Annonse
Foto: MIMSY MØLLER

Fjellets formidler

– Det Stavanger Aftenblads anmelder forleden kalte et «standardverk» om nordmenns forhold til fjellet, handler om hvorledes fjellet fra 1800-tallet og fram til i dag er blitt en sentral del av norsk identitet, og om de menneskene som gjorde at det ble slik: Malere, fotografer, geologer, ingeniører, vandrere og klatrere.

Annonse
Lokale nyheter

Hvem: Rune Slagstad (72)

Hva: Forfatter, sosiolog og idéhistoriker ved Institutt for samfunnsforskning

Hvorfor: Kommer til Kulturkveld på Drammens museum onsdag

 

Hva skal du snakke om i foredraget «Sporten som kunst og religion»?

– Sporten som et fenomen med ekspanderende plass i vårt offentlige liv, et religionslignende samfunnsfenomen som forener det kultiske-rituelle med det estetiske og det kommersielle.

Har du med noen Drammens-ting i foredraget?

– Ja, to sitater fra to drammensere: Tor Bomann-Larsen og Trond Berg Eriksen

Og kan du fortelle om boken din «Da fjellet ble dannet»?

– Det Stavanger Aftenblads anmelder forleden kalte et «standardverk» om nordmenns forhold til fjellet, handler om hvorledes fjellet fra 1800-tallet og fram til i dag er blitt en sentral del av norsk identitet, og om de menneskene som gjorde at det ble slik: Malere, fotografer, geologer, ingeniører, vandrere og klatrere.

Hva motiverte deg til å lage boka?

– I 2008 utga jeg (Sporten) – en idéhistorisk studie. Min forlegger mente at kapitlene om «Kartleggerne og deres landskap» og «Fjellsport» (200 av bokens 850 sider) var «blant de fineste som er skrevet om fjellets erobring i Norge», og at disse tekstene hadde vært «underkommunisert overfor det bredere publikum». Jeg forsynte utgivelsen med en ny innledning, og forlaget tilførte et omfattende og vakkert illustrasjonsmateriale; maleri, tegninger, foto og kart.

Aftenpostens anmelder mener at lite eller ingenting er nyskrevet i denne boka, mens forlaget sier at initiativet kom fra dem og er en videreutvikling og fornyelse av tidligere utgivelser som fortjener å nå ut til et bredere publikum. Hva er din kommentar til dette?

– Aftenpostens anmelder er åpenbart fortsatt ikke kommet over at jeg for noen år siden tok ham i historisk fusk (jf. R. Slagstad, «Tilløp til offentlighet», Pax 2015, s. 742).

Kunsten har en sentral plass i det du skriver, kan du utdype dette?

– Gjennom malerkunsten fikk vi et nytt syn på den ytre natur og etter hvert også menneskets natur. De romantiske landskapsmalerne ga med I.C. Dahl og Friedrich utover 1800-tallet et nytt, temmet syn på fjellet. En postromantisk estetiker som Edvard Munch tematiserte ikke bare sinnet og dets melankoli, men også kroppens og dens livgivende kraft.

Sissel Hoffengh i Dagsavisen spurte deg i 2015 om debattklimaet i Norge har blitt bedre, og du svarte: – Både og. Debatten har forskjøvet seg over i sosiale medier, og der er ikke jeg aktiv. Men det er blitt mye mer debatt nå enn det var for 20–30 år tilbake, ettersom det er blitt flere arenaer å bedrive debatt på nå. Hva sier du nå, i 2018?

– Det er et demokratisk problem at politikerne i økende grad synes å være frakoblet den faglig reflekterende offentlighet. Politikerne abdiserer for politikkutformende doldisbyråkrater, særlig tydelig innen helsefeltet med et ekspanderende sjikt av direktører, også kalt «foretaksadelen».

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Thomas Manns «Trollfjellet».

Hva gjør deg lykkelig?

– En skitur i Nordmarka.

Hvem er din barndomshelt?

– Albert Schweitzer.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drikker sjampis med Anine, dog uten østers.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg gikk glipp av embetsmannsstaten på 1800-tallet.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Mot oljeboring i Barentshavet.

Er det noe du angrer på?

– At jeg ikke jobbet mer da barna var små.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Anne-Sophie Mutter, forutsatt at hun har med seg sin Stradivarius.

 

Annonse