Møt Godset-supporter Frode før Ælv Classico

- Innimellom har du rett og slett ikke noe valg.

Jeg har en bekjennelse å komme med. Midt på 80-tallet, da jeg var rundt 11-12 år, ble jeg dratt med på fotballkamper av stefaren min. Nei, vi dro ikke på Marienlyst for å se Godset, men til Nedre Eiker Stadion. Stefaren min jobbet nemlig i samme firma som Arnt Kortgaard, så han mente vi var nødt til å dra dit for å se på. Jeg har i ettertid, når jeg endelig forsto hva jeg faktisk ble eksponert for, bedt om grundig forklaring og uforbeholden beklagelse fra stefaren min – og fått det. Til hans forsvar bør det nevnes at han er nordlending og antakelig ikke visste bedre.

For hva er det egentlig dette tettstedet en drøy mil vest for oss har å vise til som ikke vi i Drammen gjør mye bedre? Vel har de hatt en statsminister fra bygda, men Lars Korvalds sentrumsregjering rykka ned i -73, etter kun et snaut år. Akkurat som fotballaget deres pleier, med andre ord.

LES OGSÅ: – De siste ti årene har unionistene brukt mer tid på å hate Mjønda’rn enn å elske sitt eget lag

At Wikipedia-siden til 3050 ikke en gang har et eget punkt som heter «Meritter», sier alt om styrkeforholdet klubbene imellom (Nå skal det sies at de har tre cuptitler fra 30-tallet, en tid hvor brune trøyer heller ikke den gang var forbundet med noe positivt). Det er nesten ufint stor forskjell. Feige lag. Rått parti. Slik det også er på tribunen. Godsetunionen er blant landets største og beste supportergrupperinger, med en nærmere 30 år lang tradisjon for tribunekultur. Et ord de så vidt klarer å stave på Isachsen Stadion.

Godset har fått en bra start på årets sesong og kampen mot Brann i Bergen tegnet konturene av et lag igjen, med en fin miks av rutine og ungt talent som står sammen og kjemper for hverandre. Yacouba Sylla tilfører laget en energi og ro vi har manglet en stund. 18-åringen Johan Hove ser ut som han ikke har gjort annet enn å spille fotball på øverste nivå og i Eliteseriedebuten viste Nico Mickelson at han er et talent vi kan å få mye glede av.

Der bortekampen i Bergen ble en forsvarskamp, forventer jeg nå at Godset slipper seg løs på hjemmebane og kjører over 3050 med tempo, entusiasme og offensiv angrepsfotball som får publikum på beina. Det er på tide å gjenvinne Fort Marienlyst igjen, gjøre det til et sted motstanderne gruer seg til å spille. Hvilken anledning passer vel bedre å markere det på enn et lokalderby? Som Godsets mediesjef Magne Jordan Nilsen skrev: «Dette er vår by, vårt lag, vårt Marienlyst. Dette er vårt ansvar. Alle blå hjerter må mobilisere for å gjenskape den kollektive kraften og lidenskapen…»

Vi vet allerede hvordan bortelaget vil spille. Det blir dødballer, kælking og mæling med pasninger hvor ballen kommer ned med snø på.

Hver eneste vår blir tusenvis av ungdommer konfirmert. Og med det tusenvis av sammenkomster hvor de ytterste grenene av slekter møtes. Enhver slekt har en slitsom tremenning, han som snakker litt høyere enn alle andre, forsyner seg grådig av bufféen og har en ustoppelig trang til å fortelle dårlige vitser han ler mest av selv. Du slipper heldigvis å forholde deg til ham i det daglige, det kan gå år mellom hver gang dere sees, men innimellom har du rett og slett ikke noe valg. Du er nødt til å invitere ham, for du vil ikke få fred om du lar være.

3050 er en sånn tremenning. Og på fredag kommer de til oss, selv om vi helst skulle ønske vi slapp. Men når vi nå en gang er nødt til å ha dem på besøk, er det vår plikt å gjøre oppholdet deres så surt og utrivelig som mulig og sende dem slukøret hjem med halen mellom beina. Og håpe det blir lenge til neste gang vi sees hjemme hos oss.