– Det er riktig at vi har lave driftsutgifter per elev, men det skyldes også at skolene ligger tett og utnytter sine arealer godt, mener Dag Fjeld Edvardsen (H) som har sittet i bystyrets utdanningskomité gjennom flere år. FOTO: BIRGITTE SIMENSEN BERG

Nyanserer jumboplass

SKOLE: Stram økonomi begrenser skolesatsingen, sier Dag Fjeld Edvardsen (H). Aps skolepolitiker Nicoline Schie stusser over at Høyre er så lite ambisiøse.

Torsdag delte Schie Utdanningsforbundets (Uf) nasjonale oversikt, der Drammen kom ut som landets mest sparsommelige skoleeier. Edvardsen svarte henne på Twitter med å vise til Kostra-tall for 2013, som han mener gir et mer nyansert bilde.

- Det er riktig at vi har lave driftsutgifter per elev, men det skyldes også at skolene ligger tett og utnytter sine arealer godt. Drammen har også lavere skatteinngang enn landsgjennomsnittet, og vi gjør vårt beste med de pengene vi har, sier Edvardsen, med et ørlite spark til Ap-styrte Nedre Eiker.

Mens den konkurstruede naboen slår Drammen på Ufs liste, plasserer Edvardsens kostratall dem bak. Han mener også at Drammen leverer resultater - over tid.

- Ser du på grunnskolepoeng i tiendeklasse, ligger Drammen over snittet i Buskerud, og har en økende trend. Når det gjelder Pisa-tester svinger vi litt fra år til år, men den lange trenden er på vei oppover der også, slår han fast.

 

- Bekymringsfullt

Det var NRK som omtalte Utdanningsforbundets tabell over forskjellene i Skole-Norge. Organisasjonen har tatt såkalt «korrigerte brutto driftsutgifter» og delt dem på antall elever i kommunene. Utgiftene omfatter all undervisning i grunnskolen, og viser svært konkret kommunenes ressursbruk. «Ryggsekkprinsippet» gjør at pengene følger eleven.

Hvorvidt Eikerbygda kommer foran eller bak, er et fikenblad som ikke imponerer Schie.

- Vi er flinke på effektivisering, men jeg synes det e bekymringsfullt å stadig kutte i skolebudsjettet. Jeg får signaler fra lærere om at skolene ikke har penger til vikarer, og det siste jeg hørte fra noen foreldre var at elevene ikke fikk hver sin bok da de byttet norskopplegg. Rektor hadde ikke råd, sier Schie.

Hun karakteriserer sisteplassen som oppsiktsvekkende for en kommune som vil skape «Norges beste skole».

- Det er spesielt at Høyre er så lite ambisiøse på dette feltet, sier Nicoline Bjerge Schie.

 

- Gode resultater

Fjeld Edvardsen spør seg om Drammens satsing på videreutdanning av lærere og skoleledere synes i UDFs tall. Etter- og videreutdanning ligger utenfor, bekrefter utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, som viser til at Drammenskolen får til mye med eksisterende midler.

- Hvert år bruker vi 10 millioner til utviklingsbasen, og vi satser målbevisst på lærernes og skoleledernes kompetanse. Den nasjonale IKT-planen 2.0, er hentet fra Drammen. Samtidig leverer vi gode resultater, har fornøyde arbeidstakere, elever og foresatte, sier han.

Han synes debatten gjennomføres på feil premisser, fordi internasjonal forskning viser få eller ingen årsakssammenhenger mellom skoleutgifter/lærernormering og elevresultater.

- Det er veldig positivt at Drammen satser på et etterutdanningsløft, men når man samtidig kutter det i det ordinære skolebudsjettet er det svært utfordrende både for lærere og skoleledere å drive skole, svarer Bitten Blomholt i Utdanningsforbundet.

«Ryggsekk»-prinsippet gjør at små klasser aldri vil kunne forsvares økonomisk overfor kommunekassa, slik hun ser det.

- Hvorfor er ikke du som skolepolitiker like ivrig som lærerne på å få mer penger til skolen?

- Jeg er enig i at det over tid gir god samfunnsøkonomisk avkastning å investere i skole. Men jeg tror ikke det er formålstjenlig å være utålmodig. Da argumenterer jeg heller godt for hva vi får til, og ser på mulighetene som kommer, kanskje allerede i statsbudsjettet, sier Dag Fjeld Edvardsen.

katrine.strom@dagsavisen.no