktivt fokusere på andre ting. Det kan for eksempel være noe man har interesse for, eller engasjere seg i noe som er nært og gir glede. Man kan for eksempel engasjere seg i klima på en mer konstruktiv måte, om man har klimaangst. Det hjelper å føle at man bidrar på sitt lille vis. Se på folk rundt deg som er engasjert og opptatt i sitt hverdagsligliv, og hent inspirasjon. Selv om ting kan virke litt dystert akkurat nå så er det alltid lyspunkter og håp.

Kan vi i media gjøre noe annerledes?

– Det finnes jo nyanser i nyhetsbildet, men jeg synes også at det er interessant at du sier at du ikke fant noe positivt. Samtidig man huske at medier på en måte er lagd sånn at de fokuserer på de farlige tingene som du «må vite». Man ser jo ofte titler som sier at «DISSE TEGNENE PÅ DEMENS MÅ DU VITE OM», men sjelden at de fleste er friske og har det bra.

Jeg som er i 30-årene klikker jo på sakene, selv om det nok er en stund til jeg bør være obs på tegnene på demens.

– Ja og det er jo fint med viktig informasjon som vi må være obs på. Det er jo mer akutt viktig for meg å vite at det er en morder på vei opp trappa enn at det meldes om pent vær i morgen, men mediene kunne sikkert ha vært mer balansert, samtidig som de må forholde seg til virkeligheten.

Leder av ekspertgruppa for psykisk helse og rusbruk, Peder Kjøs, utenfor Statsministerenskontor etter en pressekonferanse.

Vi har noen faste spørsmål også. Hvem er din barndomshelt?

– Det spørsmålet har jeg fått før, og det varierer litt. Hvem er det nå da? Hm, hvordan skal jeg velge?

Det er lov å ha flere.

– Akkurat i dag tenker jeg på faren min. Han framsto for meg som en person som kunne mange ting og alltid var aktiv og engasjert. Han var realistisk og handlingsorientert, og optimistisk når det gjaldt de store spørsmålene.

Hvem kunne du tenke deg å stå fast i heisen med?

– Kona mi.

Får du ikke nok tid med henne, da?

– Jeg tenkte at hvis vi ble stående fast, så har man plutselig litt tid uten noe spesielt å gjøre, og den deler jeg gjerne med henne.

Hva angrer du på?

– Jeg prøver å ikke angre så mye. Da prøver jeg heller å finne ut av hvorfor jeg gjorde som jeg gjorde, og heller lære av feilene mine.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er folka rundt meg. Familie og venner. Jeg har ikke så mange helt nære, men de tilfører livet mitt mye.

Hva misliker du med deg selv?

– At jeg er treg til å ta tak i ting, jeg utsetter gjerne og somler litt.

Har du en yndlingsbok?

– Akkurat nå leser jeg den nyeste boken til Trude Marstein som heter «Egne barn». Hun er en helt fantastisk klok forfatter og skriver godt om vanlige mennesker og deres viktige erfaringer.

Hva kunne du tenke deg å gå demonstrasjonstog for?

– Hmm, det gjør jeg sjelden, men jeg har vært på to. Det ene var for klima og det andre var mot Russlands invasjon av Ukraina. Ellers prøver jeg å få med meg 8. mars-toget.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen