Verden

Har pandemien endret personligheten vår? Ja, hevder en ny studie

Har du fått dårligere humør eller blitt mindre samarbeidsvillig etter koronapandemien? Pandemiens konsekvenser kan stikke så dypt at folks personlighet ble endret, hevder en ny studie.

Mye endret seg under koronapandemien - alt fra hvordan vi hilste på hverandre, til hvordan vi handlet og hvordan vi jobber. Ifølge en ny studie endret også manges personlighet seg.

«Yngre voksne fikk dårligere humør og ble mer utsatt for stress, mindre samarbeidsvillige og tillitsfulle, mindre tilbakeholdne og ansvarlige», ifølge forskerne bak den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Plos One.

Professor Angela Sutin ved Florida State University ledet studien, som har vurdert personlighetene til 7.109 amerikanske voksne som var en del av en nettbasert undersøkelse som ble gjennomført før, under og etter at pandemien startet, skriver The Guardian. Deltakerne, som var mellom 18 og 109 år gamle, måtte svare på en mye brukt personlighetstest som måler fem personlighetstrekk: nevrotisisme, ekstroversjon, åpenhet, omgjengelighet og planmessighet.

Koronapandemien ga en mulighet uten sidestykke til å undersøke om personligheter endrer seg under en stressende global hendelse, skriver forskerne.

Større endringer

I løpet av pandemiens første fase (fra mars til desember 2020) var det liten endring. Det var bare en liten nedgang i punktet om nevrotisisme, altså det som blant annet går på emosjonell ubalanse, psykisk ubehag og vedvarende negative emosjoner, ifølge Store norske leksikon.

En forklaring kan være at pandemien ga folk en grunn eller forklaring på hvorfor de hadde angst, heller enn å skylde på seg selv, spekulerer forskerne bak studien. De nevner også at fokus på mental helse tidlig i pandemien kan ha bidratt, det samme kan det sosiale samholdet ha gjort. Folk følte at alle satt i samme båt.

I andre halvdel (2021–2022) var nedgangen i nevrotisisme borte og erstattet med større endringer. Det nevnes nedgang i ekstroversjon, åpenhet, omgjengelighet og planmessighet sammenlignet med før pandemien. Forklaringene kan være at det tok mer tid før endring i disse personlighetstrekkene ble tydelig, eller at andre stressmomenter og annen belastning seinere i pandemien bidro til endring, skriver forskerne.

Størst endring var det blant yngre voksne, mens det var ingen endring blant de eldre. Endringene tilsvarer den fluktueringen man vanligvis ville sett innenfor en tiårsperiode.

Yngre voksne

Sammenligner man svar før og etter pandemien, er særlig nedgangen i ekstroversjon og åpenhet tydelig, skriver La Repubblica. Forsker Angela Sutin sier de ikke vet om endringene er permanente, men sier at forskningen deres tyder på at store stressende hendelser som påvirker personers frihet og helse kan føre til små endringer i hvordan en personlighet utvikler seg.

Tidligere forskning viser at personligheten vår kan endre seg etter hvert som vi blir eldre eller får nye vaner, som å trene. Sutin sier de ikke kan si sikkert hvorfor yngre voksne ble hardere rammet.

– Personligheten er mindre stabil blant yngre voksne. Men på samme tid, pandemien forstyrret det unge voksne skal gjøre. De skal gå på skolen eller starte i en karriere. De skal gå ut og etablere relasjoner, sier Sutin ifølge CNN.

Det er noen ankepunkter til studien, sier psykologiprofessor Brent Roberts ved University of Illinois. Han var ikke en del av studien. Roberts trekker fram at siden det ikke var en kontrollgruppe og at andre forklaringer ikke ble undersøkt, er det vanskelig å si sikkert om pandemien førte til endringene. Han legger til at siden det var endringer både i samfunnet og hvordan folk hadde det, er det klart at pandemien var vanskelig for alle.

– Med andre ord, folk er ikke gale, det har vært noen tøffe år for oss alle. Så mye så at det til og med har hatt en liten effekt på personlighetene våre, sier Roberts.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen