Savner skiturer på Konnerud

Christine Fossen (51)
Sjef for TIPH, Temporary International Precence Hebron, tidligere politimester i Søndre Buskerud politidistrikt
Ny lederjobb i Politidirektoratet fra høsten

Kan du fortelle hva din nye jobb 
i Politidirektoratet innebærer?

- Jeg skal være seksjonssjef for kriminalitetsbekjempelse, med ansvar for å lede politiets strategiske arbeid med forebygging, etterretning og etterforskning. En av de viktigste oppgavene blir å følge opp politidistriktene og koordineringen av dette arbeidet.

Hva tror du blir mest 
spennende med en slik jobb?

- Det blir å jobbe med faget kriminalitet, som jo er en av hovedoppgavene. Jeg kjenner jo politiet godt og får bruke min erfaring og kompetanse på dette området. Det skjer så mye interessant i politiet for tida, og det skal bli spennende å få være med på å gjøre dette overordnet bedre.

Hvordan har det vært/
er det å være i Hebron?

- Det er veldig OK, spennende, annerledes og krevende. Jeg har vært en del hjemme, men nå må det begrenses på grunn av skatteregler. Jeg har ikke vært hjemme siden jul, men har møtt familien i Italia. Jeg leder en av opptaksnemndene på Politihøgskolen, så jeg skal også hjem noen uker i mai og juni.

Har du hjemlengsel?

- Så klart savner jeg familien min, mannen min og barna mine. Og jeg savner dagliglivet - miljøet mitt og vennene mine. Så savner jeg mulighetene til å være ute, på Konnerud og i marka. Jeg er veldig glad i å gå på ski og har jo ikke mulighet til det her. Vi får løpt litt i et fint skogsområde i Israel, så vi får det til. Men det er jo annerledes å kunne løpe rett ut døra hjemme, og ut i skauen.

Ditt beste jobbminne?

- Hver 17. mai er den fineste dagen for en politimester på jobb! Jeg har også veldig ofte vært stolt av den jobben politiet har gjort ved mange anledninger, og det ligger i sakens natur at politiet må gjøre en god jobb i krevende situasjoner.

Hvilken bok har 
betydd mest for deg?

- Mange! Jeg svarer ofte «Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede» av Jan Wiese. Og Henrik Langelands «Verdensmestrene» og «Hauk og due». Men nettopp nå er det Roy Jacobsens «De usynlige», som jeg personlig fikk da han nylig var her nede.

Hva gjør deg lykkelig?

- Gode opplevelser med barna mine og mannen min - med tre barn er det jo mange gode øyeblikk i livet. Og når jeg har gjort noe jeg syntes jeg har lykkes med på jobb. Jeg er et følelsesmenneske og kan lett la meg rive med og gledes av små ting.

Hvem var din barndomshelt?

- Erik Håker - jeg kjørte jo selv aktivt alpint.

Hva misliker du mest ved deg selv?

- Det er at jeg av og til kan bli litt for engasjert, og det er stort sett bra, men av og til kan det være litt krevende. I tillegg «sliter jeg litt med klokka».

Hva gjør du når du skeier ut?

- Jeg er veldig glad i det gode liv. Både en hard treningsøkt og en hyggelig kveld med venner og et glass vin eller to. Og jeg er glad i å shoppe. Før var jeg veldig «flink pike», nå er jeg blitt flinkere til å fortelle meg selv at «godt nok er godt nok».

Hva er du villig til å gå 
i demonstrasjonstog for/mot?

- Det er jeg ikke typen til å gjøre.

Er det noe du angrer på?

- Ja, sikkert mye!

Hvem ville du helst 
stått fast i heisen med?

- Akkurat nå ville jeg gjerne stått fast i heisen med mannen min!

elisabeth.helgeland.wold@dagsavisen