Hjelper nye drammensere

Menighetshuset til den katolske St. Laurentius-kirken er lett kaotisk, den er under ombygging. En sogneprest og en kapellan skal få presteboliger i en ny etasje, og et nytt klokketårn skal på plass. På tross av vanskelig adkomst, henvender mange seg hit, til alle døgnets tider. Er det utenom kontortid, ringer presten ofte Trond Aaring. Da kan mye løses.Aaring leder nemlig lokalavdelingen til kirkens hjelpe- og bistandsorganisasjon, Caritas.

Spør aldri om tro

– Vi er det kirkesamfunnet som har hatt størst tilflytning fra andre land. Ikke alle som kommer hit, vet hva de går til, ikke minst det å finne fram i det norske samfunnet, og komme i kontakt med nødvendige instanser for helse eller jobb, sier Aaring.

I april åpnet hans stab faste dager for informasjon og norskkurs, der de veileder nye nordmenn om både retter og plikter.

– Vi spør aldri om trostilhørighet. Hit kommer muslimer, agnostikere og pinsevenner, sier han.

De utreder også et samarbeid med Kirkens bymisjon for å tilby bedre hjelp til romfolk, og Aaring holder på å sette seg inn i den aktuelle tematikken. Mange av dem har russisk-ortodoks eller katolsk tro, og søker mot kirken.

– Vi føler det ligger under våre oppgaver å hjelpe dem.

Arbeidskrim

– Hva ber de om?

– Først og fremst tak over hodet. Det ser ikke akkurat hyggelig ut å bo ute nå, sier Aarring og nikker mot regnet som øser ned utenfor.

De har ikke lov å tilby overnatting i lokalene, men en annen gruppe øst-europeere kan de innimellom gi en hånd.

– Mange arbeidere blir utnyttet og bor på rom som tilhører jobben. Tar de opp et problem, kan de oppleve å bli kastet ut på dagen, forteller Aaring.

I prekære situasjoner har et par netter på en sofa hos en landsmann kunnet gjøre en forskjell.

– Kontaktnettet er viktig.